Bli kjent med Det nye testamentet

Betlehem ligger i Judea. I Bibelen blir den kalt Davids by. Josef tilhørte Davids slekt. Da folk skulle skrives inn i et manntall, reiste han til Betlehem sammen med Maria, som ventet barn.

Mens de var i Betlehem, ble Jesus født. Maria svøpte ham og la ham i en krybbe, et sted der dyr fikk mat. Det var ikke husrom for dem. Guds Sønn kom til verden som et lite barn som måtte bæres og stelles.

I nærheten holdt gjetere vakt over sauene sine om natten. En engel fortalte dem at Frelseren var født. De skulle finne et barn som var svøpt og lå i en krybbe. Så fikk de høre en stor flokk engler lovprise Gud.

Gjeterne skyndte seg inn til Betlehem. De fant Maria, Josef og barnet, akkurat slik de hadde fått høre. Etterpå fortalte de andre om budskapet fra engelen og takket Gud. Maria tok vare på ordene og tenkte over dem. Derfor vender julefortellingen tilbake til Betlehem hvert år.

Nasaret er en by i Galilea. Her bodde Maria da engelen Gabriel kom med bud fra Gud. Hun skulle få en sønn og gi ham navnet Jesus. Maria forsto ikke alt som skulle skje, men sa ja til oppgaven Gud ga henne.

Jesus ble født i Betlehem, men vokste opp i Nasaret sammen med Maria og Josef. Lukas forteller at han ble større og fikk mer visdom. Da familien hadde lett etter ham i Jerusalem og funnet ham i tempelet, fulgte han med hjem og var lydig mot foreldrene sine.

Som voksen kom Jesus tilbake til Nasaret. På sabbaten gikk han til synagogen, der folk samlet seg for å be og høre fra Skriftene. Han leste fra profeten Jesaja om godt budskap til fattige og frihet for dem som var undertrykt.

Jesus fortalte at disse ordene ble oppfylt gjennom ham. Først undret folk seg over det han sa. Senere ble mange sinte på ham. Hjemmebyen tok ikke bare vennlig imot Jesus. Likevel fortsatte han å gjøre det Gud hadde sendt ham for.

Ved Jordanelven samlet det seg mennesker rundt Johannes. Han ba dem vende tilbake til Gud og slutte med det som var galt. Menneskene fortalte om syndene sine, og Johannes døpte dem i elven. Han skulle gjøre folk klare til å ta imot Jesus.

Noen spurte hva de skulle gjøre annerledes. Johannes svarte med enkle eksempler. Den som hadde ekstra klær eller mat, skulle dele med den som manglet. Tollerne skulle ikke kreve mer penger enn de hadde lov til. Soldatene skulle ikke true andre for å få penger.

En dag kom Jesus fra Nasaret til Jordan. Johannes døpte også ham. Da Jesus kom opp av vannet, åpnet himmelen seg, og Den hellige ånd kom ned over ham som en due. Fra himmelen lød Guds stemme. Jesus ble kalt Guds elskede Sønn.

Johannes ville ikke at alle skulle tro at han selv var den viktigste. Han fortalte at en som var større enn ham, skulle komme. Ved elven pekte han fram mot Jesus. Fortellingen om Jordan lar oss møte Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

Gennesaretsjøen er en innsjø som også kalles Galileasjøen og Tiberiassjøen. Langs bredden møter vi flere av Jesu venner. De arbeidet som fiskere. Båtene og garnene var redskapene deres, og fangsten kunne bli mat til mange mennesker.

En dag sto folk tett rundt Jesus for å høre ham. Han gikk opp i Simons båt og ba ham legge litt ut fra land. Derfra underviste han menneskene på stranden. Etterpå ba Jesus Simon sette garnene ut på dypere vann.

Fiskerne hadde strevd hele natten uten å få noe. Likevel gjorde Simon som Jesus sa. Nå fikk de så mye fisk at de måtte be arbeidslaget i den andre båten om hjelp. Jesus kalte Simon til å følge ham. Båtene ble rodd i land, og fiskerne gikk med Jesus.

En annen gang blåste det opp til storm mens Jesus og disiplene var på sjøen. Vannet slo inn i båten, og de vekket ham. Jesus stanset vinden og bølgene. Disiplene undret seg over hvem han var, siden selv sjøen adlød ham.

