Gud hadde skapt himmelen og jorden, planter og dyr. Så skapte han menneskene i sitt bilde. Han velsignet dem og ga dem en oppgave: De skulle ta vare på livet på jorden.
Adam fikk bo i en hage som het Eden. Der ga han dyrene navn og stelte hagen. Men han manglet noen å være sammen med. Gud ville ikke at Adam skulle være alene. Han skapte Eva. Nå hadde de hverandre.
I hagen var det mange frukttrær. Gud hadde sagt at de kunne spise av dem, bortsett fra ett. Men slangen lurte Eva. Hun tok av frukten og spiste. Så ga hun til Adam, og han spiste også.
Etterpå gjemte de seg. Da Gud ropte på dem, var de redde. Adam skyldte på Eva, og Eva skyldte på slangen. De måtte forlate hagen. Livet utenfor ble vanskeligere. Men Gud tok fortsatt vare på dem. Før de gikk, laget han klær til dem.
Snakk sammen
Adam og Eva gjemte seg. Hva kan hjelpe oss å si sannheten når vi har gjort noe galt?
Eva var i hagen da slangen snakket til henne. Gud hadde gitt henne og Adam mye godt å spise. Bare frukten fra ett tre skulle de la være å spise. Men slangen ville få Eva til å tvile på Gud.
«Spis av frukten, så kan dere bli som Gud», lokket den. Eva tok en bit. Så ga hun til Adam, og han spiste også. De hadde gjort det Gud hadde sagt at de ikke skulle gjøre. Nå gjemte de seg mellom trærne.
Da Gud spurte Eva hva som hadde skjedd, svarte hun: «Slangen lurte meg.» Slangen hadde løyet. Likevel hadde både Adam og Eva selv valgt å spise.
Kirken lærer at djevelen sto bak denne løgnen. Han ville vende menneskene bort fra Gud. Slanger ute i naturen er ikke onde av den grunn. De er dyr som Gud har skapt.
Snakk sammen
Hvem kan du spørre når du lurer på om noen snakker sant?
Til den voksne
Leses sammen med 1 Mos 3. Den katolske kirkes katekisme 390–391 og 396–397 skiller fortellingens billedspråk fra sannheten om menneskets frie ulydighet og ser djevelens fristelse bak den forførende stemmen. Dette er ikke en lære om at slanger som dyreart er onde. Dyrene er del av Guds gode skaperverk, jf. 1 Mos 1,24–25.
Noah skulle bygge en kjempestor båt. Gud hadde bedt ham om det. Det skulle komme en stor flom, og båten skulle ha plass til familien hans, dyrene og maten de trengte. Denne båten kaller vi arken.
Rundt Noah gjorde menneskene hverandre mye vondt. Noah ville høre på Gud. Han bygde arken slik Gud hadde sagt. Da alt var klart, gikk familien om bord. Dyrene kom også inn. Så steg vannet. Arken løftet seg fra bakken og fløt!
Lenge var det vann overalt. Noah sendte ut fugler for å finne ut om det var blitt tørt. Først kom duen tilbake uten å ha funnet et sted å hvile. Senere kom den med et friskt blad fra et oliventre. Nå vokste noe over vannet igjen!
Til slutt kunne alle gå ut. Noah takket Gud. Gud lovet at en slik flom aldri mer skulle ødelegge alt liv på jorden. Regnbuen ble tegnet på løftet. Det gjaldt menneskene og alle dyrene også.
Snakk sammen
Hva hadde duen med seg tilbake? Hva minner regnbuen oss om?
«Reis fra hjemmet ditt», sa Gud til Abraham. «Jeg skal vise deg et nytt land.» Abraham var blitt gammel. Likevel dro han av sted med Sara, kona si, og nevøen Lot. I landet Kanaan bodde de i telt.
Abraham stolte på Gud, men noen ganger ble han redd. En gang ba han Sara si at hun var søsteren hans. Han ville skjule at hun var kona hans for å beskytte seg selv. Det gikk ut over andre.
Gud hadde lovet Abraham en stor familie. Men han og Sara hadde ingen barn. En kveld ba Gud ham se opp på stjernene. Så mange skulle barna og barnebarna hans bli! Abraham trodde på Guds løfte.
Årene gikk. Så kom tre gjester til teltet. Abraham ga dem mat og et sted å hvile. De hadde en nyhet: Sara skulle få en sønn! Senere ble Isak født. Gjennom Abraham ville Gud gi sin velsignelse til familier over hele jorden.
Sara sto ved teltåpningen og lyttet. Tre gjester var kommet på besøk. Abraham hadde bedt henne bake brød til dem. Nå snakket de om noe helt utrolig: Sara skulle få en sønn!
Sara og Abraham hadde ønsket seg barn i mange år. Nå var begge gamle. Hvordan kunne hun bli mamma? Sara lo stille for seg selv.
Men Gud visste at hun lo. Ingenting var umulig for ham. Sara ble redd og sa at hun ikke hadde ledd. Det var vanskelig å tro på noe hun hadde ventet så lenge på.
Så skjedde det Gud hadde lovet. Sara fikk en liten gutt. Han fikk navnet Isak. Hun kunne holde ham inntil seg og gi ham melk. Nå lo hun av glede! Hun ville at andre skulle glede seg sammen med henne. Gud hadde holdt løftet sitt.
Snakk sammen
Hvordan tror du Sara hadde det da hun endelig holdt Isak i armene?
Isak var sønnen til Abraham og Sara. De var gamle da de fikk ham, og de var så glade! Da Isak ble voksen, giftet han seg med Rebekka. Han elsket henne.
De ønsket seg barn. Isak ba til Gud, og senere fikk de tvillingguttene Esau og Jakob. Esau likte å jakte. Jakob likte å være ved teltene. Foreldrene hadde hver sin favoritt, og det skapte vanskeligheter i familien.
Isak hadde mange dyr. Både dyrene og menneskene trengte vann. Men andre kranglet med ham om brønnene. Hva skulle han gjøre? Isak flyttet videre og lot folkene sine grave en ny brønn.
To ganger ble det krangel. Ved den tredje brønnen fikk de være i fred. Nå hadde Gud gitt dem plass! Senere kom en konge for å slutte fred med Isak. Isak ga gjestene mat. De spiste sammen, og gjestene reiste hjem i fred.
«Kan jeg få litt vann?» spurte en fremmed mann. Rebekka senket krukken fra skulderen og lot ham drikke. Så så hun kamelene hans. De måtte også være tørste! Hun hentet mer vann, helt til alle hadde drukket.
Mannen var Abrahams tjener. Han lette etter en kone til Isak og hadde bedt Gud om hjelp. Nå ble han med hjem til Rebekkas familie. Ville hun reise med ham? Rebekka svarte ja. Senere giftet hun seg med Isak.
De fikk tvillingene Esau og Jakob. Isak var særlig glad i Esau. Rebekka foretrakk Jakob. Det gjorde livet vanskelig for guttene.
Da Isak ble gammel og ikke lenger kunne se, hjalp Rebekka Jakob med å late som han var Esau. Slik fikk Jakob velsignelsen som faren ville gi broren. Esau ble rasende. Rebekka måtte sende Jakob bort for at han skulle være trygg. Hun hadde vært så hjelpsom ved brønnen. Nå hadde hun gjort noe galt som skilte familien fra hverandre.
