I Bibelens første fortellinger møter vi Adam og Eva. Gud hadde skapt himmelen, jorden, plantene og dyrene. Så skapte han menneskene i sitt bilde. Både mannen og kvinnen fikk hans velsignelse. De skulle få barn og ta vare på livet på jorden.
Bibelen forteller at Gud formet Adam av støv fra jorden og ga ham livspust. Adam fikk bo i hagen Eden og stelle den. Han ga dyrene navn, men ingen av dem var et menneske som ham. Gud ville ikke at han skulle være alene. Han skapte Eva, og de skulle høre sammen.
I hagen vokste det mange trær med frukt. Gud hadde sagt at de ikke skulle spise fra ett bestemt tre. Men slangen lokket Eva til å tvile på Guds ord. Hun spiste av frukten og ga også til Adam. Begge gjorde det Gud hadde sagt at de ikke skulle gjøre.
Etterpå ble de redde og gjemte seg. Da Gud kalte på dem, skyldte Adam på Eva, og Eva på slangen. De måtte forlate hagen, og livet ble fylt av strev. Men Gud laget klær til dem. Fortellingen viser både menneskenes ulydighet og Guds omsorg. Livet deres var fortsatt knyttet til ham.
Snakk sammen
Hva kan hjelpe oss å fortelle sannheten når vi har gjort noe galt?
Finn i Bibelen1 Mos 1,26–31; 1 Mos 2,7–25; 1 Mos 3,1–24
SlangenOrd som leder bort fra tillitBli kjentLukk teksten
I fortellingen om Edens hage møter vi en slange som snakker til Eva. Gud hadde gitt menneskene mye godt å spise, men sagt at de ikke skulle spise av ett bestemt tre. Slangen fikk Eva til å tvile på Guds ord. Den lovet at menneskene kunne bli som Gud og kjenne godt og ondt dersom de spiste.
Eva tok av frukten og spiste. Hun ga også til Adam, som var sammen med henne, og han spiste. Etterpå gjemte de seg for Gud mellom trærne. Da Gud spurte Eva hva hun hadde gjort, fortalte hun at slangen hadde narret henne. Men både hun og Adam hadde selv valgt å spise.
Kirken ser djevelen, fristeren som vil vende mennesker bort fra Gud, bak slangens løgn. Det betyr ikke at slanger vi møter i naturen, er onde. Dyrene hører til Guds skaperverk. I hagen handler det om tillit: Adam og Eva lyttet til løgnen og valgte bort det Gud hadde sagt.
Snakk sammen
Hvem kan du spørre om hjelp når du er usikker på om noe er sant?
Noah levde i en tid da jorden var full av vold. Menneskene gjorde hverandre vondt. Noah levde rett og vandret med Gud. Han hadde en kone og tre sønner, Sem, Ham og Jafet. Gud ga ham en stor oppgave: Han skulle bygge en ark av tre.
Arken skulle ha flere rom og plass til både mennesker, dyr og mat. Noah gjorde det Gud ba ham om. Han gikk inn sammen med kona, sønnene og konene deres. Dyr og fugler kom også inn. Så kom den store flommen. Vannet steg, og arken løftet seg fra bakken.
Noah og de andre måtte vente lenge. Da vannet begynte å synke, sendte han ut fugler for å se om jorden var blitt tørr. En due kom først tilbake uten å finne et sted å hvile. Senere kom den med et friskt blad fra et oliventre. Da visste Noah at vannet hadde minket.
Til slutt ba Gud dem gå ut av arken. Noah bygde et alter for Gud. Nå fikk familien og dyrene begynne på nytt. Gud lovet at en slik flom aldri mer skulle ødelegge alt liv på jorden. Regnbuen ble tegnet på dette løftet. Det gjaldt Noah, menneskene som skulle komme etter ham, og alle levende skapninger.
Snakk sammen
Hva forteller regnbuen oss om løftet Gud ga Noah?
Finn i Bibelen1 Mos 6,9–22; 1 Mos 7,1–17; 1 Mos 8,1–22; 1 Mos 9,8–17
Abraham var allerede en eldre mann da Gud kalte ham til å reise. Han skulle forlate hjemmet sitt og dra til et land Gud ville vise ham. Sara, som var kona hans, ble med. Det gjorde også nevøen Lot. De kom til Kanaan, der Abraham bodde i telt og bygde alter for Gud.
Abraham stolte på Gud, men han kunne også bli redd og gjøre gale valg. Da familien kom til Egypt i en tid med lite mat, fryktet han for sitt eget liv. Han ba Sara si at hun var søsteren hans og fortalte ikke at hun var kona hans. Det skapte vanskeligheter for andre.
Gud hadde lovet Abraham en stor familie. Likevel gikk årene uten at han og Sara fikk barn. Abraham fortalte Gud om dette. Gud ba ham se på stjernene og viste ham hvor mange etterkommere han skulle få. Abraham trodde på løftet, selv om han ennå ikke kunne se hvordan det skulle skje.
En dag kom tre gjester til teltet hans. Abraham tok imot dem, tilbød hvile og sørget for mat. Gjennom besøket fikk han høre at Sara skulle føde en sønn. Senere ble Isak født. Guds løfte til Abraham handlet også om andre: Gjennom ham skulle alle jordens familier få velsignelse.
Snakk sammen
Hva kan vi fortelle Gud når vi både håper og er usikre?
Finn i Bibelen1 Mos 12,1–20; 1 Mos 15,1–6; 1 Mos 18,1–15; 1 Mos 21,1–7
SaraEn glede som får oss til å leBli kjentLukk teksten
Sara var gift med Abraham. Hun forlot hjemmet sitt sammen med ham da Gud kalte ham til et nytt land. De reiste til Kanaan og levde som en familie på vandring. Sara og Abraham hadde ingen barn. Årene gikk, og både hun og Abraham ble gamle.
En varm dag kom tre gjester til teltet. Abraham ønsket dem velkommen og ba Sara bake brød. Mens gjestene spiste, fikk hun høre noe uventet. Hun skulle få en sønn. Sara lyttet fra teltåpningen. Hun kjente sin egen alder og lo for seg selv. Hvordan kunne hun bli mor nå?
Gud visste at hun hadde ledd. Han minnet Abraham om at ingenting var umulig for ham, og gjentok løftet om barnet. Sara ble redd og prøvde å nekte for latteren. Bibelen skjuler ikke at hun syntes det var vanskelig å tro. Hun hadde ventet lenge, og løftet virket større enn det hun kunne forstå.
Likevel gjorde Gud det han hadde sagt. Sara fødte sønnen Isak. Nå fortalte hun at Gud hadde gitt henne latter, og at andre kunne glede seg sammen med henne. Hun fikk amme barnet sitt. Sara er en kvinne vi møter både i ventingen, i tvilen og i gleden over at Gud holdt løftet sitt.
Snakk sammen
Hva vil du fortelle Gud når du venter på noe du håper på?
Finn i Bibelen1 Mos 12,4–9; 1 Mos 18,1–15; 1 Mos 21,1–7
Isak var sønnen til Abraham og Sara. De var gamle da han ble født, og fødselen ga Sara stor glede. Isak vokste opp i familien Gud hadde gitt løfter til. Da han senere ble voksen, kom Rebekka fra slektningene deres langt borte. De giftet seg, og Isak elsket henne.
Isak og Rebekka fikk ikke barn med en gang. Isak ba til Gud for kona si. Senere fikk de tvillingene Esau og Jakob. Guttene ble svært forskjellige. Esau likte å jakte, mens Jakob holdt seg ved teltene. Isak hadde Esau som sin favoritt, og Rebekka foretrakk Jakob. Familielivet deres rommet også forskjeller som ble vanskelige.
Isak dyrket jorden og hadde store dyreflokker. Da det ble lite mat i landet, lovet Gud å være med ham. Isak ble værende der Gud ba ham bo. Han sådde, og avlingen ble stor. Men andre ble misunnelige, og det oppsto strid om brønnene som familien og dyrene trengte vann fra.
