Engler ved kjøkkenbordet
Ettermiddagssolen skinte inn gjennom kjøkkenvinduet på Maram. På bordet lå fargeblyanter i alle farger. Rita, Sunniva og Teresa satt bøyd over hvert sitt fargeleggingsark med bilder av engler på.
Teresa hadde gitt engelen sin en rosa kjole og lyseblå vinger. Sunniva brukte gullblyanten til å lage en skinnende kant rundt klærne på sin engel.
«Kan jeg få den etterpå?» spurte Teresa og pekte på blyanten.
«Når jeg er ferdig,» svarte Sunniva. Hun bøyde seg over arket igjen og fargela forsiktig langs kanten.
Rita hadde stoppet midt i fargeleggingen. Hun så lenge på de store vingene til engelen på arket sitt.
Mamma kom bort til bordet med en kopp te og satte seg ned sammen med dem.
«Mamma, ser engler egentlig slik ut?» spurte Rita og pekte på bildet.
Mamma så på engelen hennes.
«Engler er ånder uten kropp. Derfor kan vi ikke tegne dem slik de egentlig er. På bilder gir kunstnere dem ofte vinger for å vise at de kommer med budskap fra Gud.» forklarte hun.
Teresa så ned på de lyseblå vingene hun nettopp hadde fargelagt.
«Så de har ikke ordentlige vinger?» spurte hun en smule skuffet.
«Ikke slik fuglene har,» sa mamma. «Men de kan tenke, velge og elske. Gud har skapt hver enkelt av dem. De er virkelige, selv om vi ikke kan se dem.»
«Er englene kanskje mennesker som har dødd og kommet til himmelen?» spurte Sunniva.
«Nei. Et menneske har både kropp og sjel, mens en engel er en ånd uten kropp. I himmelen er vi fortsatt de menneskene Gud skapte oss til å være. Både vi og englene er skapt og elsket av Gud.»
Sunniva løftet arket for å se på gullkanten. Sollyset traff tegningen og fikk engelen til å skinne så man nesten kunne tro at den lettet fra arket.
«Men har noen sett en engel noen gang?» spurte Rita.
«Ja. I Bibelen lot Gud noen mennesker se engler i en skikkelse de kunne forstå. Ordet engel betyr budbringer. Englene kommer med budskap fra Gud og hjelper oss på veien mot Ham.»
«Også noen helgener fra nyere tid har fortalt at de har sett engler,» fortsatte mamma. «Padre Pio og Gemma Galgani fortalte at de hadde sett verneenglene sine, som trøstet dem og hjalp dem i vanskelige stunder.»
Mikael og Gabriel
Mamma hentet den store Bibelen fra kjøkkenbenken og åpnet den. Teresa lente seg nærmere.
«Vet vi navnene på noen av englene i Bibelen?»
«Ja, vi vet hva noen av dem heter. Bibelen forteller oss om Mikael, Gabriel og Rafael. Disse tre kaller vi erkeengler. De har fått særlig viktige oppdrag fra Gud. Den 29. september feirer Kirken festen deres.»
Mamma tok tre fargeblyanter og la dem ved siden av hverandre.
«Mikaels navn betyr: ‘Hvem er som Gud?’»
«Ingen!» svarte Sunniva raskt.
«Nettopp,» sa mamma. «I Bibelen kjemper Mikael og de gode englene mot dragen, som er et bilde på djevelen og det onde. Derfor blir Mikael ofte malt med rustning, sverd eller spyd.»
«Vinner han?» spurte Sunniva.
«Ja. Mikael tjener Gud, og Gud er sterkere enn det onde.»
Rita så på den første blyanten.
«Var ikke djevelen også en engel?»
«Jo. Gud skapte alle englene gode. Men noen valgte å vende seg bort fra Ham. De kalles falne engler, og djevelen er lederen deres. Mikael og de hellige englene valgte å tjene Gud.»
Mamma pekte på den andre blyanten.
«Gabriels navn betyr: ‘Gud er min styrke.’ Det var Gabriel som kom til Jomfru Maria.»
«Han sa at hun skulle bli mamma til Jesus!» utbrøt Rita.
«Det stemmer. Gabriel fortalte at Guds Sønn skulle bli menneske. Han ba henne om ikke å være redd. I Bibelen sier englene ofte nettopp det: ‘Frykt ikke!’»