Snakk sammen
Hvordan hjalp Rebekka mannen ved brønnen? Hvorfor ble Esau sint senere i fortellingen?
Jakob hadde lurt faren sin og fått velsignelsen som var ment for broren Esau. Esau ble så sint at Jakob måtte reise bort. En natt sov Jakob ute med en stein som pute.
Da drømte han om en stige helt opp til himmelen. Engler gikk opp og ned. Gud lovet å være med ham og føre ham hjem igjen. Da Jakob våknet, kalte han stedet Betel.
Jakob bodde lenge hos onkelen Laban. Han giftet seg med Lea og Rakel og fikk en stor familie. Da han endelig skulle hjem, var han redd. Var Esau fortsatt sint? Jakob ba Gud om hjelp. En natt kjempet han med en gåtefull mann og ba om velsignelse. Han fikk et nytt navn: Israel.
Så kom Esau. Jakob gikk fram og bøyde seg for broren. Men Esau løp imot ham og la armene rundt ham. Begge gråt. Etter alle disse årene kunne brødrene endelig møtes igjen.
Snakk sammen
Hvordan tror du Jakob hadde det før og etter at han møtte Esau?
Rakel passet sauene til faren sin. En dag kom hun til brønnen for å gi dem vann. Der sto en mann som het Jakob. Han hadde reist langt og var i slekt med henne. Jakob hjalp henne med sauene. Rakel løp hjem og fortalte faren om ham.
Jakob ble glad i Rakel. Han arbeidet for faren hennes i sju år for å få gifte seg med henne. Men faren lurte ham og lot ham først gifte seg med storesøsteren Lea. Senere giftet han seg med Rakel også. Noen familier levde slik den gangen. Det ble vanskelig for de to søstrene.
Rakel ønsket seg barn. Hun ble lei seg og misunnelig når Lea fikk barn og hun ikke fikk det. Gud hørte Rakel. Til slutt fikk hun sønnen Josef.
Senere, på en lang reise, fikk Rakel enda en gutt. Han het Benjamin. Rakel døde da han ble født. Jakob gravla henne ved veien til Betlehem.
Snakk sammen
Hva arbeidet Rakel med da hun møtte Jakob?
Til den voksne
Fortellingen beskriver flerkoneri og rivalisering i en gammel familieordning; dette er ikke Kirkens ekteskapsideal. Rakels verdi avhenger ikke av at hun får barn. Slutten forteller varsomt om hennes død. Et barn som spør videre, trenger et sant og rolig svar tilpasset egne erfaringer med sorg.
Lea hadde en lillesøster som het Rakel. En mann som het Jakob kom til familien deres. Han ble glad i Rakel. Men faren til søstrene lurte ham, og Jakob giftet seg med Lea først.
Senere giftet Jakob seg også med Rakel. Han elsket Rakel mer enn Lea. Det gjorde vondt for Lea. Gud så henne, også når hun følte seg lite elsket.
Lea fikk barn. Da den første gutten, Ruben, ble født, håpet hun at Jakob ville bli mer glad i henne. Hun fikk flere sønner. Da Juda ble født, ville hun takke Gud. Lea fikk også en datter som het Dina.
Søstrene kranglet og lengtet etter å bli elsket. Men Gud hadde ikke glemt Lea. Sønnen Juda fikk en viktig plass i familien. Mange, mange år senere ble Jesus født i slekten hans.
Snakk sammen
Hvordan kan vi vise noen som føler seg utenfor, at vi er glade for å ha dem med?
Josef hadde fått en fin kjortel av faren sin. Brødrene var misunnelige. Da Josef fortalte drømmer der de bøyde seg for ham, ble de enda sintere. En dag solgte de ham. Josef ble ført langt hjemmefra, til Egypt.
Der måtte han arbeide som slave. Senere havnet han i fengsel, selv om han ikke hadde gjort det han ble beskyldt for. Men Gud glemte ham ikke.
En dag hadde kongen i Egypt rare drømmer. Gud hjalp Josef å forstå dem: Først skulle det komme sju år med mye mat, så sju år med sult. Josef foreslo å lagre korn. Kongen ga ham ansvaret.
Da sulten kom, reiste brødrene til Egypt for å kjøpe mat. De visste ikke hvem Josef var. Senere fortalte han det. Han gråt og omfavnet dem. «Dere ville gjøre meg vondt», sa han, «men Gud har vendt det til noe godt.» Nå kunne Josef gi familien mat og hjelpe dem å bo nær ham.
Moses passet sauer da han så noe rart: En busk brant, men ble ikke brent opp! Fra busken ropte Gud på ham. Moses skulle tilbake til Egypt. Der måtte folket hans arbeide som slaver.
«Jeg har sett hvor vondt de har det», sa Gud. Nå skulle Moses føre dem ut. Moses syntes oppgaven var altfor stor. Men Gud lovet å være med ham.
Gud reddet folket. De kom gjennom havet på tørr grunn! På den andre siden tok Mirjam, søsteren til Moses, fram håndtrommen sin. Flere kvinner fulgte henne. De trommet, danset og sang for å takke Gud. Mirjam hjalp folket å huske hvem som hadde reddet dem.
Så gikk reisen videre gjennom ørkenen. På fjellet Sinai fikk Moses to steintavler med De ti bud. Gud lærte folket hvordan de skulle leve sammen: snakke sant, ta vare på hverandre og la være å stjele. Moses hjalp folket å følge Guds bud. Ved havet hadde Mirjam ledet kvinnene i takkesangen.
Snakk sammen
Hva tror du Mirjam ville takke Gud for? Hva vil du takke for?
Moses hadde fått en stor oppgave fra Gud. Men han syntes det var vanskelig å snakke. Da lot Gud broren Aron hjelpe ham. Aron hørte hva Moses fortalte, og ga ordene videre til folket.
Sammen gikk brødrene til kongen i Egypt. «La folket vårt dra!» sa de. Aron hjalp Moses senere også. En gang ble Moses så sliten at han ikke klarte å holde armene oppe. Da sto Aron på den ene siden og en annen hjelper på den andre. De støttet ham.
Aron ble prest og skulle tjene Gud ved det hellige teltet. På brystet bar han tolv steiner med navnene på Israels stammer. Slik bar han folkets navn nær hjertet.
Men Aron gjorde også noe galt. Mens Moses var oppe på fjellet, laget han en gullkalv som folket tilba. De skulle ha holdt seg til Gud. Aron og sønnene fikk også ord fra Gud til å velsigne folket og be om hans hjelp og fred.
Snakk sammen
Hvordan hjalp Aron Moses? Når kan vi hjelpe hverandre?
Til den voksne
Arons prestetjeneste hører til den gamle pakt. Kirken ser den som en forberedelse til prestetjenesten i den nye pakt, som har sin fullendelse i Kristus (KKK 1539–1544). Kortet nevner gullkalven for å unngå et feilfritt helteportrett. Avslutningen gjenforteller innholdet i velsignelsen; den er ikke en ny ordlyd for den liturgiske bønnen.
Moses var død. Nå skulle Josva lede folket videre. Han hadde vært Moses' hjelper, men dette var en stor oppgave! Foran dem lå Jordanelven. På den andre siden lå landet de skulle til.
«Vær modig», sa Gud. «Jeg skal være med deg.» Josva skulle huske det Gud hadde lært folket. Han ba alle pakke mat og gjøre seg klare til reisen.