Isak flyttet videre og lot nye brønner bli gravd. To ganger ble det krangel om vannet. Ved den tredje brønnen slapp de striden. Isak sa at Gud hadde gitt dem plass. Senere sluttet han fred med kong Abimelek. Han inviterte kongen og følget hans til et måltid, og de skiltes i fred.
Snakk sammen
Hvordan kan vi finne en fredelig løsning når vi er uenige om noe?
Finn i Bibelen1 Mos 21,1–7; 1 Mos 24,62–67; 1 Mos 25,19–28; 1 Mos 26,1–6.12–31
RebekkaVann til den som er tørstBli kjentLukk teksten
Rebekka møtte en fremmed ved vannkilden utenfor byen. Hun hadde en krukke på skulderen, og mannen ba om noe å drikke. Rebekka senket krukken og ga ham vann. Så tilbød hun seg å hente til kamelene hans også. Hun gikk tilbake etter mer, helt til alle dyrene hadde drukket.
Mannen var Abrahams tjener. Han hadde bedt Gud om hjelp til å finne en kone til Isak. Nå fikk han vite at Rebekka tilhørte Abrahams slekt. Han ble tatt imot hjemme hos familien hennes. Da de spurte Rebekka om hun ville reise med ham, svarte hun ja. Hun dro av sted og ble Isaks kone.
Senere fikk Rebekka tvillingene Esau og Jakob. Før de ble født, ba hun Gud om svar fordi barna beveget seg voldsomt i magen. Gud fortalte henne at de skulle bli opphav til to folk. Da guttene vokste opp, foretrakk Rebekka Jakob, mens Isak var særlig glad i Esau.
Rebekka gjorde også et vanskelig og galt valg. Da Isak var gammel og ikke kunne se, hjalp hun Jakob med å kle seg ut som Esau. Slik fikk Jakob velsignelsen faren hadde tenkt å gi broren. Esau ble rasende, og Rebekka måtte sende Jakob bort for å beskytte ham. Bibelen lar oss se både hennes hjelpsomhet og hvordan bedraget splittet familien.
Snakk sammen
Hvorfor er det viktig å være ærlig, også når vi vil hjelpe noen vi er glad i?
Finn i Bibelen1 Mos 24,10–27.50–67; 1 Mos 25,19–28; 1 Mos 27,1–45
Jakob var sønnen til Isak og Rebekka og tvillingbroren til Esau. Han holdt seg gjerne ved teltene, mens broren var jeger. De to kom i konflikt. Med hjelp fra moren lurte Jakob den gamle faren til å tro at han var Esau. Slik fikk han velsignelsen som faren hadde tenkt å gi broren.
Esau ble så sint at Jakob måtte reise hjemmefra. Underveis sovnet han med en stein under hodet. Da drømte han om en stige som nådde til himmelen, med engler som gikk opp og ned. Gud lovet å følge ham og føre ham hjem igjen. Da Jakob våknet, kalte han stedet Betel.
Jakob bodde lenge hos morbroren Laban. Han giftet seg med Lea og Rakel og fikk en stor familie. Senere vendte han hjem. Da var han redd for å møte Esau igjen. Han ba Gud om hjelp og sendte gaver foran seg. Natten før møtet kjempet han med en gåtefull mann og ba om velsignelse. Han fikk navnet Israel.
Da Esau kom, gikk Jakob foran familien og bøyde seg for broren. Esau løp imot ham og omfavnet ham. Begge gråt. Etter mange år med avstand kunne de møtes igjen. Jakobs historie rommer svik, bønn, kamp og forsoning. Gud hadde fulgt ham, også gjennom en lang reise med mange vanskelige valg.
Snakk sammen
Hva kan være et første steg når vi ønsker å bli venner igjen?
Finn i Bibelen1 Mos 25,19–28; 1 Mos 27,1–45; 1 Mos 28,10–22; 1 Mos 29,15–30; 1 Mos 32,10–32; 1 Mos 33,1–11
Lea var den eldste datteren til Laban. Lillesøsteren hennes het Rakel. Da Jakob kom til familien, ble han glad i Rakel og arbeidet i mange år for å få gifte seg med henne. Men Laban lurte Jakob. Da bryllupet kom, ga han ham Lea som kone i stedet.
Senere giftet Jakob seg også med Rakel. Det ble et vanskelig familieliv. Jakob elsket Rakel mer enn Lea. Bibelen forteller at Gud så at Lea ikke ble elsket. Da hun fikk sønnen Ruben, håpet hun at mannen nå ville bli glad i henne. Også navnene på de neste barna fortalte om lengselen hennes.
Lea fikk sønnene Simon og Levi, og deretter Juda. Da Juda ble født, ville hun takke Gud. Senere ble hun mor til Jissakar, Sebulon og datteren Dina. Det var også strid mellom søstrene. Lea sa til Rakel at hun hadde tatt mannen hennes. Bibelen skjuler ikke at denne familien hadde mye å streve med.
Leas liv er en del av en større fortelling. Sønnen Juda ble stamfar til slekten som kong David kom fra. I Matteusevangeliet møter vi Juda igjen i slektstavlen som fører fram til Jesus. Lea lengtet etter mer kjærlighet fra Jakob. Likevel var hun sett av Gud og fikk sin plass i folkets historie.
Snakk sammen
Hvordan kan du vise omsorg for noen som føler seg oversett?
Finn i Bibelen1 Mos 29,16–35; 1 Mos 30,14–21; Matt 1,1–16
Josef var en av Jakobs sønner. Faren var særlig glad i ham og ga ham en fin kjortel. Brødrene ble misunnelige. Josef fortalte også om drømmer der de bøyde seg for ham, og det gjorde dem enda sintere. En dag solgte de ham. Han ble ført langt hjemmefra, til Egypt.
Der måtte Josef arbeide som slave. Senere ble han beskyldt for noe han ikke hadde gjort og satt i fengsel. Likevel forteller Bibelen at Gud var med ham. Josef fikk ansvar også der. Livet hans hadde blitt helt annerledes enn livet hjemme hos faren, men han var ikke glemt av Gud.
En dag fikk farao, kongen i Egypt, underlige drømmer. Gud hjalp Josef å forstå dem: Først skulle det komme sju år med mye mat, så sju år med sult. Josef foreslo å samle korn mens avlingene var store. Farao ga ham ansvaret. Da sulten kom, åpnet Josef lagrene, og folk kunne kjøpe mat.
Også brødrene kom til Egypt. Senere fortalte Josef hvem han var, og han gråt og omfavnet dem. Han sørget for at faren og familien kunne komme og bo nær ham. Josef sa tydelig at brødrene hadde villet gjøre ham vondt, men at Gud hadde vendt det til noe godt som berget liv. Han ville sørge for dem og barna deres.
Snakk sammen
Hva gjør Josef for å hjelpe familien etter at brødrene har gjort ham vondt?
Finn i Bibelen1 Mos 37,1–36; 1 Mos 39,1–23; 1 Mos 41,14–57; 1 Mos 45,1–15; 1 Mos 50,15–21
03
Gud leder sitt folk
Mennesker blir satt fri, holder sammen og lytter til Gud.
Moses og MirjamFrihet og en takkesangBli kjentLukk teksten
Moses og Mirjam var søsken og tilhørte Israels folk. De hadde også en bror som het Aron. Folket deres måtte arbeide som slaver i Egypt. Moses hadde vokst opp der, men bodde senere i et annet land. Der var han gjeter og passet sauene til svigerfaren sin.
En dag så Moses en busk som brant uten å brenne opp. Gud kalte på ham fra busken. Han hadde sett hvordan folket led, og ville sende Moses til farao, kongen i Egypt. Moses skulle føre israelittene ut av landet. Oppgaven virket for stor for ham, men Gud lovet å være med ham.
Gud reddet folket, og de kom seg gjennom havet på tørr grunn. Da tok Mirjam fram håndtrommen sin. Kvinnene fulgte henne med trommer og dans, og Mirjam ledet dem i en sang som takket Gud. Bibelen kaller henne profet. Hun hjalp folket med å vende seg til Gud og huske hvem som hadde reddet dem.
