Det nye testamentet forteller om Jesus og de første kristne. Møt menneskene, utforsk steder og ting og lytt til fortellingene Jesus brukte for å lære oss om Gud.
Maria, moren til Jesus, hadde også vært et lite barn. Noen hadde holdt henne, trøstet henne og hjulpet henne å vokse. I Kirkens tradisjon heter foreldrene hennes Anna og Joakim. De er Jesu mormor og morfar.
Navnene står ikke i evangeliene. Kristne har fortalt om Anna og Joakim i lang tid. Vi vet lite om hvordan de levde. Kirken husker dem som foreldre som tok vare på Maria og hjalp henne å tro på Gud.
Den 26. juli er minnedagen deres. Da kan vi takke for dem som passer på oss og lærer oss å be. Vi kan også be Anna og Joakim om å be for familien vår.
Snakk sammen
Hvem har lært deg en bønn eller fortalt deg om Jesus?
Til den voksne
Kirkens tradisjon – ikke navngitt i Bibelen
Navnene Joakim og Anna kommer fra kirkelig tradisjon, ikke fra Det nye testamentet. De finnes i Jakobs protoevangelium, et senere apokryft skrift som ikke hører til Bibelens kanon. Kirkens minnedag 26. juli hedrer dem som Jomfru Marias foreldre. Legender om alder, barnløshet, englebesøk og Marias barndom blir ikke presentert her som dokumentert biografi. Anna er ikke profetinnen Anna som møter Jesus sammen med Simeon i tempelet. Bildet viser et kunstnerisk forestilt ektepar; vi kjenner ikke deres utseende.
Sakarja var prest. Han og Elisabet var blitt gamle og hadde ingen barn. En dag gikk Sakarja inn i tempelet for å ofre røkelse. Folket sto utenfor og ba.
Der inne møtte han engelen Gabriel! «Elisabet skal få en sønn», fortalte engelen. Gutten skulle hete Johannes og gjøre menneskene klare til å møte Herren. Sakarja syntes det var vanskelig å tro. De var jo så gamle.
Gabriel sa at Sakarja ikke skulle kunne snakke før det hadde skjedd. Da Sakarja kom ut, måtte han bruke hendene for å forklare seg. Senere reiste han hjem. Elisabet ventet barn, slik engelen hadde sagt.
Da gutten var født, ville slektningene kalle ham Sakarja. «Han skal hete Johannes», sa Elisabet. Sakarja skrev det samme på en tavle. Da fikk han stemmen tilbake! Han takket Gud. Sønnen ble senere kjent som Døperen Johannes.
Snakk sammen
Hva skrev Sakarja på tavlen? Hvordan kan vi fortelle noe uten å bruke stemmen?
Til den voksne
Dette er Sakarja, far til Døperen Johannes, ikke profeten Sakarja fra Det gamle testamentet. Lukas forteller om hans midlertidige tap av taleevnen i forbindelse med engelens budskap. Det gir ingen grunn til å forklare talevansker eller funksjonsnedsettelser hos andre som straff eller mangel på tro. Elisabets barnløshet er heller ikke et tegn på skyld; begge omtales som rettferdige. Sakarjas lovsang kalles Benedictus og brukes i Kirkens morgenbønn.
Elisabet og Sakarja hadde ingen barn, og nå var de gamle. Så fikk Sakarja besøk av engelen Gabriel. Elisabet skulle få en sønn! Han skulle hete Johannes og gjøre folket klart til å møte Herren.
Elisabet ventet barn, akkurat som engelen hadde sagt. En dag kom Maria på besøk. Hun hadde Jesus i magen. Da Maria hilste, beveget barnet seg i Elisabets mage.
Elisabet ble fylt av Den hellige ånd. Hun forsto at Maria var mor til Herren. Hun gledet seg over Maria og over at hun hadde trodd på Gud. Maria ble hos henne i omtrent tre måneder.
Da Elisabets gutt ble født, gledet naboene seg. Slektningene ville kalle ham Sakarja, etter faren. Men Elisabet sa: «Han skal hete Johannes.» Sakarja skrev det samme på en tavle. Sønnen deres skulle bli Døperen Johannes.
Snakk sammen
Hvordan kan vi vise at vi er glade når noen kommer på besøk?