Prestene gikk først med Paktens ark, den hellige kisten. Da de gikk ut i elven, stanset vannet som kom ovenfra. Alle kunne gå over på tørr grunn. Josva førte folket inn i landet. Der ventet både et nytt hjem og vanskelige kamper.
Mange år senere samlet Josva folket igjen. Han minnet dem om alt Gud hadde gjort. Ville de følge Gud? Josva hadde bestemt seg: Han og familien hans ville tjene Herren.
Snakk sammen
Hvem kan hjelpe deg når du skal gjøre noe nytt som virker vanskelig?
Til den voksne
Josvas bok inneholder krevende krigs- og erobringstekster. Dette barnekortet følger kallet, overgangen over Jordan og paktsfornyelsen, samtidig som det nevner at fortellingen også rommer kamper. Tekstene gir ikke barn eller voksne rett til å skade andre i Guds navn. Løftet om landet tilhører den bibelske frelseshistorien og er ikke et kart over dagens politiske grenser.
Under en palme satt Debora og lyttet. Mennesker kom til henne med vanskelige spørsmål og krangler de trengte hjelp til å løse. Debora var dommer. Hun var også profet og ga Guds ord videre.
Folket hadde det vondt. En mektig konge og hæren hans bestemte over dem. De ropte til Gud om hjelp. Debora ba en mann som het Barak, samle folk og møte hæren som truet dem.
«Jeg går hvis du blir med», sa Barak. Debora svarte at hun ville følge ham. Hun ble med da det ble farlig, og oppmuntret ham. Gud hjalp folket til å bli fri.
Etterpå sang Debora og Barak til Gud. De takket for hjelpen og husket dem som hadde stilt opp. Nå fikk landet fred i mange år. Debora hadde lyttet, talt og gått sammen med dem som trengte henne.
Snakk sammen
Barak ville ha Debora med seg. Hvem liker du å ha med når du trenger mot?
Til den voksne
Debora er uttrykkelig både profet og dommer i Dom 4. Dette er en annen Debora enn Rebekkas amme i 1 Mos 35. Dommerboken rommer voldelige hendelser fra en gammel krigstid. Her ligger vekten på hennes ansvar, profetiske kall og støtte til Barak. Fortellingen er ingen oppfordring til å bruke vold i religiøse konflikter i dag.
Noomi skulle reise hjem til Betlehem. Hun var lei seg. Både mannen hennes og de to sønnene var døde. Rut, som hadde vært gift med den ene sønnen, hadde også mistet en hun var glad i.
Noomi sa at Rut kunne bli hos sin egen familie. Men Rut ville være med. «Dit du går, vil jeg gå», sa hun. «Din Gud skal være min Gud.» Sammen gikk de til Betlehem.
De trengte mat. Rut gikk ut på åkrene og plukket kornaks som lå igjen etter innhøstingen. Boas, som eide åkeren, lot henne spise med arbeidsfolkene. Han sørget også for at hun fikk ekstra korn. Rut tok maten med hjem til Noomi.
Senere giftet Rut og Boas seg. De fikk en gutt som het Obed. Noomi holdt ham på fanget og hjalp til med å passe ham. Nå var det et lite barn i huset! Obed ble senere bestefaren til kong David.
Snakk sammen
Hva gjorde Rut for at Noomi ikke skulle være alene?
Hanna ønsket seg et barn. Hun hadde ventet lenge, og noen sa stygge ting til henne fordi hun ikke hadde barn. Hanna ble så lei seg at hun gråt og ikke klarte å spise.
En dag gikk hun for å be. Leppene hennes beveget seg, men ingen hørte stemmen. Presten Eli forsto først ikke hva hun gjorde. «Jeg er så fortvilet», forklarte Hanna. «Jeg forteller Gud det jeg har på hjertet.» Da lyttet Eli og ønsket henne fred.
Senere fikk Hanna en sønn. Hun kalte ham Samuel og passet på ham mens han var liten. Hun hadde lovet at han skulle få tjene Gud. Da han var større, fulgte hun ham til Eli. Der fikk Samuel lære og hjelpe til.
Hanna kom på besøk. Hvert år laget hun en liten kappe til gutten sin. Hun takket Gud, som hadde hørt henne også da hun ba helt stille.
Snakk sammen
Hva vil du fortelle Gud? Du kan si det høyt eller helt stille.
Til den voksne
Hanna, Samuels mor, er en annen person enn profetinnen Anna som møter Jesusbarnet i Luk 2. Helligdommen i Sjilo er heller ikke Salomos senere tempel i Jerusalem. Hannas bønn er ikke en oppskrift som lover barn til alle som ber. Samuels tjeneste følger denne fortellingens særlige kall; barn trenger ikke forlate hjemmet for å høre til hos Gud.
«Samuel!» Gutten hørte noen rope på ham om natten. Han sto opp og løp til presten Eli. «Her er jeg!» Men Eli hadde ikke ropt. Samuel gikk og la seg igjen.
Så skjedde det en gang til. Og enda en gang! Da forsto Eli at det var Gud som kalte. Han lærte Samuel hva han skulle svare. Neste gang sa Samuel: «Tal, Herre. Jeg lytter.»
Det Gud fortalte, var vanskelig å si videre. I Elis familie var det noen som hadde gjort andre mye vondt. Samuel var redd for å fortelle det. Likevel sa han sannheten til Eli. Da Samuel ble voksen, ga han Guds ord videre til folket. Han ble kalt en profet.
En dag skulle Samuel finne den Gud hadde valgt til konge. Først så han på de store, sterke brødrene. Men Gud så hjertet. Den yngste gutten, David, ble hentet fra sauene. Det var ham Gud hadde valgt.
Snakk sammen
Hvem hjalp Samuel med å forstå hvem som ropte? Hvem kan hjelpe oss når vi lurer på noe om Gud?
David passet farens sauer. Han var den yngste av brødrene og kunne spille på et instrument med strenger. En dag kom profeten Samuel hjem til familien. Han lette etter den Gud hadde valgt til konge.
David var ute hos sauene og måtte hentes. Gud så mer enn hvem som var størst og sterkest. Han så hjertet. Samuel helte olje på Davids hode som tegn på at Gud hadde valgt ham.
Senere truet den store krigeren Goliat folket. Mange var redde. David tok med seg slyngen sin og fem glatte steiner fra bekken. Han stolte på Guds hjelp. Med en stein fra slyngen vant han over Goliat.
David ble konge, men han gjorde også alvorlige ting som skadet andre. Profeten Natan hjalp ham å forstå det. David innrømmet at han hadde syndet, og fikk høre at Gud tilga ham. Også kongen trengte hjelp til å si sannheten og begynne på nytt.
Salomo var blitt konge etter faren David. Nå skulle han passe på et helt folk! Han måtte lytte til mennesker og finne ut hva som var rett. Hvordan skulle han klare det?
En natt møtte Gud ham i en drøm. Salomo fikk be om det han ønsket seg. Han ba om hjelp til å lytte og forstå, så han kunne være en god konge. Gud var glad for at han ba om dette. Han ga Salomo visdom.
Salomo bygde et tempel i Jerusalem. Da det var ferdig, ba han til Gud. Han visste at Gud var større enn huset de hadde bygd. Han ba Gud høre alle som kom for å be, også mennesker fra andre land.
Men senere gjorde Salomo noe galt. Han begynte å vende seg til andre guder. Selv om han hadde fått visdom, fulgte han ikke alltid Gud. Han trengte å bruke det han hadde lært, til å velge det gode.