Reisen fortsatte gjennom ørkenen. På Sinai-fjellet fikk Moses to steintavler fra Gud. Gud ga folket De ti bud, som blant annet lærer oss å ære foreldrene våre, snakke sant og la være å stjele. Moses og Mirjam fikk ulike oppgaver blant det samme folket. Begge hører med i fortellingen om hvordan Gud førte israelittene fra slaveri til frihet.
Snakk sammen
Hva vil du takke Gud for med en sang?
Finn i Bibelen2 Mos 3,1–12; 2 Mos 2,11–22; 2 Mos 15,19–21; 2 Mos 20,1–17; 2 Mos 31,18
Rut var en ung kvinne fra Moab. Noomi kom fra Betlehem, men hadde flyttet til Moab med mannen og sønnene sine fordi det var lite mat hjemme. Rut giftet seg med en av sønnene. Slik ble Noomi svigermoren hennes. Senere døde Noomis mann og begge sønnene. Begge kvinnene hadde mistet noen de var glad i.
Noomi bestemte seg for å reise hjem til Betlehem. Hun sa at Rut kunne bli igjen hos sin egen familie. Men Rut valgte å følge henne. Hun ville høre til hos Noomis folk og tro på hennes Gud. Noomi vendte hjem med stor sorg, og Rut gikk sammen med henne til et land som var nytt for henne.
De kom fram da folk høstet bygg. Rut gikk ut på markene og samlet kornaks som lå igjen etter dem som skar kornet. Slik skaffet hun mat til dem begge. Marken tilhørte Boas, en slektning av Noomis mann. Han lot Rut spise sammen med arbeidsfolkene og sørget for at hun fikk ekstra korn. Hjemme delte Rut det hun hadde fått med Noomi.
Noomi ga Rut råd og takket Gud for hjelpen fra Boas. Senere giftet Rut og Boas seg og fikk sønnen Obed. Noomi holdt barnet på fanget og var med på å ta vare på ham. Obed ble bestefaren til kong David. Rut og Noomis fortelling viser hvordan trofasthet og omsorg kan gi håp midt i sorgen.
Snakk sammen
Hvordan kan du vise noen at de ikke er alene?
Finn i BibelenRut 1,1–22; Rut 2,1–23; Rut 4,13–22
SamuelGud kaller, Samuel lytterBli kjentLukk teksten
Før Samuel ble født, hadde moren hans, Hanna, bedt Gud om et barn. Da hun fikk en sønn, kalte hun ham Samuel. Etter hvert tok hun ham med til helligdommen i Sjilo, et sted der folket tilba Gud. Der vokste Samuel opp og tjente Gud sammen med presten Eli. Allerede som gutt fikk han oppgaver i helligdommen.
En natt hørte Samuel noen rope navnet hans. Han løp til Eli, men Eli hadde ikke ropt. Samuel gikk og la seg igjen. Da dette hadde skjedd flere ganger, forsto Eli at det var Gud som kalte på gutten. Han hjalp Samuel med å svare. Neste gang Gud kalte, var Samuel klar til å lytte.
Budskapet Samuel fikk, var vanskelig å fortelle videre. Det handlet om alvorlig urett i Elis familie. Samuel var redd for å si det til Eli, men fortalte likevel alt. Han vokste opp og ble en profet, en som formidlet Guds ord til folket. Gud var med ham, og folket lærte at de kunne stole på det han sa.
Senere sendte Gud Samuel til Betlehem for å salve en ny konge. Samuel trodde først at en av de store brødrene i familien var den rette. Gud lærte ham at hjertet teller mer enn utseendet. Valget falt på den unge David. På bildet møter vi Samuel som voksen, men han begynte å lytte til Gud allerede som barn.
Snakk sammen
Hvem kan hjelpe deg med å lytte til og forstå en fortelling fra Bibelen?
Finn i Bibelen1 Sam 1,9–28; 1 Sam 3,1–21; 1 Sam 16,1–13
David vokste opp i Betlehem og var den yngste av sønnene til Isai. Han passet farens sauer. Som gjeter måtte han ta vare på flokken og beskytte dyrene. David kunne også spille på lyre, et instrument med strenger. Før han ble kjent som konge, hadde han altså oppgaver ute på markene og spilte musikk.
En dag kom profeten Samuel til familien. Gud hadde sendt ham for å salve en ny konge. David var fortsatt ute hos sauene, mens de eldre brødrene møtte Samuel. Gud lærte Samuel at mennesker ser det ytre, men at han ser hjertet. David ble hentet inn. Det var ham Gud hadde valgt, og Samuel salvet ham med olje.
Senere truet krigeren Goliat israelittene. Mange var redde, men David våget å møte ham og stolte på Guds hjelp. Han tok med seg slyngen sin og fem glatte steiner fra bekken. Med en stein fra slyngen vant han over Goliat. Han hadde ikke den store krigerens rustning og våpen, men satte sin lit til Gud.
David ble etter hvert konge. Han gjorde også alvorlig urett og skadet andre mennesker. Profeten Natan hjalp ham til å se hvor galt han hadde handlet. David innrømmet synden sin, og Natan fortalte at Gud hadde tilgitt ham. David trengte både Guds hjelp og tilgivelse. Fortellingen om ham handler derfor om mer enn å være modig og vinne.
Snakk sammen
Hva kan vi gjøre når vi oppdager at vi har gjort noe galt?
Finn i Bibelen1 Sam 16,1–23; 1 Sam 17,12–50; 2 Sam 12,1–13
Salomo var sønn av kong David og ble selv konge over Israel. Nå hadde han ansvar for mange mennesker. Han skulle høre på dem, løse uenigheter og dømme rettferdig. Salomo visste at han manglet erfaring og trengte hjelp til å lede folket. Å være konge krevde mer enn fine klær.
En natt viste Gud seg for Salomo i en drøm og lot ham be om det han ønsket seg. Salomo ba om et hjerte som kunne lytte og forstå. Han ville kunne skille mellom rett og galt. Gud gledet seg over at han ba om visdom, og ikke først om rikdom eller et langt liv. Salomo fikk visdom til å ta seg av folket.
Salomo lot bygge tempelet i Jerusalem. Da tempelet var ferdig, samlet folket seg, og han bredte hendene ut i bønn. Salomo visste at Gud var større enn noe hus mennesker kunne bygge. Han ba Gud høre dem som vendte seg til ham, og tilgi dem når de hadde gjort galt. Han ba også for mennesker fra andre land som kom for å be.
Men Salomo fulgte ikke alltid den gode veien. Da han ble gammel, vendte han seg også til andre guder. Bibelen forteller både om visdommen hans og om dette alvorlige sviket. Selv en klok konge måtte velge å være trofast mot Gud. Visdom er en gave vi trenger å bruke til det gode.
Snakk sammen
Hvem kan hjelpe deg når det er vanskelig å vite hva som er rett?
Finn i Bibelen1 Kong 3,5–14; 1 Kong 8,22–30.41–43; 1 Kong 11,1–10
05
Tro, håp og mot
Møt profeter som taler Guds ord, og mennesker som viser mot.
EliaGud møter oss i stillhetenBli kjentLukk teksten
Elia var en profet i Israel. Han talte Guds ord til folket og til kong Ahab. En gang kom det en lang tid uten regn. Gud sendte Elia til en bekk, der han kunne drikke vann. Ravnene kom med mat til ham morgen og kveld. Men etter en tid tørket bekken inn.
Da sendte Gud ham til byen Sarepta. Der møtte han en enke som hadde svært lite mel og olje igjen til seg selv og sønnen sin. Likevel bakte hun brød til Elia. Gud sørget for at melet og oljen ikke tok slutt. De fikk mat gjennom den vanskelige tiden.