Til den voksne
Elisabet er Marias slektning; Lukas oppgir ikke nøyaktig slektskapsgrad eller alder. Hun er ikke Elisabeth av Ungarn. Bildet er en kunstnerisk framstilling.
Josef tok vare på Jesus som sin egen sønn. Han var gift med Maria og arbeidet som tømmermann. Vi kaller ham Jesu fosterfar. Gud er Jesu Far.
Da Josef først hørte at Maria ventet barn, forsto han ikke hva som hadde skjedd. Han ville trekke seg stille unna, uten å gjøre henne vondt. Da kom en engel til ham i en drøm. Barnet var blitt til ved Den hellige ånd. Josef lyttet. Han tok Maria til seg og ga barnet navnet Jesus.
Senere måtte han beskytte Jesus mot kong Herodes. Etter en ny advarsel i en drøm sto Josef opp om natten og tok familien med til Egypt. Da faren var over, flyttet de til Nasaret.
Josef passet på Jesus mens han vokste. Da Jesus en gang ble borte i Jerusalem, lette Josef og Maria til de fant ham i tempelet. Så fulgte Jesus dem hjem.
Snakk sammen
Hva gjorde Josef for å passe på Jesus og Maria?
Til den voksne
Josef fra Nasaret er Marias ektemann og Jesu fosterfar, ikke Josef i Det gamle testamentet eller Josef fra Arimatea. Bibelen oppgir ikke hans alder eller utseende. Bildet er en kunstnerisk framstilling.
Det var natt utenfor Betlehem. Gjeterne holdt vakt over sauene. En gjeter passer på at dyrene har det trygt. Bibelen forteller ikke hva disse gjeterne het, eller hvor mange de var.
Mens de var på arbeid, kom en engel med en stor nyhet: Jesus var født! Gjeterne fikk høre om ham midt i nattevakten. De var vanlige mennesker som passet dyrene sine. Likevel var budskapet fra Gud til dem.
Snakk sammen
Hva gjorde gjeterne da engelen kom?
Til den voksne
Lukas oppgir ikke hvor mange gjeterne var, hva de het eller hvor gamle de var. De to gjeterne i bildet er et kunstnerisk valg. Gjeterne og vismennene kommer fra ulike evangeliefortellinger og får hvert sitt kort; Lukas plasserer gjeterne ved krybben. Evangeliet gir heller ikke grunnlag for å gjøre alle gjetere til utstøtte eller hevde at akkurat denne flokken leverte offerlam til tempelet. Julebudskapet når mennesker midt i arbeidet deres.
Simeon hadde ventet lenge. Gud hadde lovet en frelser, og Den hellige ånd hadde vist ham at han skulle få se ham før han døde.
Anna var en gammel kvinne. Mannen hennes var død, og hun brukte mye tid i tempelet til å be og tjene Gud. En dag kom Maria og Josef dit med Jesusbarnet. Simeon og Anna fikk møte ham og takket Gud. Den de hadde ventet på, var kommet!
Snakk sammen
Hvordan tror du det var for Simeon og Anna å møte Jesusbarnet?
Til den voksne
Simeon og Anna deler dette kortet fordi begge møter Jesus ved frembæringen i tempelet; Bibelen sier ikke at de var ektefeller eller i slekt. Anna omtales som gammel, mens Simeons alder ikke oppgis. Frembæringen minnes 2. februar. Simeons ord om et lys for folkeslagene står sammen med ordene om Israels herlighet; jødisk håp og kristen tro settes ikke opp som motsetninger. De illustrerte ansiktene og klærne er kunstneriske valg.
Kong Herodes fikk besøk av vismenn som lette etter en nyfødt konge. De ville finne Jesus. Herodes ble urolig. Han ville ikke miste makten sin.
Han spurte dem som kjente Skriftene, hvor Frelseren skulle bli født. Svaret var Betlehem. Herodes sendte vismennene dit. Han ba dem komme tilbake og fortelle hvor barnet var. Han sa at han også ville hylle ham. Men han løy.
Herodes ville drepe Jesus. Gud advarte både vismennene og Josef. Vismennene tok en annen vei hjem, og Josef tok Maria og Jesus med til Egypt. Herodes lot små gutter i Betlehem og rundt byen bli drept. Mange familier hadde mistet barna sine og sørget.