Snakk sammen
Hva ville du ha bedt Gud om hjelp til hvis du skulle passe på mange mennesker?
Elia var en profet som fortalte folket det Gud sa. En gang regnet det ikke på lenge. Gud viste Elia en bekk der han kunne drikke. Ravner kom med mat. Men til slutt tørket bekken inn.
Da møtte Elia en kvinne som nesten ikke hadde mat igjen til seg og sønnen sin. Likevel bakte hun brød til ham. Gud sørget for at melet og oljen ikke tok slutt.
Senere måtte Elia flykte fra en dronning som ville ham vondt. Han la seg under en busk, redd og utslitt. En engel vekket ham. Der sto brød og vann! Elia spiste, drakk og hvilte. Så fikk han krefter til å gå videre.
På et fjell kom en sterk storm, jordskjelv og ild. Etterpå ble det stille. Elia dekket ansiktet med kappen og lyttet til Gud. Han fikk nye oppgaver og senere en hjelper. Elia trengte både Gud, mat, hvile og noen å være sammen med.
Snakk sammen
Hva hjalp Elia da han var sliten? Hvordan kan vi hjelpe noen som trenger hvile?
Gud ba Jona dra til byen Ninive. Menneskene der gjorde mye vondt, og Jona skulle advare dem. Men Jona gikk om bord i et skip som seilte den andre veien!
På havet kom en voldsom storm. Sjøfolkene klarte ikke å ro i land. Til slutt ble Jona kastet i sjøen. Da stilnet stormen. Gud sendte en stor fisk som slukte ham. Inne i fisken ba Jona til Gud. Etter tre dager og tre netter kom han ut på land igjen.
Gud ba ham dra til Ninive på nytt. Denne gangen gikk Jona. Folket lyttet, ba til Gud og sluttet med det onde. Gud lot dem begynne på nytt.
Men Jona ble sint! Han satt utenfor byen, i skyggen av en plante. Da planten visnet, klaget han. Gud minnet ham om alle som bodde i byen. Jona brydde seg om planten. Skulle ikke Gud da bry seg om alle menneskene og dyrene i Ninive?
Snakk sammen
Hvorfor tror du Gud ville gi menneskene i Ninive en ny sjanse?
Jesaja fikk se noe underlig. I et syn så han Gud på en høy trone. Rundt ham var engler som kalles serafer. De lovpriste Gud. Jesaja forsto at Gud var hellig. Selv hadde han sagt og gjort ting som var galt.
En seraf rørte ved leppene hans med en glo fra alteret. Jesaja fikk høre at Gud hadde tatt bort skylden hans. Så spurte Gud hvem han kunne sende. «Her er jeg. Send meg!» svarte Jesaja.
Jesaja ble profet. Det betyr at han fikk gi Guds ord videre. Han sa at folket måtte slutte å gjøre andre vondt. De skulle hjelpe dem som ble urettferdig behandlet, og passe på barn og voksne som sto alene.
Jesaja fortalte også om en fred Gud skulle gi. Tenk deg en ulv og et lam som lever sammen, og et lite barn som passer dyrene! Ingen skader hverandre. Slik beskriver Jesajas bok håpet om fred.
Snakk sammen
Hvordan ser det ut når mennesker og dyr har det trygt sammen?
Tobit var blitt blind. Før hadde han hjulpet andre med mat og klær. Nå trengte han hjelp selv. Sønnen Tobias skulle reise langt for å hente penger faren hadde satt bort.
«Husk Gud. Ta vare på moren din, og del med dem som trenger det», sa Tobit. Men Tobias kjente ikke veien. Heldigvis fikk han følge av Rafael. Tobias visste ikke at Rafael var en engel sendt av Gud.
På reisen møtte Tobias Sara. Hun hadde opplevd mye sorg. De giftet seg og ba Gud passe på dem. Rafael hjalp dem videre.
Da Tobias kom hjem, gjorde han det Rafael hadde lært ham for å hjelpe faren. Tobit kunne se igjen! Nå så han sønnen sin. Familien ville gi Rafael en stor gave som takk. Da fortalte Rafael at han var en engel. De skulle takke Gud, som hadde sendt ham.
Snakk sammen
Hvem hjalp Tobias på reisen? Hvem vil du takke for hjelp du har fått?
Til den voksne
Tobits bok hører til den katolske bibelkanon. Tobit er faren, Tobias sønnen. Sara her er en annen person enn Abrahams kone. Boken er en religiøs fortelling med visdomsord, bønn og folkelige fortellertrekk, ikke en moderne reiseskildring. De skremmende detaljene rundt Saras tidligere ekteskap er utelatt for de yngste. Helbredelsen er del av bibelfortellingen og gir ingen medisinsk oppskrift eller garanti om helbredelse til alle som ber.
Daniel bodde langt hjemmefra og arbeidet for en konge. Han gjorde en god jobb, og kongen likte ham. Men noen andre ledere var misunnelige. De ville bli kvitt ham.
De fikk kongen til å lage en lov: I tretti dager skulle ingen be til andre enn kongen. Daniel ba likevel til Gud, slik han pleide. Tre ganger om dagen knelte han ved de åpne vinduene hjemme.
Mennene oppdaget det og gikk til kongen. Kongen prøvde å redde Daniel, men klarte det ikke. Daniel ble kastet i en hule med løver.
Tidlig neste morgen skyndte kongen seg til hulen og ropte. Var Daniel i live? Fra hulen kom et svar! Gud hadde sendt en engel som lukket løvenes gap. Daniel var uskadd. Kongen fikk ham hentet opp. Daniel hadde fortsatt å be, selv da det ble farlig.
Snakk sammen
Hvordan tror du kongen hadde det da han hørte Daniel svare?
Ester var dronning. Men nå måtte hun gjøre noe farlig. En mektig mann planla å drepe jødene, folket hennes. Ester måtte be kongen om hjelp.
Hun kunne ikke bare gå inn til ham. Selv dronningen måtte vente på å bli kalt inn. Hvis hun kom likevel, måtte kongen velge å ta imot henne. Ester ba folket sitt om å faste sammen med henne før hun gikk. De skulle la være å spise og drikke en tid.
Den tredje dagen tok hun på seg dronningklærne og stilte seg i slottsgården. Kongen fikk øye på henne. Han rakte gullstaven mot henne. Nå fikk hun komme fram!
Ester inviterte kongen og mannen som truet folket, til fest. Ved den andre festen fortalte hun sannheten: Både hun og folket hennes var i fare. Hun ba kongen redde dem. Senere ba hun om hjelp en gang til. Folket fikk lov til å forsvare seg. Ester hadde brukt stemmen sin til å hjelpe dem.
Snakk sammen
Hvilken voksen kan du gå til hvis noen blir truet eller behandlet dårlig?
Job var veldig lei seg. Han hadde mistet barna sine og det han eide. Så ble han alvorlig syk. Han trodde på Gud og hadde prøvd å gjøre det gode. Hvorfor hadde alt dette hendt?
Tre venner kom. Først satt de stille hos ham. Men senere sa de at Job måtte ha gjort noe galt. «Nei», protesterte Job. Det var ikke rett å gi ham skylden.
Job fortalte Gud hvordan han hadde det. Han klaget, gråt og stilte vanskelige spørsmål. Til slutt svarte Gud. Han viste Job hvor stor og underfull verden er. Job fikk møte Gud, selv om han ikke fikk svar på alt.