Rafael følger Tobias
«Hvem er den siste?» spurte Teresa og rørte ved den tredje blyanten.
«Det er Rafael. Navnet hans betyr: ‘Gud helbreder.’ Om ham er det en fortelling jeg tror dere vil like.»
Mamma bladde til Tobits bok. Jentene lente seg litt nærmere.
«En ung mann som het Tobias, skulle reise langt hjemmefra for å hente noen penger som faren hans hadde lagt til side. Men Tobias kjente ikke veien. Hvordan skulle han finne frem?»
«Han måtte ha noen med seg,» foreslo Rita.
«Nemlig. Faren ba ham finne en som kunne veien. Da Tobias gikk ut for å lete, møtte han en ung mann som kjente veien og kunne bli med.»
Teresa sluttet å fargelegge.
«Var det Rafael?»
«Ja,» svarte mamma. «Men det visste ikke Tobias. Rafael så ut som en vanlig ung mann. Tobias tok ham med hjem til faren sin, som var blind. Faren snakket med reisekameraten og lot dem dra sammen.»
«Så Tobias gikk sammen med en engel uten å vite det?» spurte Sunniva overasket.
«Ja,» smilte mamma. «De vandret på de samme veiene og snakket sammen, og Tobias ante ikke hvem som fulgte ham.»
Mamma lot fingeren hvile på siden.
«Da de endelig nærmet seg hjemmet igjen, satt moren til Tobias og så etter ham langs veien. Så fikk hun øye på ham! Hun ropte til faren at sønnen deres kom, og løp Tobias i møte.»
«Men faren kunne jo ikke se ham,» sa Teresa.
«Nei. Han kom famlende ut, og Tobias gikk bort til ham. Rafael hadde fortalt Tobias hvordan han skulle hjelpe faren med å få synet tilbake. Nå gjorde Tobias forsiktig det Rafael hadde lært ham.»
«Og da kunne han se?»spurte Rita
«Ja. Nå kunne faren se ansiktet til sønnen sin igjen! Han slo armene rundt Tobias og gråt av glede. Så takket og lovpriste han Gud.»
Teresa smilte og lente seg inntil mamma.
«Tobias og faren ville gi reisekameraten en stor gave som takk,» fortsatte mamma. «Men Rafael ba dem takke Gud for alt det gode Han hadde gjort. Så fortalte han at han var Rafael, en av englene som står foran Gud,» sa han.
Sunniva la gullblyanten ned ved siden av arket sitt.
«Da må de ha blitt overrasket!» sa hun
«De ble redde også,» sa mamma. «Men Rafael forsikret dem om at de ikke hadde noe å frykte. Det var Gud som hadde sendt ham.»
En liten stund var det stille rundt bordet.
«De visste ikke at Gud hadde sendt en engel for å hjelpe dem,» sa Rita.
«Nei. Gud kan være nær og hjelpe oss, også når vi ikke ser hvordan.»
«Kan vi be dem om hjelp også?» spurte Sunniva.
«Ja,» svarte mamma. «Vi kan be Mikael om vern mot det onde og hjelp til å velge det gode. Vi kan be Gabriel om hjelp til å lytte til Gud og si ja til Ham, slik Maria gjorde. Og vi kan be Rafael om å følge oss på veien og be Gud om helbredelse for både kropp og sjel.»
Verneengelen ved din side
Teresa så mot den tomme stolen ved siden av seg.
«Tobias hadde jo en engel med seg,» sa hun. «Har vi også det?»
«Ja,» svarte mamma. «Hver og en av oss har en verneengel som våker over oss.»
«Så min kan være her nå?» spurte Sunniva
«Ja. Han er hos deg, selv om du ikke kan se ham. Den 2. oktober feirer vi minnedagen for de hellige verneenglene.»
«Er han alltid med meg?» spurte Teresa.
«Ja,» svarte mamma. «Verneengelen din er alltid ved din side. Han ber for deg og hjelper deg på veien mot Gud.»
Teresa smilte. Rita så opp fra arket sitt.
«Betyr det at det aldri kan skje noe vondt med oss?»
Mamma ristet på hodet.