Familien ble i Egypt til Herodes var død. Senere flyttet de til Nasaret. Herodes brukte makten sin til å skade. Josef lyttet til Gud og tok vare på barnet.
Snakk sammen
Hva gjorde Josef for å passe på Maria og Jesus da de var i fare?
Til den voksne
Herodes den store hører til Jesu barndom. Han er ikke Herodes Antipas, som møter den voksne Jesus. Matteus forteller om drapene på barna i Betlehem; kortet nevner dette uten voldsskildring. Følg barnets spørsmål rolig og gi rom for sorg og behov for trygghet. Vismennene blir ikke framstilt som medskyldige: De følger advarselen og vender ikke tilbake til Herodes. Bildets klær og ansikt er kunstneriske valg.
Vismennene hadde sett en stjerne. De dro langt fra Østen for å finne Jesus og hylle ham som konge. Bibelen forteller ikke hva de het, eller hvor mange de var.
De hadde tre slags gaver: gull, røkelse og myrra. Gull er et kostbart metall. Røkelse og myrra kommer fra trær og gir god duft. Kirken har en festdag som heter Herrens åpenbaring. Da husker vi vismennenes besøk. De kom fra et annet land og fikk møte Jesus. Han er kommet for mennesker over hele jorden.
Snakk sammen
Hvilke gaver hadde vismennene med seg?
Til den voksne
Matteus nevner tre slags gaver, men oppgir ikke antall vismenn, navnene deres, presist hjemland eller at de var konger. Tre personer i bildet følger en vanlig billedtradisjon. Besøket skjer i et hus; evangeliet sier ikke at det skjedde ved krybben på fødselsnatten. Kirken feirer Herrens åpenbaring som at Kristus åpenbares for folkeslagene (KKK 528). Gull, røkelse og myrra har også fått en kristen symboltolkning, men denne må skilles fra Matteus' konkrete opplysninger.
Johannes sto ved Jordanelven. Han hadde en kappe av kamelhår og et belte av lær. Mange kom for å høre ham. Allerede før han ble født, hadde foreldrene Elisabet og Sakarja fått vite at han skulle gjøre folket klart til å møte Herren.
«Vend dere til Gud», sa Johannes. De skulle slutte med det gale. Hadde de mat og klær nok, skulle de dele. De skulle heller ikke ta penger de ikke hadde rett til. Johannes døpte mennesker i elven.
En dag kom Jesus. Johannes døpte ham også. Da Jesus kom opp av vannet, kom Den hellige ånd ned som en due. En stemme fortalte at Jesus var Guds elskede Sønn.
Noen trodde Johannes selv var Frelseren de ventet på. Men han viste dem videre til Jesus. Det var Jesus de skulle følge. Johannes var glad for å hjelpe dem å finne ham.
Snakk sammen
Hva ba Johannes dem som hadde nok mat og klær, om å gjøre?
Til den voksne
Døperen Johannes er ikke apostelen Johannes. Klærne er beskrevet i Mark 1,6; ansikt, alder og farger er kunstneriske valg. Dåpen han forkynte, var en omvendelsesdåp som forberedte folket på Jesus.
Herodes Antipas styrte i Galilea da Jesus var voksen. Han var sønnen til kong Herodes, som vi møter i fortellingen om Jesusbarnet. Antipas hadde mye makt, og mange hørte på ham.
Døperen Johannes sa fra om noe han hadde gjort galt. Herodes hadde giftet seg med brorens kone. Johannes ble satt i fengsel. Herodes visste at Johannes levde nær Gud, og likte å høre ham. Likevel gjorde han ikke det rette.
Under en fest ga Herodes et løfte. Da han ble bedt om å drepe Johannes, ville han ikke bryte løftet foran gjestene. Han lot Johannes bli drept. Men han kunne ha sagt nei og latt Johannes leve.
Senere ble Jesus ført til Herodes. Han ville se et under, men Jesus svarte ikke på spørsmålene hans. Herodes og soldatene hånte Jesus og sendte ham tilbake til Pilatus.
Snakk sammen
Hva kan vi gjøre hvis vi har lovet noe som kan gjøre andre vondt?