Kapernaum lå ved sjøen i Galilea. Jesus flyttet dit etter at han hadde forlatt Nasaret. Han underviste i synagogen, der folk samlet seg for å be og høre Guds ord. Menneskene merket at han talte med myndighet, og mange kom for å høre ham.

Simon og Andreas hadde et hus i byen. En dag lå Simons svigermor syk med feber. Jesus tok henne i hånden og hjalp henne opp. Feberen forsvant. Da kvelden kom, samlet mange mennesker seg ved døren, og Jesus hjalp dem som var syke.

En annen gang var huset der Jesus underviste, så fullt at fire menn ikke kom fram med en lam mann. De bar ham opp på taket, laget en åpning og firte ned båren. Mannen kom helt fram til Jesus.

Jesus så troen deres. Han sa at mannen fikk syndene sine tilgitt, og ba ham reise seg, ta båren og gå hjem. Mannen gjorde det foran alle. Folket undret seg og priste Gud. I Kapernaum fikk mennesker høre Jesu ord og se at han hjalp dem.

I byen Jeriko bodde Sakkeus. Han var rik og ledet arbeidet med å kreve inn toll. Da Jesus kom gjennom byen, ville Sakkeus gjerne se ham. Men det var mange mennesker rundt Jesus, og Sakkeus var så liten at han ikke kunne se over dem.

Han løp i forveien og klatret opp i et tre. Jesus stanset, så opp og ba ham komme ned. Han ville besøke Sakkeus hjemme. Sakkeus tok imot ham med glede. Han lovet å dele med fattige og betale tilbake til dem han hadde tatt for mye fra.

Markus forteller om et annet møte ved Jeriko. Da Jesus var på vei ut av byen, satt den blinde Bartimeus ved veien og ba om hjelp. Mange ville få ham til å tie. Men han fortsatte å rope på Jesus.

Jesus stanset og kalte ham til seg. Bartimeus ba om å få synet tilbake. Jesus hjalp ham, og han kunne se. Så fulgte han Jesus videre på veien. Både Sakkeus i treet og Bartimeus ved veien ble lagt merke til av Jesus.

Betania var en landsby nær Jerusalem. Der bodde søstrene Marta og Maria og broren deres, Lasarus. Jesus var glad i dem. Når vi leser om Betania, møter vi både vennskap, gjestfrihet og mennesker som trenger trøst.

En gang ble Lasarus syk. Søstrene sendte bud til Jesus. Men da Jesus kom fram, hadde broren deres allerede vært død i fire dager. Marta gikk for å møte Jesus. Hun trodde at han var Guds Sønn, selv om hun sørget over Lasarus.

Jesus møtte også Maria og menneskene som var kommet for å trøste søstrene. Han så sorgen deres og gråt. Ved graven ba han til sin Far. Så ropte han på Lasarus, og Lasarus kom levende ut. Jesus ba dem hjelpe ham med å ta av liksvøpet.

Senere kom Jesus til Betania igjen, like før påske. Det ble holdt et måltid for ham. Marta serverte, Lasarus var med ved bordet, og Maria salvet Jesu føtter med en kostbar salve. Huset ble fylt av duften. I denne landsbyen fikk Jesus være sammen med venner som tok imot ham.

Jerusalem var byen der tempelet sto. Mange reiste dit for å be og feire de store høytidene. Maria og Josef dro dit til påske. Da Jesus var tolv år, fant de ham i tempelet, der han lyttet til lærerne og stilte spørsmål.

Som voksen kom Jesus også til Jerusalem. En gang red han inn på en eselfole mens folk gledet seg og lovpriste Gud. Han underviste på tempelplassen. Mange ville høre ham, men noen av lederne ønsket å stanse ham.

Det var i Jerusalem Jesus spiste det siste måltidet med disiplene før han døde. Jesus ga dem brødet som sin kropp og vinen som sitt blod. Han ga seg selv for dem. Senere ble han tatt til fange, dømt og korsfestet. Vennene hans sørget da kroppen hans ble lagt i en grav.

