Elia var en profet som fortalte folket det Gud sa. En gang regnet det ikke på lenge. Gud viste Elia en bekk der han kunne drikke. Ravner kom med mat. Men til slutt tørket bekken inn.
Da møtte Elia en kvinne som nesten ikke hadde mat igjen til seg og sønnen sin. Likevel bakte hun brød til ham. Gud sørget for at melet og oljen ikke tok slutt.
Senere måtte Elia flykte fra en dronning som ville ham vondt. Han la seg under en busk, redd og utslitt. En engel vekket ham. Der sto brød og vann! Elia spiste, drakk og hvilte. Så fikk han krefter til å gå videre.
På et fjell kom en sterk storm, jordskjelv og ild. Etterpå ble det stille. Elia dekket ansiktet med kappen og lyttet til Gud. Han fikk nye oppgaver og senere en hjelper. Elia trengte både Gud, mat, hvile og noen å være sammen med.
Gud ba Jona dra til byen Ninive. Menneskene der gjorde mye vondt, og Jona skulle advare dem. Men Jona gikk om bord i et skip som seilte den andre veien!
På havet kom en voldsom storm. Sjøfolkene klarte ikke å ro i land. Til slutt ble Jona kastet i sjøen. Da stilnet stormen. Gud sendte en stor fisk som slukte ham. Inne i fisken ba Jona til Gud. Etter tre dager og tre netter kom han ut på land igjen.
Gud ba ham dra til Ninive på nytt. Denne gangen gikk Jona. Folket lyttet, ba til Gud og sluttet med det onde. Gud lot dem begynne på nytt.
Men Jona ble sint! Han satt utenfor byen, i skyggen av en plante. Da planten visnet, klaget han. Gud minnet ham om alle som bodde i byen. Jona brydde seg om planten. Skulle ikke Gud da bry seg om alle menneskene og dyrene i Ninive?
Ester var dronning. Men nå måtte hun gjøre noe farlig. En mektig mann planla å drepe jødene, folket hennes. Ester måtte be kongen om hjelp.
Hun kunne ikke bare gå inn til ham. Selv dronningen måtte vente på å bli kalt inn. Hvis hun kom likevel, måtte kongen velge å ta imot henne. Ester ba folket sitt om å faste sammen med henne før hun gikk. De skulle la være å spise og drikke en tid.
Den tredje dagen tok hun på seg dronningklærne og stilte seg i slottsgården. Kongen fikk øye på henne. Han rakte gullstaven mot henne. Nå fikk hun komme fram!
Ester inviterte kongen og mannen som truet folket, til fest. Ved den andre festen fortalte hun sannheten: Både hun og folket hennes var i fare. Hun ba kongen redde dem. Senere ba hun om hjelp en gang til. Folket fikk lov til å forsvare seg. Ester hadde brukt stemmen sin til å hjelpe dem.