Senere måtte Elia flykte fordi dronning Jesabel truet ham. Han ble redd og la seg utslitt under en busk i ørkenen. En engel vekket ham. Ved hodet hans sto vann og brød. Elia spiste, drakk og sov igjen. Engelen kom tilbake, og maten ga ham krefter til reisen videre.
Til slutt kom Elia til fjellet Horeb. Der raste en storm, jorden skalv, og det kom ild. Etterpå ble det stille. Elia dekket ansiktet med kappen og lyttet til Gud. Gud ga ham nye oppgaver. Senere fikk han Elisja som hjelper. Også profeten som talte modig, trengte mat, hvile og hjelp.
Jesaja var en profet som talte til menneskene i Juda og Jerusalem. En profet får en oppgave fra Gud: å gi hans ord videre. I Jesajas bok forteller han om et syn i tempelet. Han så Herren på en høy trone. Rundt ham var serafer, himmelske vesener som lovpriste den hellige Gud.
Jesaja visste at han selv trengte Guds tilgivelse. Han hadde sett den hellige Gud, og nå fortalte han om sin egen og folkets skyld. En seraf kom til ham og rørte ved leppene hans med en glo fra alteret. Jesaja fikk høre at skylden hans var tatt bort. Da Gud spurte hvem han kunne sende, svarte Jesaja at han ville gå.
Ordene han skulle gi videre, handlet også om hvordan mennesker behandler hverandre. Folket måtte slutte å gjøre ondt og lære å gjøre godt. De skulle hjelpe dem som ble behandlet urettferdig. Barn som hadde mistet faren sin, og kvinner som hadde mistet mannen sin, skulle få hjelp og vern.
I Jesajas bok finnes også et stort håp om fred. Der leser vi om en konge som dømmer rettferdig og hjelper de fattige. Freden beskrives med et underlig, vakkert bilde: Ulven lever sammen med lammet, og et lite barn gjeter dyrene. Ingen skader eller ødelegger. Jesaja gir oss ord å undre oss over når vi ber om fred.
Snakk sammen
Hvordan kan du hjelpe noen som blir behandlet urettferdig?
Finn i BibelenJes 1,1.16–17; Jes 6,1–8; Jes 11,1–9
Gud ga Jona en oppgave. Han skulle dra til den store byen Ninive og advare menneskene der mot det onde de gjorde. Men Jona gikk om bord i et skip som skulle en annen vei. På havet kom en voldsom storm. Sjøfolkene forsøkte å ro i land, men klarte det ikke. Til slutt ble Jona kastet i sjøen, og stormen stilnet.
Gud sendte en stor fisk som slukte Jona. I tre dager og tre netter var han i fiskens buk. Der ba han til Gud. Han takket for at Gud hørte ropet hans om hjelp. Så fikk fisken beskjed fra Gud, og Jona kom ut på tørt land igjen.
Jona fikk oppgaven på nytt. Denne gangen dro han til Ninive og ga menneskene Guds budskap. De lyttet. Både kongen og folket tok advarselen på alvor. De ba til Gud og vendte om fra det onde. Da sparte Gud byen. Menneskene fikk begynne på nytt.
Men Jona ble sint fordi Gud sparte Ninive. Utenfor byen satt han i skyggen av en plante Gud hadde latt vokse opp. Da planten visnet, klaget han. Gud minnet ham om alle menneskene og dyrene i byen. Hvis Jona brydde seg om planten, skulle ikke Gud ha omsorg for dem? Fortellingen slutter med dette spørsmålet. Vi får undre oss sammen med Jona.
Snakk sammen
Hvordan kan vi vise omsorg for noen vi ikke kjenner?
Finn i BibelenJona 1,1–16; Jona 2,1–11; Jona 3,1–10; Jona 4,1–11
Ester var en jødisk kvinne som bodde i Persia. Foreldrene hennes var døde. Slektningen Mordekai hadde tatt henne til seg og oppdratt henne som sin egen datter. Senere ble Ester dronning. Hun bodde i slottet i Susa, men hadde ennå ikke fortalt kongen at hun var jødisk.
En mektig mann som het Haman, la planer om å drepe jødene. Mordekai sendte beskjed til Ester og ba henne gå til kongen for å hjelpe folket sitt. Det var farlig. Selv dronningen kunne ikke gå inn til kongen når hun ville. Hun måtte være kalt inn, eller kongen måtte velge å ta imot henne.
Ester bestemte seg for å gå. Først ba hun jødene i Susa om å faste sammen med henne og tjenestejentene hennes. Den tredje dagen tok hun på seg dronningklærne og stilte seg i slottsgården. Kongen så henne og rakte gullsepteret mot henne. Septeret var en kongelig stav. Nå fikk hun komme fram.
Ester inviterte kongen og Haman til fest. Ved den andre festen fortalte hun at både hun selv og folket hennes var i livsfare. Hun ba kongen om å redde dem. Senere talte hun enda en gang for folket sitt, og jødene fikk lov til å forsvare seg. Ester brukte plassen sin som dronning til å hjelpe andre.
Snakk sammen
Hvilken voksen kan du gå til når noen trenger hjelp?
Finn i BibelenEst 2,5–7.17.20; Est 4,7–17; Est 5,1–8; Est 7,1–6; Est 8,3–11
DanielBønn i en vanskelig tidBli kjentLukk teksten
Daniel kom fra Juda, men ble ført langt hjemmefra til Babel mens han var ung. Der fikk han opplæring for å arbeide ved kongens hoff. Han måtte lære et nytt språk og lese nye skrifter. Sammen med tre andre unge menn ville han holde fast ved troen på Gud, også i det fremmede landet.
Senere fikk Daniel et stort ansvar i riket. Han gjorde arbeidet sitt trofast, og kongen satte pris på ham. Noen av de andre lederne ville likevel få ham bort. De fant ingen feil ved arbeidet hans. Derfor fikk de kongen til å lage en lov som forbød bønn til andre enn kongen i tretti dager.
Daniel fortsatte å be til Gud. Hjemme hadde han vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen knelte han, ba og takket Gud, slik han pleide. Mennene fant ham mens han ba, og fortalte det til kongen. Kongen forsøkte å redde ham, men Daniel ble kastet i en hule med løver.
Tidlig neste morgen skyndte kongen seg til hulen og ropte på Daniel. Daniel svarte. Gud hadde sendt en engel som lukket løvenes gap, så de ikke skadet ham. Kongen fikk ham hentet opp. Daniel var uskadd. I fortellingen møter vi en mann som fortsatte å vende seg til Gud, også da det ble farlig.
Snakk sammen
Hva vil du fortelle Gud når du ber?
Finn i BibelenDan 1,1–8; Dan 6,2–24
06
De tre erkeenglene
Gud har skapt både mennesker og engler. Englene er åndelige vesener som tjener ham. I Bibelen møter vi dem som budbringere og hjelpere.
MikaelHan verner om Guds folkBli kjentLukk teksten
Mikael er en av de hellige erkeenglene. Engler er åndelige vesener som Gud har skapt. De tjener ham og utfører oppgavene han gir dem. I Daniels bok blir Mikael kalt en stor fyrste som verner om Israels folk. Når folket møter store vanskeligheter, står han ved deres side.
Daniel får også høre at Mikael har hjulpet en annen av Guds budbringere. I Det nye testamentet, i Johannes' åpenbaring, leder Mikael englene i kampen mot det onde. Det onde blir vist som en drage, og Mikael og englene seirer over den. Fortellingen bruker sterke bilder for å vise kampen mellom godt og ondt.
På bildet her har Mikael rustning, skjold og vinger. Slik har kunstneren vist oppgaven hans som beskytter. Bibelen gir oss ikke et portrett av ham som dette. Hjelpen Mikael gir, kommer fra Gud. Når vi møter noe vanskelig, kan vi be Gud om vern og hjelp til å gjøre det som er godt.
Snakk sammen
Hvem vil du be Gud om å passe på?