Gud sa at vennene ikke hadde snakket rett om ham. Job ba for dem. Når noen er syke eller har det vondt, betyr det ikke at de har vært slemme. Vi kan sitte hos dem, lytte og være en venn. Vi trenger ikke ha svar på alt.
Snakk sammen
Hva kan vi gjøre for en venn som er veldig lei seg?
Til den voksne
Jobs bok er visdomslitteratur med en gjennomarbeidet fortelling og lange poetiske samtaler. Den gir ikke en sikker plassering av Job i Bibelens tidslinje eller en enkel forklaring på lidelsen. Sluttens velstand er ikke et løfte om at sterk nok tro gjør oss friske eller rike. Ingen nye barn kan erstatte dem som døde. Les gjerne sammen med barnet og gi plass til spørsmål uten å forklare konkrete tap som Guds straff.
Mikael er en av Guds engler. Han blir kalt en erkeengel. I Bibelen får vi høre at han passer på Guds folk og hjelper dem når det er vanskelig.
I Johannes' åpenbaring står det om Mikael og englene som kjemper mot en drage. Dragen står for det som er ondt og vil skade. Mikael og englene vinner. Det er Gud som gir dem hjelp.
På bildet har Mikael vinger, rustning og skjold. Slik vil kunstneren vise at han beskytter. Bibelen forteller ikke akkurat hvordan Mikael ser ut. Gud har skapt englene til å være hans hjelpere og budbringere.
Når vi er redde eller trenger hjelp til å gjøre det gode, kan vi be Gud om hjelp. Vi kan også be ham passe på andre.
Gabriel er en engel som kommer med beskjeder fra Gud. Han er en erkeengel. I Bibelen møter han Daniel, som trenger hjelp til å forstå det Gud har vist ham. Gabriel hjelper ham.
Senere kommer Gabriel til Maria i Nasaret. Han har en stor nyhet: Hun skal få en sønn! Barnet skal hete Jesus og være Guds Sønn. Maria lurer på hvordan det kan skje. Gabriel forteller at Den hellige ånd skal komme over henne. Maria svarer ja til Gud.
På bildet har Gabriel vinger og en bokrull. En bokrull er et langt ark som rulles sammen. Kunstneren har gitt Gabriel bokrullen for å vise at han kommer med ord fra Gud. Bibelen forteller ikke at han hadde den med seg.
Tobias skulle på en lang reise. Han kjente ikke veien. Da fikk han følge av Rafael. Han visste ikke at Rafael var en engel!
Hjemme ventet faren, Tobit. Han var blind. Rafael lærte Tobias hvordan han kunne hjelpe ham. Da Tobias kom hjem og gjorde som Rafael hadde sagt, kunne faren se igjen. Han omfavnet sønnen og takket Gud.
Familien ville gi Rafael en stor gave. Men Rafael ba dem takke Gud. Så fortalte han hvem han var: Gud hadde sendt ham for å hjelpe dem.
Rafael er en av erkeenglene. Gud har skapt englene som sine hjelpere og budbringere. På bildet har Rafael vinger og reiseklær. Kunstneren har tenkt seg Rafael slik. Bildet minner oss om at Gud sendte ham for å hjelpe Tobias.
Snakk sammen
Hvem fikk hjelp av Rafael? Hvem vil du takke for hjelpen du har fått?
Tenk deg en hage med vakre trær, frukt å spise og en elv som gir vann. Slik forteller Bibelen om hagen i Eden. Gud ga Adam en oppgave der: Han skulle stelle jorden og passe på hagen.
Gud ville ikke at Adam skulle være alene. Han skapte Eva. I hagen hadde de mat, vann, dyr og hverandre. Alt dette var gaver fra Gud.
Der sto også livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. Gud hadde sagt at de ikke skulle spise frukt fra treet til kunnskap om godt og ondt. Men Adam og Eva lyttet til slangen og spiste likevel. Etterpå gjemte de seg.
Gud kalte på dem. De måtte forlate hagen, men før de gikk, laget han klær til dem. Gud hadde ikke glemt dem. Og menneskene hadde fortsatt en jord å ta vare på.
Snakk sammen
Har du en plante eller et sted ute du kan være med på å passe på?
Til den voksne
Eden presenteres som hagen i den bibelske skapelsesfortellingen. Første Mosebok gir en litterær geografisk beskrivelse, men denne gir ikke grunnlag for å markere et sikkert, nøyaktig sted på et moderne kart. Illustrasjonen er en fortolkning, ikke en dokumentert rekonstruksjon.
Hvordan lager man plass til både en familie og mange dyr? Noah fikk beskjed fra Gud om å bygge en stor båt av tre. Båten skulle ha mange rom og tre etasjer. På siden skulle det være en dør. Båten het arken.
Noah samlet mat. Familien gikk inn, og dyr og fugler kom om bord. Så kom flommen. Vannet steg helt til den store arken fløt.
Arken var hjemmet deres lenge. Da vannet sank, stanset den på fjellene. Men de måtte vente før de kunne gå ut. En dag kom duen Noah hadde sendt av sted, tilbake med et grønt blad i nebbet!
Til slutt var jorden tørr. Gud ba dem gå ut. Nå kunne mennesker og dyr begynne på nytt. Gud ga et løfte: Aldri mer skulle en slik flom ødelegge alt liv. Regnbuen ble tegnet på løftet.
Snakk sammen
Hva måtte Noah ha med i arken for at menneskene og dyrene skulle ha det de trengte?
Til den voksne
Bildet er en kunstnerisk fremstilling av arken i 1 Mos 6–9. Bibelteksten beskriver blant annet treverk, rom, tre dekk og en sidedør. Skrogform, bygningstekniske løsninger og landskap i illustrasjonen er ikke en arkeologisk dokumentert rekonstruksjon. Bildet viser en rolig del av fortellingen uten katastrofeskrekk.
Lenge hadde arken flytt på vannet med Noah, familien og dyrene om bord. Så begynte vannet å synke. En dag stanset arken. Den hadde nådd Ararat-fjellene!
De kunne ikke gå ut ennå. Vannet måtte synke mer. Etter hvert kom flere fjelltopper til syne. Noah ventet og sendte ut fugler for å se om det fantes tørt land.
Først fant duen ikke noe sted å hvile. Senere kom den tilbake med et friskt blad fra et oliventre. Det var noe levende der ute!
Til slutt sa Gud at de kunne gå ut. Familien og dyrene forlot arken. Etter så lang tid på vannet kunne de endelig gå på jorden igjen.
Snakk sammen
Hva ville du hatt lyst til å gjøre først etter så lang tid i en båt?
Til den voksne
1 Mos 8,4 sier Ararat-fjellene, ikke en bestemt fjelltopp. Fjellet som i dag heter Ararat, er tradisjonelt knyttet til Noahs ark. Bildet er et fritt fjellandskap og viser ikke et dokumentert funnsted.
Noah, familien og dyrene var ute av arken. Vannet hadde sunket, og de kunne gå på jorden igjen. Noah bygde et alter og takket Gud.
Da ga Gud dem et løfte: Aldri mer skulle en slik flom ødelegge alt liv på jorden. Gud knyttet seg til dem med en pakt. Her betyr det at Gud gir et løfte han vil holde.
Løftet gjaldt ikke bare Noah og familien. Det gjaldt dem som skulle leve senere, og alle dyrene og fuglene også. Regnbuen i skyene ble tegnet på løftet.