Til den voksne
Herodes Antipas var tetrark, en områdefyrste under romersk overhøyhet; Markus bruker kongetittelen i fortellingen. Han er ikke Herodes den store fra Jesu barndom. Kortet omtaler Johannes' død uten henrettelsesdetaljer. Ansvaret ligger hos herskeren som ga ordren. Et løfte om å skade noen blir ikke riktig å holde bare fordi det er gitt. Bildet er en kunstnerisk framstilling.
Judas Iskariot var en av de tolv vennene Jesus hadde valgt. Han gikk sammen med Jesus og spiste ved samme bord. Han passet også på pengene til gruppen.
Før påske gikk Judas til overprestene. Han ville hjelpe dem å ta Jesus til fange. For det fikk han tretti sølvpenger. Judas visste hvor Jesus pleide å være, fordi han var en av vennene hans.
Om natten kom han sammen med dem som skulle arrestere Jesus. Judas ga Jesus et kyss. Det var det avtalte tegnet. Nå visste de hvem de skulle gripe. Jesus ble ført bort.
Senere angret Judas. Han prøvde å gi pengene tilbake og sa at Jesus var uskyldig. Dette er en trist fortelling om å svikte en venn. Når vi har gjort noe galt, trenger vi å si sannheten og få hjelp. Vi kan alltid vende oss til Gud og be om tilgivelse.
Snakk sammen
Hvilken trygg voksen kan du gå til når du har gjort noe galt?
Til den voksne
Judas Iskariot er en annen disippel enn Judas Taddeus. Barneteksten forteller om sviket og angeren, men utelater skildringen av Judas' død. Vi kjenner ikke et menneskes indre skyld slik Gud gjør, og kortet avgjør ikke Judas' evige skjebne (KKK 597). Fortellingen skal aldri brukes til å gi et helt folk skylden for Jesu død. Jesus og apostlene var selv jøder. Bildet framstiller et menneske, ikke en person med demoniske eller etnisk karikerte trekk.
Fariseerne var en gruppe jøder som ville leve etter Guds lov. De leste Skriftene, ba og snakket om hvordan de skulle leve. De trodde også at de døde skulle stå opp.
Jesus møtte mange fariseere. Noen inviterte ham på mat. Andre var uenige med ham. De diskuterte for eksempel hva man kunne gjøre på hviledagen, når folk skulle hvile fra arbeidet. Jesus viste at man skulle hjelpe mennesker også da.
Fariseerne var forskjellige. Nikodemus kom for å stille spørsmål. Andre advarte Jesus da han var i fare. Paulus hadde også vært fariseer.
Jesus var selv jøde. Han og dem han snakket med, kjente mange av de samme hellige fortellingene. Når vi leser, må vi se hva hver person gjør. Vi kan ikke si at alle i en gruppe er like.
Snakk sammen
Nikodemus ville lære mer av Jesus. Hva ville du spurt Jesus om?
Til den voksne
Fariseerne var en sammensatt jødisk bevegelse, ikke et annet navn på alle jøder, prester eller Jesu motstandere. Evangeliene forteller både om konflikter og om møter som viser åpenhet og omsorg. Fortellingene skal aldri brukes til å gi et helt folk skylden for Jesu død. «Fariseer» er ikke et skjellsord. Jesu kritikk av hykleri og manglende barmhjertighet angår også kristne. Bildet viser tre kunstnerisk utformede personer, ikke en fast uniform eller et felles utseende.
Det var natt da Nikodemus kom til Jesus. Han var en lærer og leder som kjente Guds lov. Likevel hadde han spørsmål. Han hadde sett tegnene Jesus gjorde og forsto at Gud var med ham.
Jesus sa at et menneske måtte bli født på ny. Nikodemus undret seg. Kunne en voksen bli en baby igjen? Jesus forklarte at han snakket om vann og Ånd, om et nytt liv fra Gud.
Senere ville noen ledere dømme Jesus uten å høre på ham. Da sa Nikodemus fra: Først måtte de lytte og finne ut hva Jesus faktisk hadde gjort.
Da Jesus var død, kom Nikodemus med velluktende stoffer til gravleggingen. Sammen med Josef fra Arimatea pakket han kroppen inn i tøy og la Jesus i graven. Han som hadde kommet med spørsmål, var nå der for å hjelpe.
Snakk sammen
Hvorfor er det godt å kunne spørre når vi ikke forstår?