Finn i BibelenDan 10,13.21; Dan 12,1; Åp 12,7–9; Den katolske kirkes katekisme 328–336
Gabriel er en av de hellige erkeenglene. Han bærer budskap fra Gud. I Daniels bok møter vi ham når Daniel trenger hjelp til å forstå det Gud har vist ham. En gang kommer Gabriel mens Daniel ber. Han er sendt for å gi Daniel innsikt og hjelpe ham med å forstå.
Senere møter vi Gabriel i Det nye testamentet. Gud sender ham til Jomfru Maria i Nasaret. Gabriel forteller at hun skal få en sønn, og at barnet skal hete Jesus. Han skal kalles Den høyestes Sønn. Maria stiller et spørsmål, og Gabriel forklarer at Den hellige ånd skal komme over henne. Maria sier ja til Guds vilje.
Engler er åndelige vesener som tjener Gud. Vingene, klærne og bokrullen på bildet er kunstnerens måte å vise Gabriel som budbringer på. Bibelen sier ikke at han bar denne bokrullen. Det viktige er budskapet han kommer med. Gabriel hjelper oss å huske at vi kan lytte til Guds ord og be om hjelp til å forstå det.
Snakk sammen
Hvem kan hjelpe deg å forstå en fortelling fra Bibelen?
Finn i BibelenDan 8,15–19; Dan 9,20–23; Luk 1,26–38; Den katolske kirkes katekisme 328–336
Rafael er en av de hellige erkeenglene. Vi møter ham i Tobits bok, som hører til Det gamle testamentet i den katolske Bibelen. Tobias skal ut på en lang reise for faren sin, Tobit. Han kjenner ikke veien og trenger en som kan følge ham. Rafael blir reisefølget hans, men Tobias vet ennå ikke at han er en engel.
Faren Tobit er blind. På hjemreisen forteller Rafael hvordan Tobias kan hjelpe ham. Tobias gjør som Rafael har lært ham, og faren får synet tilbake. Han kan se sønnen sin igjen, omfavner ham og takker Gud.
Familien vil gi Rafael en stor gave som takk. Da ber han dem takke Gud og fortelle om det gode Gud har gjort. Han avslører at Gud har sendt ham, og at han er en av englene som står framfor Gud.
Engler er åndelige vesener. Vingene og reiseklærne på bildet er en kunstnerisk fremstilling av Rafael. Reisen hans med Tobias minner oss om Guds omsorg og om å takke for hjelpen vi får.
Snakk sammen
Hva vil du takke Gud for i dag?
Finn i BibelenTob 5,1–17; Tob 11,1–15; Tob 12,1–20; Den katolske kirkes katekisme 120; Den katolske kirkes katekisme 328–336
07
Steder og ting fra Bibelen
Oppdag hagene, byene og tingene som hører til fortellingene. Her kan du følge menneskene videre.
Edens hageEn hage å ta vare påBli kjentLukk teksten
I begynnelsen av Bibelen leser vi om en hage som Gud plantet i Eden. Der vokste vakre trær med frukt å spise, og en elv ga vann til hagen. Gud satte mennesket der og ga det en oppgave: å dyrke jorden og ta vare på det som vokste.
Det er i denne hagen vi møter Adam og Eva. Gud ville ikke at mennesket skulle være alene. Han skapte dem til å leve sammen. I fortellingen får Adam også gi dyrene navn. Hagen rommer liv, mat, vann og fellesskap. Alt dette har menneskene fått av Gud.
I hagen sto livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt. Gud hadde sagt at menneskene ikke skulle spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Men Adam og Eva lyttet til slangen og spiste likevel. Etterpå gjemte de seg mellom trærne. Gud kalte på dem.
Adam og Eva måtte forlate hagen. Før de gikk, laget Gud klær til dem. Fortellingen om Eden lar oss se både Guds gode gaver og hva som skjer når menneskene vender seg bort fra ham. Oppgaven med å stelle jorden står der allerede ved begynnelsen: Menneskene får et hjem som de skal ta vare på.
Snakk sammen
Hva kan du gjøre for å ta vare på noe som vokser?
Finn i Bibelen1 Mos 2,8–25; 1 Mos 3,1–13.21–24
Noahs arkEt sted som berget livBli kjentLukk teksten
Noahs ark var en stor farkost av tre. Gud ba Noah bygge den da jorden var blitt full av vold. Inni skulle det være flere rom og tre dekk, og på siden skulle det være en dør. Noah fulgte Guds beskjed og gjorde plass til både familien og dyrene.
Gud ba Noah samle mat som de kunne spise mens de var om bord. Så gikk Noah, kona, sønnene og svigerdøtrene inn. Dyr og fugler kom også inn i arken. Da den store flommen kom, steg vannet og løftet arken fra bakken.
Lenge var arken hjemmet deres på vannet. Etter hvert lot Gud vannet synke. Arken ble stående på fjellene, men Noah måtte fortsatt vente. Han sendte ut fugler for å undersøke. En kveld kom en due tilbake med et friskt blad fra et oliventre.
Til slutt var jorden tørr, og Gud ba dem gå ut. Menneskene og dyrene fikk begynne på nytt. Gud ga et løfte om at en slik flom aldri mer skulle ødelegge alt liv på jorden. Regnbuen ble tegnet på løftet. Arken hører til fortellingen om hvordan Gud berget liv.
Snakk sammen
Hva måtte Noah gjøre for at både mennesker og dyr skulle ha det de trengte?
Finn i Bibelen1 Mos 6,9–22; 1 Mos 7,7–17; 1 Mos 8,1–19; 1 Mos 9,8–17
Ararat-fjelleneFast grunn etter flommenBli kjentLukk teksten
Etter den store flommen var Noah, familien hans og dyrene fortsatt om bord i arken. Bibelen forteller at Gud husket dem. Han lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å synke. Til slutt stanset arken i Ararat-fjellene.
Arken hadde fått fast grunn under seg, men Noah kunne ikke gå ut med en gang. Vannet fortsatte å synke, og etter hvert kom flere fjelltopper til syne. Familien og dyrene måtte fortsatt vente inne i arken.
Noah slapp ut en ravn og senere en due for å undersøke om vannet var blitt borte. Først fant duen ikke noe sted å slå seg ned. Da den kom tilbake en annen gang, hadde den et friskt olivenblad i nebbet. Det var et lite tegn på at landet igjen kunne gi plass til liv.
Da jorden var tørr, sa Gud at de kunne gå ut. Noah, familien og dyrene forlot arken. En ny tid begynte. Ararat-fjellene hører derfor sammen med fortellingen om venting, håp og en ny begynnelse.
Snakk sammen
Hvordan tror du det var å gå ut av arken etter å ha ventet så lenge?
Finn i Bibelen1 Mos 8,1–19
Babels tårnDa de ikke lenger forsto hverandreBli kjentLukk teksten
I Første Mosebok leser vi om en tid da alle menneskene snakket samme språk. På reisen kom de til en vid slette i landet Sinear. Der slo de seg ned. De kunne forstå hverandre og bestemte seg for å bygge noe stort sammen.
De laget teglstein av leire og brente dem harde. Mellom steinene brukte de jordbek, som holdt dem sammen. Nå ville de bygge en by med et tårn som strakte seg helt opp til himmelen. De ønsket å bli berømte og slippe å bli spredt over jorden.
Men Gud så byen og tårnet de holdt på med. Bibelen forteller at han forvirret språket deres. De som før hadde forstått hverandre, kunne ikke lenger gjøre det. Gud spredte menneskene til forskjellige steder på jorden. Da sluttet de å bygge på byen.
Byen fikk navnet Babel. Menneskene hadde ønsket å bli på ett sted, men nå ble de spredt. Fortellingen minner oss om at vi trenger å forstå hverandre når vi skal gjøre noe sammen. Det hjelper å lytte og å spørre når noe er uklart.
Snakk sammen
Hva kan vi gjøre når vi ikke forstår det noen sier?
Finn i Bibelen1 Mos 11,1–9
BetelGud følger Jakob på reisenBli kjentLukk teksten
Jakob var på en lang reise da solen gikk ned. Han stanset for å sove ute og la en stein under hodet. Han visste ennå ikke at dette stedet skulle få en særlig plass i livet hans.