Når du ser en regnbue, kan du huske Noah. Du kan også takke Gud for menneskene, dyrene og jorden vi får dele.
Snakk sammen
Hvem gjaldt Guds løfte for? Hvilke farger har du sett i en regnbue?
Til den voksne
Løftet i 1 Mos 9 gjelder at en flom aldri mer skal ødelegge alt liv; det er ikke et løfte om at lokale flommer eller andre ulykker aldri kan skje. Pakten omfatter menneskene og alle levende skapninger. Oppfordringen til å vise omsorg for skaperverket er kortets anvendelse for barna.
«Vi vil bygge en by med et tårn helt opp til himmelen!» sa menneskene. De ville bli berømte og holde sammen på ett sted. Den gangen snakket alle samme språk.
De laget murstein av leire og brente dem harde. Stein på stein bygde de. De forsto hverandre og kunne arbeide sammen.
Men Gud så byen og tårnet. Bibelen forteller at han forvirret språket deres. Plutselig forsto de ikke lenger hva de andre sa. Hvordan skulle de bygge videre da?
Arbeidet stanset. Gud spredte menneskene over jorden. Byen ble kalt Babel. Når vi skal gjøre noe sammen, trenger vi å lytte og forstå hverandre. Noen ganger må vi spørre, vise eller prøve å si det på en annen måte.
Snakk sammen
Hvordan kan du hjelpe noen som ikke forstår ordene du bruker?
Til den voksne
Kortet gjenforteller 1 Mos 11,1–9. Bibelteksten omtaler teglstein og jordbek, men gir ingen tegning av tårnet. Illustrasjonen viser en mesopotamisk trinnbygning under oppføring som kunstnerisk rekonstruksjon. Formen, dimensjonene og detaljene er ikke et bevart eller dokumentert utseende fra fortellingen. Bibelteksten beskriver at byggearbeidet stanser, ikke at tårnet faller eller blir ødelagt.
Kanaan var landet Abraham og Sara kom til da Gud ba dem reise hjemmefra. De bodde i telt. Gud lovet at barna og barnebarna deres, og familiene etter dem, skulle få landet.
Andre mennesker bodde der allerede. De hadde byer og landsbyer. Familiene måtte møte hverandre, gjøre avtaler og løse uenigheter. Isak og Jakob bodde også i Kanaan. Senere dro Jakobs familie til Egypt fordi de trengte mat.
Mange år gikk. Da Moses førte folket ut av Egypt, lengtet de etter et hjem. Foran dem lå et land med bekker, åkrer, druer og fikentrær. Josva ledet dem over Jordanelven og inn i landet.
Gud ba folket huske ham også når de fikk det godt. Når de hadde mat og et hjem, skulle de takke ham.
Snakk sammen
Hva er du glad for å ha hjemme? Hva vil du takke Gud for?
Til den voksne
Kanaan er et gammelt geografisk navn med ulik utstrekning i ulike tekster og tider. Fortellingene sier selv at landet hadde andre innbyggere. Kortet formidler de bibelske reisenes sammenheng; det fremstiller ikke dagens landegrenser eller avgjør moderne politiske spørsmål. Bildet er et landskap inspirert av området, ikke et kart eller en dokumentert utsikt fra ett bestemt sted.
Solen var gått ned, og Jakob måtte sove ute. Han la en stein under hodet. Den natten fikk han en underlig drøm.
En stige nådde helt til himmelen. Engler gikk opp og ned. Gud lovet å være med Jakob, passe på ham og føre ham hjem igjen.
Da Jakob våknet, forsto han at Gud hadde vært nær. Han satte steinen opp og helte olje over den. Stedet fikk navnet Betel. Det betyr Guds hus. Steinen skulle hjelpe ham å huske Guds løfte.
Mange år senere kom Jakob tilbake med en stor familie. Han fortalte dem at Gud hadde hørt ham da han trengte hjelp. Gud hadde vært med på hele reisen. I Betel bygde Jakob et alter for å tilbe ham.
Snakk sammen
Hva kan hjelpe oss å huske noe godt som har skjedd?
Til den voksne
Kortet følger Jakobs drøm og senere tilbakekomst til Betel. Navnet betyr Guds hus. Stigen eller trappen og lysvirkningen i illustrasjonen er en kunstnerisk drømmefremstilling. Bildet påstår ikke å vise stedets nøyaktige geografi, et dokumentert byggverk eller Guds utseende.
I Egypt renner en stor elv som heter Nilen. Hit kom Josef som slave, langt fra familien sin. Senere fikk han ansvar hos kongen. Han samlet korn så folk skulle ha mat når det kom dårlige år.
Da sulten kom, reiste også Josefs familie til Egypt. Der fikk de mat og kunne bo sammen igjen.
Mange år senere kom en ny konge. Han visste ikke hva Josef hadde gjort. Nå ble folket tvunget til å arbeide som slaver. I denne tiden ble Moses født. Moren hans la ham i en kurv mellom sivene ved elven. Kongens datter fant ham og tok vare på ham.
Da Moses var voksen, kalte Gud på ham. Gud hadde hørt hvor vondt folket hadde det. Moses skulle føre dem ut av Egypt og bort fra slaveriet.
Snakk sammen
Hvem fant Moses ved elven? Hvem hjalp folket ut av Egypt?
Til den voksne
Josef og Moses tilhører forskjellige generasjoner i den bibelske fortellingen, slik 2 Mos 1,6–8 uttrykkelig markerer. Kortet daterer ikke hendelsene til bestemte faraoer eller dynastier. Landskapet er en generell kunstnerisk fremstilling av oldtidens Egypt, ikke en rekonstruksjon av en identifisert bibelsk by.
Moses passet sauer og geiter da han fikk øye på en busk i flammer. Men vent litt! Grenene brant ikke opp. Moses gikk nærmere for å se.
«Moses!» ropte Gud. Moses svarte. Gud ba ham ta av seg skoene. Stedet var hellig, for Gud møtte ham der. Moses skjulte ansiktet.
Gud hadde sett at folket i Egypt hadde det vondt. De måtte arbeide som slaver. Nå skulle Moses gå til kongen og føre dem ut.
Moses var usikker. Hvordan skulle han klare det? Han var jo en gjeter! Gud svarte at han ville være med ham. Ved den brennende busken fikk Moses en stor oppgave. Han skulle få hjelp av Gud.
Snakk sammen
Hva var rart med busken? Hva lovet Gud Moses?
Til den voksne
Bildet er en kunstnerisk fremstilling av 2 Mos 3. Bibelen omtaler en tornebusk som brenner uten å bli fortært, men fastslår ikke en botanisk art eller buskens nøyaktige utseende. Ingen synlig menneskeskikkelse fremstiller Gud.
Moses hadde en stav i hånden, en lang stokk. Da Gud ga ham en stor oppgave, var han usikker. Ville noen tro at Gud hadde sendt ham? Gud ba ham legge staven på bakken. Den ble til en slange! Da Moses tok den opp slik Gud sa, ble den en stav igjen.
Senere sto folket foran havet med en hær bak seg. Gud ba Moses løfte staven. Vannet delte seg, og folket kom over på tørr grunn.
En annen gang var folket tørste. Gud ba Moses slå på en klippe med staven. Da kom det vann de kunne drikke.
Staven var ikke en tryllestav. Det var Gud som hjalp. Moses lyttet til ham og gjorde det han fikk beskjed om.