Til den voksne
Josef ved gravleggingen er Josef fra Arimatea, ikke Jesu fosterfar. Johannes oppgir at Nikodemus kom om natten, men ikke hvorfor. Bildets alder og utseende er kunstneriske valg; ingen senere dåpsscene er lagt til.
En kvinne kom til brønnen for å hente vann. Der satt Jesus, sliten etter en lang reise. «Kan jeg få noe å drikke?» spurte han. Kvinnen ble overrasket. Hun var samaritan, og Jesus var jøde. Mange jøder og samaritaner var uvenner.
Jesus snakket med henne likevel. Han fortalte om levende vann som han kunne gi. Men han hadde jo ikke noe å hente vann med! Kvinnen spurte videre. Jesus mente en gave fra Gud, livet som aldri tar slutt.
Jesus kjente henne og livet hennes. De snakket om Gud. Hun sa at Frelseren skulle komme. Da fortalte Jesus at det var han. Den hun ventet på, satt rett foran henne!
Kvinnen lot krukken stå og gikk til byen. «Kom og se», ba hun folk. Mange trodde på Jesus etter å ha hørt henne. Så fikk de selv møte ham og høre ham fortelle.
Snakk sammen
Hva gjorde kvinnen etter at hun hadde møtt Jesus?
Til den voksne
Johannesevangeliet oppgir ikke kvinnens navn. Senere kristen tradisjon kaller henne Fotina, men kortet gjør ikke tradisjonsnavnet til en opplysning fra evangeliet. Teksten beskriver hennes samlivshistorie uten å forklare årsakene; vi vet ikke at hun var prostituert eller utstøtt. «Levende vann» peker mot Guds gave og det evige livet, og leses i sammenheng med Ånden og dåpen (Joh 7,37–39; KKK 694). Møtet viser Jesus som lytter og åpenbarer seg, og kvinnen som et aktivt vitne.
Marta hadde besøk av Jesus. Hun hadde mye å ordne, mens søsteren Maria satt og lyttet til ham. «Kan du ikke be henne hjelpe meg?» spurte Marta.
Jesus svarte at Marta var urolig for mange ting. Maria hadde valgt å lytte til ham. Den plassen skulle hun få beholde. Marta fikk fortelle Jesus det hun strevde med, og han hjalp henne å se hva som var viktig.
Senere døde broren deres, Lasarus. Marta gikk Jesus i møte. «Hadde du vært her, ville ikke broren min ha dødd», sa hun. Likevel stolte hun på ham. Jesus sa at han er oppstandelsen og livet. Marta svarte at hun trodde han var Guds Sønn.
Jesus ga Lasarus livet tilbake. Senere var de sammen rundt bordet igjen. Marta serverte maten. Hun kunne både hjelpe med hendene og snakke med Jesus om det som lå på hjertet.
Snakk sammen
Hva ville du ha fortalt Jesus hvis han kom hjem til deg?
Til den voksne
Joh 11 navngir søsknene og Betania. Luk 10 navngir Marta og Maria, men ikke landsbyen. Fortellingen gjør ikke Marta til en dårlig søster, og den sier ikke at praktisk omsorg er verdiløs. Bildet er kunstnerisk.
Maria i Betania var søsteren til Marta og Lasarus. Hun var en annen enn Jesu mor og Maria Magdalena. Jesus var glad i de tre søsknene. En dag kom han på besøk. Maria satte seg ved føttene hans og lyttet til det han fortalte.
Marta hadde mye å gjøre og ville ha hjelp. Men Jesus lot Maria sitte og høre på ham. Det han fortalte, var viktig.
Senere døde Lasarus. Da Jesus kom, gikk Maria ut for å møte ham. Hun gråt og fortalte om sorgen sin. Jesus gråt også. Så gikk han til graven og ga Lasarus livet tilbake.
En annen gang var de sammen ved et måltid. Maria hadde med en kostbar salve som luktet godt. Hun smurte den på Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Judas klaget over prisen. Men Jesus forsvarte henne. Han snakket om salven og om dagen da han selv skulle legges i graven.
Snakk sammen
Hva hjelper deg å lytte når noen forteller noe viktig?