Mens Jakob sov, drømte han om en stige som nådde fra jorden helt til himmelen. Engler gikk opp og ned på den. Gud lovet å være med ham, beskytte ham på reisen og føre ham tilbake. Løftet om velsignelse gjaldt også familien som skulle komme etter ham.
Da Jakob våknet, forsto han at Gud var nær på dette stedet. Neste morgen reiste han steinen opp og helte olje over den. Han kalte stedet Betel. Navnet betyr Guds hus. Steinen skulle minne om møtet med Gud og løftet han hadde fått.
Mange år senere ba Gud Jakob vende tilbake til Betel. Nå hadde Jakob en stor familie med seg. Han fortalte dem om Gud, som hadde svart ham da han trengte hjelp og fulgt ham på veien. I Betel bygde Jakob et alter. Stedet minnet ham om at Gud hadde vært med gjennom reisen.
Snakk sammen
Hva vil du be Gud om når du skal til et nytt sted?
Finn i Bibelen1 Mos 28,10–22; 1 Mos 35,1–7
EgyptEt land i fortellingene om Josef og MosesBli kjentLukk teksten
Gjennom Egypt renner den store elven Nilen. Her møter vi flere av menneskene i Bibelen. Egypt var landet der Josef ble solgt som slave. Senere fikk han en stor oppgave hos farao, kongen i landet. Han skulle sørge for at det fantes mat når dårlige år kom.
I sju gode år samlet Josef korn i byene. Så kom årene da avlingene sviktet og folk sultet. Josef åpnet kornlagrene, og mennesker kom for å kjøpe mat. Også familien hans kom til Egypt. Landet ble et sted der de kunne overleve sulten og bo sammen igjen.
Mange generasjoner gikk. Josef og brødrene hans døde, og det kom en ny konge som ikke kjente Josef. Han tvang israelittene til hardt arbeid. Det var i denne senere tiden Moses ble født. Moren hans la ham i en kurv mellom sivene ved Nilen. Faraos datter fant gutten og tok vare på ham.
Da Moses var voksen, ga Gud ham et oppdrag: Han skulle føre israelittene ut av Egypt. Gud hadde hørt klagene deres og sett hvor vondt de hadde det. Til slutt dro folket av sted. Fortellingene om Egypt rommer både hjelp i nøden, urett og Guds befrielse.
Snakk sammen
Hva er forskjellen på å hjelpe noen med et arbeid og å tvinge dem til det?
Finn i Bibelen1 Mos 37,28.36; 1 Mos 41,46–57; 1 Mos 46,1–7.28–30; 2 Mos 1,1–14; 2 Mos 2,1–10; 2 Mos 3,7–12; 2 Mos 12,31–42
Den brennende buskenGud kjenner navnet hansBli kjentLukk teksten
Moses passet sauene og geitene til svigerfaren sin, Jetro. En dag kom han til fjellet Horeb. Der fikk han se noe merkelig: En tornebusk sto i flammer, men grenene brant ikke opp. Moses gikk nærmere for å se hva som skjedde med busken.
Da kalte Gud på ham ved navn. Moses svarte, og Gud ba ham stanse og ta av seg skoene. Han sto på hellig grunn. Det var Gud som møtte ham der. Moses skjulte ansiktet, for han var redd for å se Gud.
Gud fortalte at han hadde sett hvordan israelittene led som slaver i Egypt. Han hadde hørt ropene deres og visste hvordan de hadde det. Nå skulle Moses gå til farao, kongen i Egypt. Gud ville sende ham for å føre folket ut av landet og bort fra slaveriet.
Moses var usikker på om han kunne klare en så stor oppgave. Han spurte hvordan han skulle kunne gå til farao og føre folket ut. Gud lovet å være med ham. Ved den brennende busken fikk gjeteren en ny oppgave. Gud kalte Moses, og Moses fikk begynne med å lytte.
Israelittene hadde reist fra Egypt, der de hadde vært slaver. Nå hadde de slått leir ved havet. Men farao hadde ombestemt seg. Han kom etter dem med hæren sin. Folket ble redde da de så egypterne nærme seg, og de ropte til Gud.
Moses ba dem om ikke å være redde. Gud skulle redde dem. Så ga Gud beskjed om at de skulle gå videre. Skysøylen som hadde gått foran folket, flyttet seg bak dem. Den skilte israelittene fra egypterne gjennom natten, så hæren ikke kom innpå dem.
Moses strakte hånden ut over havet. Gud lot en sterk vind blåse fra øst hele natten. Vannet delte seg, og havbunnen ble tørr. Israelittene gikk gjennom havet med vannet på begge sider. Gud hadde åpnet en vei der de ikke kunne komme fram før.
Da folket var kommet over, vendte vannet tilbake. Faraos hær kunne ikke ta dem til fange igjen. Gud hadde berget dem. Moses og israelittene sang til Gud. Mirjam tok fram trommen sin, og kvinnene fulgte henne med trommer og dans. De lovpriste Gud som hadde satt dem fri.
Snakk sammen
Hva gjorde Moses, Mirjam og folket da Gud hadde berget dem?
Finn i Bibelen2 Mos 14,5–31; 2 Mos 15,1–2.19–21
Manna i ørkenenNok mat for dagenBli kjentLukk teksten
Israelittene var på vandring i ørkenen etter at de hadde forlatt Egypt. Der ble de sultne og klaget til Moses og Aron. De husket maten de hadde hatt i Egypt. Gud hørte klagene og lovet å gi dem mat på veien.
En morgen, da duggen forsvant, lå et fint lag på bakken. Det lignet rim. Folket hadde ikke sett slik mat før og visste ikke hva det var. Moses forklarte at dette var maten Gud ga dem. De kalte den manna. Den var hvit og smakte søtt, som kaker med honning.
Hver morgen skulle de samle nok til alle som bodde i teltet deres. Ingen skulle mangle mat, og de skulle vanligvis ikke spare noe til neste dag. Da noen likevel gjorde det, ble maten ødelagt. Mannaen som lå igjen ute, smeltet når solen begynte å varme.
Den sjette dagen samlet de dobbelt så mye. Da hadde de også mat til sabbaten, den hellige hviledagen. Den dagen trengte de ikke å samle. Fortellingen om manna handler både om mat og om tillit. Folket fikk øve seg på å høre på Gud og ta imot det de trengte, én dag om gangen.
Snakk sammen
Hvem kan vi takke for maten vi får hver dag?
Finn i Bibelen2 Mos 16,1–31
Sinai og lovtavleneEt folk lærer å leve sammenBli kjentLukk teksten
Etter at israelittene hadde forlatt Egypt, kom de til Sinai. Folket slo leir foran fjellet, og Moses gikk opp for å møte Gud. Gud minnet dem om at han hadde reddet dem og ført dem til seg. Nå skulle de være hans folk og lytte til ham.
Bibelen forteller om en tett sky over fjellet, om torden og lyden av et horn. Folket skalv, og Moses førte dem fram til foten av fjellet. Det var et hellig møte. Gud ville knytte folket til seg i en pakt, et bånd mellom ham og dem.
Gud ga folket De ti bud. Budene lærer oss å sette Gud først, holde hviledagen hellig og vise foreldrene våre ære. De lærer oss også å respektere andres liv, eiendeler og ekteskap, og å tale sant om andre. Folket skulle bruke friheten sin til å leve rett sammen.
På Sinai fikk Moses to steintavler fra Gud. På tavlene sto budene som folket skulle følge. Derfor kaller vi dem lovtavlene. Tavlene minner oss om at Guds ord angår hverdagen vår: hvordan vi møter ham, og hvordan vi behandler menneskene rundt oss.
Snakk sammen
Hvordan kan vi vise respekt for det som tilhører andre?