Men påskemorgen var graven tom. Kvinnene som kom dit, fikk bud om at Jesus hadde stått opp. Senere møtte disiplene ham levende i Jerusalem. Han ga dem en oppgave: De skulle fortelle andre om ham. Derfor rommer fortellingene om byen både sorg, håp og stor glede.

I Jerusalem sto et stort tempel. Rundt selve tempelhuset lå åpne forgårder og søyleganger. Dit kom mennesker for å be og feire høytider. Tempelet på Jesu tid var det andre tempelet. Kong Herodes hadde satt i gang store arbeider for å bygge det om og gjøre anlegget større.

Da Jesus var et lite barn, tok Maria og Josef ham med til tempelet. Der møtte de Simeon og Anna. Simeon tok barnet i armene sine og takket Gud. Anna takket også Gud og fortalte om Jesus til dem som ventet på at Gud skulle hjelpe folket sitt.

Tolv år gammel kom Jesus tilbake til påskefesten sammen med familien. Da Maria og Josef skulle hjem, ble han igjen. Etter å ha lett fant de ham hos lærerne i tempelet. Han lyttet og stilte spørsmål. De som hørte ham, undret seg over det han forsto.

Som voksen underviste Jesus ofte på tempelplassen. Han sa at Guds hus skulle være et sted for bønn. Tempelet var viktig i livet hans fra han var liten. Her møtte mennesker Jesus, lyttet til ham og fikk lære mer om Gud.

Emmaus var en landsby utenfor Jerusalem. På dagen da Jesus hadde stått opp, gikk to av disiplene hans dit. Den ene het Kleopas. De snakket om det som hadde skjedd med Jesus. De hadde håpet så mye på ham, og nå var de bedrøvet.

Mens de gikk, kom Jesus og slo følge med dem. Men de kjente ham ikke igjen. De fortalte om korsfestelsen og om kvinnene som hadde funnet graven tom. Jesus lyttet. Så forklarte han det Skriftene sa om ham, helt fra Moses og profetene.

Da de nærmet seg Emmaus, var det snart kveld. De ba Jesus bli hos dem. Han gikk inn sammen med dem og satte seg ved bordet. Så tok han brødet, takket Gud, brøt det og ga det til dem.

Da kjente de ham igjen. Det var Jesus! Han ble borte fra synet deres, men de visste at han levde. Med en gang dro de tilbake til Jerusalem for å fortelle de andre at de hadde møtt Herren.

En gang fikk Jesus et spørsmål om hvem vi skal elske som vår neste. Da fortalte han om en mann som var på vei fra Jerusalem til Jeriko. Røvere overfalt mannen. De tok klærne hans, skadet ham og lot ham ligge igjen ved veien.

En prest kom forbi. Han så mannen, men fortsatte på den andre siden av veien. En levitt, som hadde oppgaver ved tempelet, kom også dit. Han gikk forbi uten å hjelpe.

Så kom en mann fra Samaria. Da han så den skadde, fikk han medfølelse med ham. Han stanset, stelte sårene med olje og vin og la på bandasjer. Så satte han mannen på eselet sitt og tok ham med til et herberge. Der kunne mannen få pleie.

Neste morgen ga samaritanen to sølvmynter til verten. Han ba verten passe på mannen og lovet å betale hvis pleien kostet mer. Jesus spurte hvem som hadde vært en neste for den skadde. Svaret var den som hadde vist ham barmhjertighet. Jesus ba den som hadde spurt, om å gjøre det samme.

Jesus fortalte om en far som hadde to sønner. Den yngste ba om sin del av arven. Faren delte eiendommen mellom dem. Snart reiste den yngste til et land langt borte. Der brukte han opp alt han hadde. Så ble det mangel på mat i landet, og han begynte å sulte.

Sønnen fikk arbeid med å passe griser. Han var så sulten at han ønsket å spise maten deres. Da tenkte han på farens arbeidere, som hadde nok å spise. Han bestemte seg for å reise hjem, innrømme det gale han hadde gjort og be om å få være en av arbeiderne.

Faren så ham mens han ennå var langt unna. Han løp sønnen i møte og omfavnet ham. Sønnen fortalte at han hadde syndet mot Gud og faren. Men faren ba tjenerne hente fine klær, en ring og sandaler. Nå skulle de holde fest, for sønnen var kommet hjem.