Til den voksne
Kortet skiller Maria fra Betania fra Jomfru Maria og Maria Magdalena. Evangeliene identifiserer ikke Maria fra Betania med den navnløse kvinnen i Luk 7. Joh 12 beskriver salving av Jesu føtter. Bildet er en kunstnerisk framstilling.
Lasarus var Jesu venn. Han bodde med søstrene Marta og Maria i Betania. En dag ble han syk. Søstrene sendte bud til Jesus. Men før Jesus kom fram, var Lasarus død.
Mange kom for å trøste søstrene. Jesus hørte på dem og så at de gråt. Han gråt også. Han var glad i vennen som var død.
Ved graven ba Jesus dem flytte steinen. Han takket Gud, sin Far, og ropte: «Lasarus, kom ut!» Da kom Lasarus ut, levende! Han hadde fortsatt gravklær rundt hendene og føttene. Jesus ba de andre hjelpe ham å få dem av.
Senere satt Lasarus til bords sammen med Jesus, mens Marta serverte. Mange kom for å se mannen som hadde fått livet tilbake. Det som hadde skjedd, fikk flere til å tro på Jesus.
Snakk sammen
Hvordan viste Jesus at han var glad i Lasarus og søstrene hans?
Til den voksne
Lasarus fra Betania er ikke den fattige Lasarus i lignelsen i Luk 16. Evangeliet forteller ikke om opplevelser fra dødsriket eller at han aldri senere døde. Portrettet viser ham levende og er kunstnerisk.
Bartimeus satt ved veien. Han var blind og ba dem som gikk forbi, om hjelp. Nå hørte han mange mennesker. Jesus var på vei forbi!
«Jesus, hjelp meg!» ropte Bartimeus. Noen ba ham tie stille. Men han ropte enda høyere. Han ville at Jesus skulle høre ham.
Jesus stanset. Han ba dem hente Bartimeus. Mannen kastet av seg kappen og sprang opp. «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus. «Jeg vil se», svarte Bartimeus.
Jesus gjorde ham frisk og sa at troen hans hadde frelst ham. Straks kunne han se! Så fulgte han Jesus videre. Andre hadde prøvd å stanse stemmen hans. Jesus stanset og lyttet.
Snakk sammen
Hva gjorde Jesus da andre ba Bartimeus være stille?
Til den voksne
Markus navngir Bartimeus og plasserer møtet idet Jesus forlater Jeriko. Matteus og Lukas forteller beslektede helbredelser med andre detaljer; kortet følger Markus. Jesu ord om tro er ikke et løfte om at alle med sterk nok tro blir fysisk friske. Blindhet og annen funksjonsnedsettelse gjør ikke et menneske mindre verdifullt og er ikke bevis på personlig skyld. Fortellingen viser også at Jesus lar Bartimeus selv uttrykke behovet sitt.
Sakkeus strakte seg for å se. Jesus kom gjennom byen, men det sto mennesker overalt. Sakkeus var kortvokst. Han løp foran og klatret opp i et tre. Derfra kunne han se!
Jesus kom til treet, stanset og så opp. «Sakkeus, skynd deg ned. I dag vil jeg være gjest hos deg.» Sakkeus kom ned og tok glad imot ham.
Sakkeus var rik og krevde inn penger fra folk. Mange likte ham ikke. De klaget over at Jesus ville besøke en som hadde gjort mye galt. Men Jesus hadde selv stoppet ved treet og kalt på ham.
Nå ville Sakkeus dele. Halvparten av det han eide, skulle de fattige få. Hadde han tatt for mye fra noen, skulle de få fire ganger så mye tilbake. Jesus sa at frelsen var kommet til huset. Han var kommet for å finne og redde dem som hadde gått seg bort.
Snakk sammen
Hva ville Sakkeus gjøre for å rette opp det gale?
Til den voksne
Luk 19 oppgir rikdom, yrke og liten kroppshøyde, men ikke eksakt alder eller utseende. Tilbakebetalingen er formulert betinget. Vi legger ikke til bestemte ofre eller en oppdiktet familiehistorie. Bildet er kunstnerisk.
Kaifas var øversteprest i Jerusalem og en av lederne ved tempelet. Mange lyttet til Jesus. Noen av lederne var redde for at romerne, som styrte landet, skulle bruke makt mot dem.