Snakk sammen
Hvem var det som hjalp folket da Moses løftet staven?
Til den voksne
Kortet følger Moses' stav i 2 Mos 4, havovergangen i 2 Mos 14 og vannet ved Horeb i 2 Mos 17. Den siste hendelsen er forskjellig fra fortellingen i 4 Mos 20, der Moses får beskjed om å tale til klippen. Staven er heller ikke uten videre identisk med Arons blomstrende stav. Undrene fremstilles som Guds handling, ikke som magi i gjenstanden.
Foran folket lå havet. Bak dem kom kongens hær. De hadde nettopp sluppet fri fra slaveriet i Egypt. Nå var de redde for å bli tatt igjen. Hvor skulle de gå?
Moses ba dem stole på Guds hjelp. Skyen som hadde ledet dem, flyttet seg mellom dem og hæren. Gjennom natten holdt den dem fra hverandre.
Moses strakte hånden ut over havet. Gud lot en sterk vind blåse hele natten. Vannet delte seg. Midt i havet ble det en tørr vei! Folket gikk over med vann på begge sider.
Da alle var kommet fram, vendte vannet tilbake. Hæren kunne ikke ta dem igjen. Mirjam tok fram trommen sin. Hun og kvinnene danset og sang. Gud hadde satt dem fri!
Snakk sammen
Hvordan takket Mirjam og folket Gud da de var kommet over?
Til den voksne
Rødehavet er det tradisjonelle navnet på havet i denne fortellingen. Det hebraiske navnet Yam Suf gjengis som Sivsjøen i Bibel 2011. Det presise stedet der folket krysset, er ikke sikkert kjent. Illustrasjonen viser en kunstnerisk fremstilling av den tørre veien i 2 Mos 14,21–22, ikke et geografisk kart eller en dokumentert rekonstruksjon. Kortet legger vekt på at folket blir reddet; 2 Mos 14 forteller også at faraos hær omkommer. Dette vises ikke i bildet.
Folket hadde gått lenge i ørkenen. Nå var de sultne. De klaget til Moses og Aron. Gud hørte dem og lovet å gi dem mat.
Neste morgen lå noe lyst og fint på bakken. Hva kunne det være? «Det er maten Gud gir dere», forklarte Moses. De kalte den manna. Den var hvit og smakte søtt, som kaker med honning.
Hver morgen samlet de nok til alle i teltet. De skulle ikke spare noe til neste dag. Når noen likevel gjorde det, ble maten ødelagt. Det som lå ute, smeltet i solen.
Før hviledagen samlet de dobbelt så mye. Da hadde de mat også den dagen de skulle hvile. Dag for dag lærte folket å stole på at Gud ville hjelpe dem.
Snakk sammen
Hvem vil du takke for maten du får?
Til den voksne
Mannaen fremstilles etter sammenligningen med fint rim i 2 Mos 16,14. Korn- og flakformene er kunstneriske valg. Bildet viser manna på bakken, ikke ferdigbakte brød.
Folket slo leir ved fjellet Sinai. De var blitt fri fra slaveriet i Egypt. Nå gikk Moses opp på fjellet for å møte Gud.
En tett sky lå over fjellet. Det tordnet, og folket hørte lyden av et horn. De skalv. Gud ville knytte dem til seg. Han skulle være deres Gud, og de skulle være hans folk. Dette kalles en pakt.
Gud ga dem De ti bud. De lærte folket å sette Gud først, holde hviledagen hellig og ære foreldrene sine. De skulle ta vare på livet, snakke sant og la være å stjele. De som var gift, skulle være trofaste mot hverandre.
Moses fikk to steintavler med budene. Derfor kalles de lovtavlene. Folket skulle ikke bare bære dem med seg. De skulle leve etter det Gud hadde lært dem.
Snakk sammen
Hvilket bud kjenner du? Hvordan kan vi følge det i dag?
Til den voksne
Illustrasjonen samler fjellet og lovtavlene i ett motiv. Landskapet og tavlenes form er kunstneriske valg, ikke en dokumentert rekonstruksjon. Bibelen sier at tavlene bar skrift; bildet forsøker ikke å gjenskape innskriften.
Folket var på vei gjennom ørkenen. Gud ba Moses lage et spesielt telt som skulle høre til ham. Alle kunne hjelpe med gaver: tre, gull, stoff og garn. Noen laget garn, og andre arbeidet med tre og metall.
Inne i teltet sto en lysestake og et bord med brød. Bak et forheng sto Paktens ark, en hellig kiste. I den lå steintavlene med Guds bud.
Da alt var ferdig, dekket en sky teltet. Bibelen forteller at Gud fylte det med sin herlighet. Når skyen løftet seg, gikk folket videre. Når den ble liggende, ventet de.
Teltet kunne tas ned og bæres med på reisen. Gud var med folket på veien. Mange år senere bygde Salomo et tempel i Jerusalem. Da fikk den hellige kisten plass der.
Snakk sammen
Hva ville du ha hjulpet til med hvis alle skulle lage et telt sammen?
Til den voksne
Kortet følger den bibelske beskrivelsen av telthelligdommen. Illustrasjonen er en kunstnerisk rekonstruksjon med utgangspunkt i 2 Mos 27,9–19 og 40,18–33, ikke et bevart bygg eller en sikker arkeologisk gjengivelse. Takprofil, bakgrunn og utfyllende detaljer er illustratørvalg. Paktens ark vises ikke åpent utenfor teltet.
Paktens ark var en kiste av tre, dekket med gull. Moses hadde fått beskjed fra Gud om hvordan den skulle lages. Inni lå steintavlene med budene.
På sidene satt ringer med lange stenger gjennom. Slik kunne kisten bæres. På lokket var to gullfigurer med vinger. De forestilte kjeruber, himmelske vesener.
Kisten sto bak et forheng i det hellige teltet. Senere fikk den plass i det innerste rommet i tempelet. Ordet pakt forteller at Gud og folket hørte sammen. Kisten minnet dem om det.
Men de kunne ikke bruke kisten til å bestemme over Gud. En gang tok de den med i krig og trodde de ville vinne. Likevel tapte de. Kisten var hellig fordi den hørte til Gud. Gud var ikke stengt inne i den.
Snakk sammen
Hva lå i Paktens ark? Hva skulle budene hjelpe folket med?
Til den voksne
Paktens ark kalles paktkisten i Bibel 2011. Beskrivelsen følger 2 Mos 25,10–22, og innholdet med steintavlene følger 1 Kong 8,9. Illustrasjonen viser én tolkning av teksten. Den fremstilles ikke som en amulett eller som om Gud er bundet til en gjenstand.
Rut bøyde seg ned og plukket kornaks på åkeren. Hun og Noomi var kommet til Betlehem og trengte mat. Boas, som eide åkeren, lot henne arbeide trygt. Hun fikk vann og mat sammen med arbeidsfolkene.
Om kvelden tok Rut korn med hjem. Nå hadde hun og Noomi noe å spise. Boas hadde hjulpet Rut, og Rut hjalp Noomi.
Senere bodde en gutt som het David, i Betlehem. Han passet farens sauer. En dag kom profeten Samuel til familien. En av sønnene skulle bli konge.
De store brødrene møtte Samuel først. Men det var David Gud hadde valgt! Han ble hentet fra sauene, og Samuel helte olje over hodet hans. Gud så hjertet til den unge gjeteren.