«Nei, dessverre. Verneengelen er ikke en usynlig hjelm som gjør at vi aldri kan falle eller skade oss. Vi må fremdeles være forsiktige og høre på gode råd. Noen ganger skjer det vonde ting som vi ikke forstår, og det kan også være vanskelig å be om hjelp. Men Gud er alltid nær og verneengelen forlater oss ikke.»
Teresa flyttet stolen sin litt nærmere mamma.
«Kan jeg snakke til ham?» spurte hun nysgjerrig.
Mamma smilte mildt. «Absolutt. Du kan be verneengelen din både om hjelp og forbønn. Forbønn betyr at han ber til Gud for deg. Vi tilber bare Gud, men vi kan takke Ham for englene og be dem om å hjelpe oss.»
Teresa tok opp blyanten sin igjen. Etter en stund begynte hun å nynne mens hun fargela. Rita lyttet.
«Det er den vi synger i kirken,» sa hun. «Hellig, hellig, hellig.»
«Og når vi synger den, synger vi sammen med englene,» sa mamma.
Sunniva sperret opp øynene.
«Selv om vi ikke kan se dem?»
«Stemmer. Når vi feirer messen, får vi være med i englenes lovsang til Gud. Profeten Jesaja hørte engler som kalles serafer, lovprise Ham med disse ordene. Å lovprise er å takke og ære Gud for hvem Han er og alt det gode Han gjør.»
«Da skal engelen min også synge,» sa Teresa glad og løftet arket sitt.
«Han ser litt alvorlig ut,» sa Rita.
Teresa grep den rosa blyanten og tegnet et stort smil. Alle lo.
Gullblyanten
Solen var på vei ned, og stuen og kjøkkenet lå badet i gyllent lys. Mamma tente det lille stearinlyset i vinduskarmen.
«Men hvorfor sender Gud engler når Han kan gjøre alt selv?» spurte Rita.
Mamma tenkte seg om.
«Gud trenger ikke hjelp. Likevel lar Han dem Han har skapt, få være med på det gode Han gjør. Foreldre får passe på barna sine. Venner får trøste hverandre. Vi får be for dem vi er glade i. På samme måte får englene tjene Gud og hjelpe oss.»
«Da er verneengelen min en gave fra Gud til meg,» sa Sunniva.
«Ja, akkurat,» svarte mamma. «Han vil alltid hjelpe deg nærmere Gud.»
Sunniva så på gullblyanten ved siden av arket sitt.
«Hvordan hjelper han oss å komme nærmere Gud?»
«Han ber for oss og kan minne oss om det gode,» svarte mamma. «For eksempel å trøste noen som er lei seg, eller dele med en som trenger det. Men han bestemmer ikke for oss.»
Sunniva strøk en finger langs gullkanten. Hun var nesten ferdig, men det manglet litt nederst.
«Så jeg må velge selv?»
«Ja,» svarte mamma.
Sunniva tok opp gullblyanten. Hun så på den lille biten av kanten som fremdeles var hvit. Blyanten hvilte i hånden hennes et øyeblikk. Så rakte hun den til Teresa.
«Her. Du kan få låne den nå.»
«Er du ferdig?»
«Ikke helt. Men jeg kan vente litt.»
Teresa smilte og fargela noen små gullstriper mellom de lyseblå fjærene.
«Se!» sa hun og holdt opp arket. «Nå skinner vingene.»
Rita lente seg bort for å se. Mamma smilte til Sunniva, som fant frem en annen blyant og fortsatte å fargelegge.
Da Teresa var ferdig med gullstripene, la hun blyanten mellom seg og Sunniva.
Vi ber sammen
Mamma foldet hendene.
«Skal vi be verneengelbønnen sammen?»
Jentene la fra seg blyantene og foldet hendene, de også. Foran dem lå de fargerike englebildene.
Sammen ba de:
Du Herrens engel, vernet mitt,
som Gud i miskunn meg har gitt.
Nå og alltid bli hos meg,
opplys, led og vern min vei.
Amen.
Det ble stille på kjøkkenet en liten stund etter bønnen. Lyset brant i vinduskarmen, og på bordet lå englene med rosa kjoler, blå vinger og skinnende gullkanter.
Og husk: Du har også en verneengel ved din side. Selv om du ikke kan se ham, kan du snakke med ham og be ham om hjelp på din vei mot Gud..