Finn i Bibelen2 Mos 19,1–20; 2 Mos 20,1–17; 2 Mos 31,18; 5 Mos 10,1–5
Det hellige teltetGud var med folket på veienBli kjentLukk teksten
Da israelittene vandret gjennom ørkenen, ba Gud Moses om å lage en helligdom. Det var et særlig telt som skulle høre til Gud. Folket kom med gaver til arbeidet. De ga blant annet tre, gull, lin og farget garn. Dyktige håndverkere arbeidet med tre og metall, og kvinner spant garn.
Rundt teltet var det en gårdsplass med forheng langs kanten. Inne i teltet sto en lysestake og et bord med brød. Paktens ark fikk stå bak et forheng. Denne hellige kisten inneholdt steintavlene med budene. Alt ble satt på plass slik Gud hadde gitt Moses beskjed om.
Da teltet var ferdig, dekket en sky det. Bibelen forteller at Guds herlighet fylte helligdommen. Når skyen løftet seg, dro folket videre. Når den ble liggende, ventet de. Teltet og utstyret kunne tas ned og bæres med på reisen. Folket hadde bestemte oppgaver når alt skulle flyttes.
Det hellige teltet hørte til livet deres med Gud under vandringen. De var på vei, og Gud var med dem. Mange år senere bygde kong Salomo tempelet i Jerusalem. Da fikk Paktens ark sin plass i det innerste rommet der.
Snakk sammen
Hva ville du ha bidratt med hvis alle skulle lage noe sammen?
Finn i Bibelen2 Mos 25,1–9; 2 Mos 27,9–19; 2 Mos 35,20–35; 2 Mos 40,18–38; 4 Mos 4,24–33; 1 Kong 8,1–9
Paktens arkEt tegn på Guds paktBli kjentLukk teksten
Paktens ark var en hellig kiste som hørte til Israels folk. Mens Moses ledet folket i ørkenen, ga Gud ham beskjed om hvordan den skulle lages. Ordet pakt handler her om båndet mellom Gud og folket hans. I kisten lå steintavlene med budene Gud hadde gitt Moses.
Kisten var laget av tre og kledd med gull. På sidene hadde den ringer med lange stenger gjennom. Ved hjelp av stengene kunne den bæres. På lokket var to kjeruber av gull vendt mot hverandre. Kjerubene var figurer av himmelske vesener, og vingene deres strakte seg over lokket.
Moses satte kisten bak et forheng i det hellige teltet. Gud hadde lovet å møte ham der og tale til ham. Senere ble Paktens ark båret inn i tempelet som Salomo bygde i Jerusalem. Der sto den i det innerste rommet, Det aller helligste. Kisten hadde en særlig plass i folkets liv med Gud.
Men kisten var ikke en magisk ting som menneskene kunne bruke til å bestemme over Gud. En gang tok israelittene den med i krig og ventet å bli reddet. Likevel tapte de, og kisten ble tatt. Paktens ark var hellig fordi den hørte til Gud. Gud var ikke fanget inne i den.
Snakk sammen
Hva minner steintavlene i Paktens ark oss om?
Finn i Bibelen2 Mos 25,10–22; 2 Mos 40,20–21; 1 Kong 8,6–9.27; 1 Sam 4,3–11
Betlehem og åkreneHer sanket Rut korn, og her bodde DavidBli kjentLukk teksten
Da Rut og Noomi kom til Betlehem, var bygghøsten akkurat begynt. Noomi hadde bodd her før. Nå kom hun tilbake fra landet Moab, og Rut hadde valgt å følge henne. De hadde mistet mennene sine. I Betlehem måtte de finne mat og begynne livet på nytt.
Rut gikk ut på en åker for å samle kornaks som lå igjen etter dem som høstet. Åkeren tilhørte Boas. Han ba henne bli på markene hans og sørget for at hun fikk arbeide trygt. Han lot henne drikke vann og spise sammen med arbeidsfolkene. Om kvelden bar Rut korn hjem til Noomi.
Senere i Bibelen møter vi en annen familie i Betlehem. Isai bodde der med sønnene sine. Den yngste het David og passet småfeet. Gud sendte profeten Samuel til Isai, fordi en av sønnene skulle bli konge. Samuel fikk først møte de eldre brødrene. David var fremdeles ute med dyrene.
Da David ble hentet, viste Gud Samuel at det var ham han hadde valgt. Samuel helte olje over David som tegn på oppdraget. Gud hadde minnet Samuel om at han ser menneskets hjerte. Betlehem knytter slik sammen fortellingene om Ruts omsorg for Noomi og Davids kall.
Snakk sammen
Hvordan viste Rut og Boas omsorg for andre?
Finn i BibelenRut 1,16–22; Rut 2,1–18; 1 Sam 16,1–13
Tempelet i JerusalemEt hellig sted for Guds folkBli kjentLukk teksten
Kong Salomo lot bygge et tempel for Gud i Jerusalem. Faren hans, David, hadde ønsket å bygge det, men oppgaven gikk til Salomo. Arbeidet tok sju år. Bygningen ble reist av stein og kledd med tre innvendig. Håndverkerne skar ut blomster, palmer og kjeruber i treverket og dekket mye av det med gull.
Tempelet hadde flere rom. Lengst inne lå Det aller helligste. Der fikk Paktens ark sin plass. I dette rommet sto to store kjeruber med utstrakte vinger. Kjerubene var figurer av himmelske vesener. Både de og rommet var kledd med gull. Alt dette viste at tempelet var viet til Gud.
Da tempelet var ferdig, samlet folket seg i Jerusalem. Prestene bar Paktens ark inn. En sky fylte huset, og Bibelen forteller at Guds herlighet var der. Salomo stilte seg foran alteret og ba. Han takket Gud for løftene han hadde holdt, og ba om at Gud måtte høre folkets bønner.
Salomo visste at Gud var større enn tempelet. Selv hele himmelen kunne ikke romme ham. Likevel kunne menneskene vende seg til Gud i bønn ved dette stedet. Salomo ba også for fremmede som kom langveisfra. Han ønsket at alle folk skulle lære Gud å kjenne.
Snakk sammen
Hva vil du takke Gud for når du kommer til et hellig sted?
Finn i Bibelen1 Kong 6,1–38; 1 Kong 8,1–30.41–43
Den store fiskenGud hørte Jona også i dypetBli kjentLukk teksten
Den store fisken møter vi i fortellingen om profeten Jona. Gud hadde sendt ham til byen Ninive, men Jona gikk om bord på et skip som skulle en annen vei. På havet kom en voldsom storm. Til slutt kastet sjøfolkene Jona i havet, og stormen stilnet.
Da sendte Gud en stor fisk som slukte Jona. Bibelen sier ikke hvilken slags fisk det var. Den forteller at Jona ble værende i fiskens buk i tre dager og tre netter. Selv der kunne han vende seg til Gud i bønn.
I bønnen fortalte Jona om vannet som hadde omgitt ham, og om hvordan Gud hadde hørt ropet hans om hjelp. Han takket Gud for å ha berget livet hans. Jona hadde forsøkt å flykte, men han var ikke utenfor Guds rekkevidde.
Så talte Gud til fisken. Fisken spydde ham opp på land. Jona fikk oppdraget en gang til: Han skulle gå til Ninive med Guds budskap. Denne gangen gikk han. Gud hadde berget Jona fra havet, og nå fikk han begynne på nytt.
Snakk sammen
Hvor var Jona da han ba Gud om hjelp?
Finn i BibelenJona 1,1–16; Jona 2,1–11; Jona 3,1–3
NiniveGud har omsorg for byenBli kjentLukk teksten
Ninive var en stor by i Assyria, i området som i dag heter Irak. I Jonas bok bor det mange mennesker og dyr der. Men Gud så at menneskene gjorde mye ondt. Han sendte profeten Jona med et budskap til byen.
Først ville ikke Jona dra dit. Han reiste en annen vei. Senere fikk han oppgaven på nytt, og denne gangen gikk han til Ninive. Inne i byen fortalte han at den skulle bli ødelagt om førti dager. Folket tok budskapet alvorlig og trodde på Gud.