Storebroren ble sint og ville ikke være med på festen. Faren gikk ut til ham også. Han minnet ham om at han alltid var hos faren, og at det faren eide, var hans. Nå ville faren at de skulle glede seg sammen over broren som var kommet tilbake.

Noen reagerte på at Jesus tok imot mennesker som hadde gjort mye galt, og spiste sammen med dem. Da fortalte han en lignelse om en mann som hadde hundre sauer. En av sauene var blitt borte.

Mannen lot de nittini andre være igjen ute i ødemarken og gikk for å lete. Han fortsatte til han fant den savnede sauen. Da ble han glad. Han løftet den opp og bar den på skuldrene sine.

Hjemme ba han venner og naboer dele gleden hans. Sauen som var borte, var funnet igjen. Jesus forklarte at det også blir glede i himmelen når et menneske vender om til Gud.

Mange mennesker samlet seg rundt Jesus ved sjøen. Han satte seg i en båt, mens folket sto på stranden og lyttet. Der fortalte han om en mann som gikk ut for å så korn.

Noen frø falt ved veien. Fuglene kom og spiste dem. Andre falt på steinete grunn med bare et tynt lag jord. De spirte raskt, men røttene fikk ikke feste. Da solen ble sterk, visnet plantene.

Noen frø landet mellom tornebusker. Tornene vokste opp og tok plassen plantene trengte. Men andre frø falt i god jord. Der vokste kornet og ga en stor avling, mange ganger mer enn det som var sådd.

Senere forklarte Jesus lignelsen for disiplene. Såkornet hjelper oss å forstå hvordan mennesker tar imot ordet om Guds rike. Noen slipper det fort. Hos andre tar bekymringer eller ønsket om rikdom all plassen. Den gode jorden er et bilde på den som hører, forstår og lar ordet bære frukt.

Jesus fortalte også en lignelse om et lite sennepsfrø. Den handlet om Guds rike. En mann tok frøet og sådde det i åkeren sin. Frøet var svært lite.

Men det som vokste opp, var stort. Sennepsplanten fikk greiner, og fuglene kunne komme og bygge rede der. Den lille begynnelsen ble til noe som ga plass til andre.

Slik lot Jesus dem som lyttet, tenke på forskjellen mellom det bitte lille frøet og den store planten. Han sammenlignet denne veksten med himmelriket.

Jesus fortalte om to menn som bygde hvert sitt hus. Den ene var klok og bygde på fast fjell. Så kom uværet. Regnet styrtet ned, vannet steg, og vinden slo mot huset.

Huset ble stående. Det hadde en fast grunn under seg. Den andre mannen hadde bygd på sand. Også hans hus møtte regn, flom og vind. Men det hadde ikke den samme faste grunnen. Huset raste sammen.

Jesus forklarte hvem de to husbyggerne lignet på. Den som hører Jesu ord og gjør det han sier, ligner den kloke mannen. Den som hører ordene, men ikke følger dem, ligner mannen som bygde på sand. Begge hadde hørt. Forskjellen var hva de gjorde.

Jesus fortalte en kort lignelse om en skatt som lå gjemt i en åker. En mann fant skatten og dekket den til igjen.

Han ble så glad over funnet at han gikk og solgte alt han eide. Så kjøpte han åkeren der skatten lå. Funnet hadde blitt viktigere for ham enn det han ga fra seg.

Jesus sammenlignet dette med himmelriket. Han fortalte ikke hva skatten besto av eller hva mannen het. Det viktige var den store gleden og valget mannen tok da han fant noe så verdifullt.

Jesus fortalte om en kvinne som hadde ti sølvmynter. En dag hadde hun bare ni. En av myntene var blitt borte, og hun begynte å lete etter den.

Hun tente en lampe, feide huset og lette nøye. Hun fortsatte helt til hun fant mynten. Da ville hun dele gleden sin med andre. Hun kalte sammen venninner og nabokoner, for mynten hun hadde mistet, var kommet til rette.

Jesus forklarte hvorfor han fortalte dette. På samme måte blir det glede blant Guds engler når et menneske vender om til Gud. Den lille fortellingen om letingen og funnet peker mot denne store gleden.