Snakk sammen
Hvordan hjalp Rut og Boas andre? Hva kan vi dele med noen i dag?
Til den voksne
Kortet tar utgangspunkt i Betlehem i Ruts bok og 1 Sam 16. Rut og David hører til forskjellige generasjoner. Bildet er en kunstnerisk fremstilling av jordbrukslandskap og bebyggelse i førromersk tid. Den konkrete plasseringen av åkre, terrasser og hus er ikke kjent fra disse bibeltekstene.
Den store krigeren Goliat truet folket. David ville møte ham. Kong Saul lot David prøve rustningen sin, men David var ikke vant til den. Han tok den av igjen.
Så gikk han til bekken. Der fant han fem glatte steiner og la dem i vesken. Han tok med slyngen han kjente fra livet som gjeter.
En slynge hadde to snorer og en liten lomme til steinen. Den var annerledes enn en sprettert. David brukte slyngen, steinen traff, og Goliat falt. David hadde stolt på Guds hjelp.
Vi trenger også mot. Vi kan si fra når noen blir plaget, hente en voksen og stå sammen med den som er alene. Slik kan vi hjelpe uten å skade andre.
Snakk sammen
Når kan du vise mot ved å hjelpe noen?
Til den voksne
Fortellingen foregår i krig. Kortet beskriver hva som skjedde, uten å gjøre våpenbruk til noe barn skal etterligne. Daglig mot og omsorg er anvendelsen for barna.
I Jerusalem bygde kong Salomo et stort tempel for Gud. Arbeidet tok sju år. Håndverkerne brukte stein og tre. De skar ut blomster og palmer, og mye ble dekket med gull.
Lengst inne var et rom som het Det aller helligste. Der sto Paktens ark, den hellige kisten med steintavlene. Store gullfigurer med vinger sto også der.
Da tempelet var ferdig, samlet folket seg. En sky fylte huset. Gud var nær. Salomo løftet hendene og ba. Han takket Gud og ba ham høre menneskene som kom for å be.
Gud var større enn tempelet, større enn hele himmelen. Likevel kunne menneskene komme dit og vende seg til ham. Salomo ba også for dem som kom fra andre land. Alle skulle få lære Gud å kjenne.
Snakk sammen
Hva vil du si til Gud når du kommer til kirken?
Til den voksne
Dette kortet gjelder Salomos tempel, slik det beskrives i 1 Kong 6–8. Det er en annen bygning enn tempelet Herodes bygde ut, som vi møter i evangeliene. Bildet er en kunstnerisk fremstilling med utgangspunkt i Bibelens beskrivelse. Detaljer som ikke er beskrevet i bibelteksten, er kunstneriske valg.
Jona hadde reist bort fra oppgaven Gud ga ham. Nå var han i havet etter en voldsom storm. Da sendte Gud en stor fisk som slukte ham!
Bibelen forteller ikke hva slags fisk det var. Men Jona var inne i den i tre dager og tre netter. Selv der kunne han be til Gud.
Jona fortalte om vannet som hadde vært rundt ham. Gud hadde hørt da han ropte om hjelp. Nå takket han Gud for at han fortsatt levde.
Så ga Gud fisken beskjed. Den spydde Jona opp på land. Jona fikk oppgaven på nytt: Han skulle til Ninive og gi Guds budskap videre. Denne gangen gikk han.
Snakk sammen
Hvor var Jona da han ba? Kan vi be til Gud samme hvor vi er?
Til den voksne
Jonas bok sier at Herren sendte en stor fisk. Den angir ingen art og gir ikke grunnlag for å identifisere dyret som en bestemt fisk eller hval. Bildet er en fri kunstnerisk forestilling av fisken, ikke en zoologisk eller historisk rekonstruksjon. Ingen kjæledyrrelasjon, dialog med fisken eller detaljer om livet inne i fiskebuken er lagt til. Henvisningene følger versinndelingen i Bibel 2011: fisken sluker Jona i 2,1 og slipper ham ut i 2,11.
Ninive var en stor by med mange mennesker og dyr. Men menneskene gjorde hverandre vondt. Gud ba Jona dra dit og advare dem.
Først ville ikke Jona gå. Senere kom han likevel. Han sa at byen skulle bli ødelagt om førti dager. Nå lyttet folket. De ville slutte å gjøre det onde.
Selv kongen tok av seg den fine kappen. Han ba alle rope til Gud og slutte med vold. Folk fastet, det vil si at de lot være å spise en tid. Slik viste de at de angret. Gud så at de forandret seg, og lot byen få leve.
Jona ble sint. Men Gud ville redde dem som bodde der. Han ville at også Jona skulle bry seg om alle menneskene og dyrene i byen.
Snakk sammen
Hvordan kan vi vise at vi angrer og vil gjøre noe godt igjen?
Til den voksne
Ninive var en assyrisk by i det som nå er Nord-Irak. Den historiske plasseringen er bekreftet av British Museum. Illustrasjonen bruker assyriske hovedtrekk og er en fri rekonstruksjon, ikke dokumentasjon av et bestemt byggstadium eller det konkrete øyeblikket i Jonas bok.
Tenk å måtte reise fra hjemmet sitt til et land man ikke kjenner. Det skjedde med mange fra Jerusalem. En mektig konges hær tvang dem til å dra til Babylon.
Daniel og vennene hans kom dit. Byen hadde store murer, porter og palasser. De måtte lære et nytt språk og arbeide hos kongen. Men de ville fortsatt tro på Gud.
Profeten Jeremia sendte et brev til dem som var ført bort. Han ba dem bygge hus, plante hager og be for byen de bodde i. De kunne gjøre godt der, selv om de lengtet hjem.
Gud hørte dem også i det fremmede landet. Etter mange år fikk folket vende tilbake og bygge opp tempelet igjen. Gud hadde ikke glemt dem.
Snakk sammen
Hvordan kan vi ta imot noen som har flyttet langt og savner hjemmet sitt?
Til den voksne
Dette kortet handler om Babylon i fortellingene om bortføringen og livet i eksil. Babel og Babylon er former av samme stedsnavn, men fortellingen om tårnet i 1 Mos 11 og fortellingene om eksilet hører til forskjellige sammenhenger. Det er perserkongen Kyros som senere åpner for hjemreisen (Esra 1). Bildet er en kunstnerisk fremstilling av oldtidsbyen, ikke en nøyaktig rekonstruksjon.
Det gamle testamentet er en uunnværlig del av Bibelen. Her møter vi Guds skapelse, hans trofasthet mot Israel, bønn, visdom og håp. Kirken leser disse skriftene som Guds ord og i sammenheng med Jesus Kristus. De har samtidig en egen, varig verdi.
Dette er korte gjenfortellinger for barn, ikke sitater fra en bibeloversettelse. Les gjerne de lengre fortellingene sammen med barnet. Bibelen forteller også om vanskelige valg og lidelse. At Gud redder noen i en fortelling, betyr ikke at mennesker som tror, aldri opplever fare eller sorg.
Bildene er kunstneriske fremstillinger. Ansiktstrekk, klesfarger og synlig alder er valg for Maram, ikke opplysninger om hvordan personene faktisk så ut. David vises som ung gjeter. Samuel og Daniel vises som voksne; teksten om Samuel forteller også om hans kall som gutt. Englene er åndelige vesener. Vinger, klær og gjenstander i englebildene er kunstneriske kjennetegn.