De fastet og tok på seg grove klær for å vise at de angret. Også kongen la bort den fine kongekappen. Han ba alle rope til Gud og slutte med vold og andre onde handlinger. De håpet at Gud ville vise dem barmhjertighet.
Gud så at de forandret måten de levde på. Derfor lot han være å ødelegge byen. Jona ble sint, men Gud ville lære ham å se de andre med omsorg. Ninive var full av liv som Gud brydde seg om, både mennesker og dyr. Fortellingen viser at Guds barmhjertighet rekker langt.
Snakk sammen
Hva kan vise at vi ønsker å gjøre godt etter at vi har gjort noe galt?
Finn i BibelenJona 1,1–3; Jona 3,1–10; Jona 4,1–11
Oppdag mer av Bibelen
Møt Jesus og menneskene rundt ham, eller bli kjent med De ti bud som Gud ga Moses.
Det gamle testamentet er en uunnværlig del av Bibelen. Her møter vi Guds skapelse, hans trofasthet mot Israel, bønn, visdom og håp. Kirken leser disse skriftene som Guds ord og i sammenheng med Jesus Kristus. De har samtidig en egen, varig verdi.
Dette er korte gjenfortellinger for barn, ikke sitater fra en bibeloversettelse. Les gjerne de lengre fortellingene sammen med barnet. Bibelen forteller også om vanskelige valg og lidelse. At Gud redder noen i en fortelling, betyr ikke at mennesker som tror, aldri opplever fare eller sorg.
Bildene er kunstneriske fremstillinger. Ansiktstrekk, klesfarger og synlig alder er valg for Maram, ikke opplysninger om hvordan personene faktisk så ut. David vises som ung gjeter. Samuel og Daniel vises som voksne; teksten om Samuel forteller også om hans kall som gutt. Englene er åndelige vesener. Vinger, klær og gjenstander i englebildene er kunstneriske kjennetegn.
Leses sammen med 1 Mos 3. Den katolske kirkes katekisme 390–391 og 396–397 skiller fortellingens billedspråk fra sannheten om menneskets frie ulydighet og ser djevelens fristelse bak den forførende stemmen. Dette er ikke en lære om at slanger som dyreart er onde. Dyrene er del av Guds gode skaperverk, jf. 1 Mos 1,24–25.
Eden presenteres som hagen i den bibelske skapelsesfortellingen. Første Mosebok gir en litterær geografisk beskrivelse, men denne gir ikke grunnlag for å markere et sikkert, nøyaktig sted på et moderne kart. Illustrasjonen er en fortolkning, ikke en dokumentert rekonstruksjon.
Bildet er en kunstnerisk fremstilling av arken i 1 Mos 6–9. Bibelteksten beskriver blant annet treverk, rom, tre dekk og en sidedør. Skrogform, bygningstekniske løsninger og landskap i illustrasjonen er ikke en arkeologisk dokumentert rekonstruksjon. Bildet viser en rolig del av fortellingen uten katastrofeskrekk.
1 Mos 8,4 sier Ararat-fjellene, ikke en bestemt fjelltopp. Fjellet som i dag heter Ararat, er tradisjonelt knyttet til Noahs ark. Bildet er et fritt fjellandskap og viser ikke et dokumentert funnsted.
Kortet gjenforteller 1 Mos 11,1–9. Bibelteksten omtaler teglstein og jordbek, men gir ingen tegning av tårnet. Illustrasjonen viser en mesopotamisk trinnbygning under oppføring som kunstnerisk rekonstruksjon. Formen, dimensjonene og detaljene er ikke et bevart eller dokumentert utseende fra fortellingen. Bibelteksten beskriver at byggearbeidet stanser, ikke at tårnet faller eller blir ødelagt.
Kortet følger Jakobs drøm og senere tilbakekomst til Betel. Navnet betyr Guds hus. Stigen eller trappen og lysvirkningen i illustrasjonen er en kunstnerisk drømmefremstilling. Bildet påstår ikke å vise stedets nøyaktige geografi, et dokumentert byggverk eller Guds utseende.
Josef og Moses tilhører forskjellige generasjoner i den bibelske fortellingen, slik 2 Mos 1,6–8 uttrykkelig markerer. Kortet daterer ikke hendelsene til bestemte faraoer eller dynastier. Landskapet er en generell kunstnerisk fremstilling av oldtidens Egypt, ikke en rekonstruksjon av en identifisert bibelsk by.
Bildet er en kunstnerisk fremstilling av 2 Mos 3. Bibelen omtaler en tornebusk som brenner uten å bli fortært, men fastslår ikke en botanisk art eller buskens nøyaktige utseende. Ingen synlig menneskeskikkelse fremstiller Gud.
Rødehavet er det tradisjonelle navnet på havet i denne fortellingen. Det hebraiske navnet Yam Suf gjengis som Sivsjøen i Bibel 2011. Det presise stedet der folket krysset, er ikke sikkert kjent. Illustrasjonen viser en kunstnerisk fremstilling av den tørre veien i 2 Mos 14,21–22, ikke et geografisk kart eller en dokumentert rekonstruksjon. Kortet legger vekt på at folket blir reddet; 2 Mos 14 forteller også at faraos hær omkommer. Dette vises ikke i bildet.
Mannaen fremstilles etter sammenligningen med fint rim i 2 Mos 16,14. Korn- og flakformene er kunstneriske valg. Bildet viser manna på bakken, ikke ferdigbakte brød.
Illustrasjonen samler fjellet og lovtavlene i ett motiv. Landskapet og tavlenes form er kunstneriske valg, ikke en dokumentert rekonstruksjon. Bibelen sier at tavlene bar skrift; bildet forsøker ikke å gjenskape innskriften.
Kortet følger den bibelske beskrivelsen av telthelligdommen. Illustrasjonen er en kunstnerisk rekonstruksjon med utgangspunkt i 2 Mos 27,9–19 og 40,18–33, ikke et bevart bygg eller en sikker arkeologisk gjengivelse. Takprofil, bakgrunn og utfyllende detaljer er illustratørvalg. Paktens ark vises ikke åpent utenfor teltet.
Paktens ark kalles paktkisten i Bibel 2011. Beskrivelsen følger 2 Mos 25,10–22, og innholdet med steintavlene følger 1 Kong 8,9. Illustrasjonen viser én tolkning av teksten. Den fremstilles ikke som en amulett eller som om Gud er bundet til en gjenstand.
Kortet tar utgangspunkt i Betlehem i Ruts bok og 1 Sam 16. Rut og David hører til forskjellige generasjoner. Bildet er en kunstnerisk fremstilling av jordbrukslandskap og bebyggelse i førromersk tid. Den konkrete plasseringen av åkre, terrasser og hus er ikke kjent fra disse bibeltekstene og skal ikke fremstilles som dokumentert rekonstruksjon.
Dette kortet gjelder Salomos tempel, slik det beskrives i 1 Kong 6–8. Det skal holdes atskilt fra det andre tempelet og Herodes' utbygging som danner bakgrunn for evangeliene. En illustrasjon kan bygge på bibeltekstens rom, materialer og oppgitte mål, men utfyllende detaljer må merkes som kunstnerisk rekonstruksjon. Ingen sikker rekonstruksjon av hele tempelområdet påstås.
Jonas bok sier at Herren sendte en stor fisk. Den angir ingen art og gir ikke grunnlag for å identifisere dyret som en bestemt fisk eller hval. Bildet er en fri kunstnerisk forestilling av fisken, ikke en zoologisk eller historisk rekonstruksjon. Ingen kjæledyrrelasjon, dialog med fisken eller detaljer om livet inne i fiskebuken er lagt til. Henvisningene følger versinndelingen i Bibel 2011: fisken sluker Jona i 2,1 og slipper ham ut i 2,11.
Ninive var en assyrisk by i det som nå er Nord-Irak. Den historiske plasseringen er bekreftet av British Museum. Illustrasjonen bruker assyriske hovedtrekk og er en fri rekonstruksjon, ikke dokumentasjon av et bestemt byggstadium eller det konkrete øyeblikket i Jonas bok.