Kaifas ville at Jesus skulle dø. Han mente det var nødvendig for å redde resten av folket. Men Jesus hadde ikke gjort noe galt. Likevel var Kaifas med på å planlegge å drepe ham.
Da Jesus var tatt til fange, ble han ført til Kaifas og de andre lederne. De anklaget ham. Senere sendte de ham til Pilatus, den romerske lederen som dømte ham til korsfestelse.
Kaifas handlet galt. Andre jødiske ledere, som Nikodemus og Josef fra Arimatea, handlet annerledes. Vi må se hva hver enkelt gjorde. Et helt folk eller en hel gruppe har ikke skylden for én persons handlinger.
Snakk sammen
Jesus hadde ikke gjort noe galt. Hva synes du lederne burde ha gjort da de møtte ham?
Til den voksne
Kortet skiller Kaifas' rolle i anklagene og planene mot Jesus fra Pilatus' ansvar for den romerske dommen. Johannes gir dessuten Kaifas' ord en profetisk betydning som går ut over det Kaifas selv mente: Jesus skulle samle Guds barn (Joh 11,51–52). Fortellingen skal aldri brukes til å gi det jødiske folk, den gang eller nå, skylden for Jesu død. Jesus og hans første disipler var jøder. Bildet er en kunstnerisk framstilling, ikke en dokumentert rekonstruksjon av presteklærne ved forhøret.
Pilatus styrte for den romerske keiseren. Han hadde soldater og kunne dømme mennesker i rettssaker. Da Jesus ble ført til ham, hadde han makt til å sette ham fri.
Pilatus spurte om Jesus var konge. Jesus fortalte at riket hans ikke var som andre riker. Han var ikke kommet for å vinne makt med soldater. Han ville vise menneskene sannheten.
Pilatus sa at han ikke fant noen skyld hos Jesus. Likevel ga han etter for dem som krevde at Jesus skulle dø. Han lot soldatene korsfeste ham. Pilatus hadde ansvar for det han bestemte, selv om andre presset ham.
Når vi sier trosbekjennelsen i kirken, hører vi navnet Pontius Pilatus. Jesus levde blant virkelige mennesker. Han ble urettferdig dømt og døde. Men han sto opp igjen.
Snakk sammen
Hva burde Pilatus ha gjort da han mente Jesus var uskyldig?
Til den voksne
Pilatus var romersk landshøvding, ikke en jødisk konge. Evangelienes skildring av presset mot ham fjerner ikke hans ansvar for dommen og den romerske henrettelsen. Fortellingen skal aldri brukes til å gi det jødiske folk, den gang eller nå, skylden for Jesu død. Jesus, Maria og apostlene var selv jøder. Kirkens lære avviser kollektiv skyld (KKK 597–598). Bildet er en kunstnerisk framstilling; Bibelen beskriver ikke Pilatus' ansikt.
Simon var på vei inn fra landet. Han kom fra en by som het Kyrene. Denne dagen gikk han forbi da Jesus ble ført bort for å bli korsfestet.
Soldatene stanset Simon. Han måtte bære Jesu kors. Det var tungt, og Simon hadde ikke selv valgt oppgaven. Soldatene tvang ham.
Simon gikk bak Jesus og bar korset et stykke av veien. Bibelen forteller ikke hva han tenkte eller følte.
Når vi ber bønnen som kalles korsveien, husker vi Simon. Vi ber om hjelp til å se dem som strever. Noen trenger hjelp med noe tungt. Andre trenger at vi lytter eller henter en voksen som kan hjelpe.
Snakk sammen
Hvordan kan du hjelpe noen som bærer på noe tungt?
Til den voksne
Evangeliene sier at Simon ble tvunget til å bære korset; de forteller ikke at han tilbød seg frivillig eller hva han følte. Kyrene lå i Nord-Afrika, i dagens Libya. Det geografiske opphavet gir ikke sikker kunnskap om hans etnisitet eller utseende. Markus kaller ham far til Aleksander og Rufus, men identifikasjonen av denne Rufus med Rom 16,13 er usikker. Å være hjelpsom betyr ikke å finne seg i farlig tvang. Barn kan si fra og søke hjelp hos en trygg voksen.
Josef fra Arimatea var en rik mann og en av lederne i Jerusalem. Han trodde på Jesus, men hadde holdt det skjult fordi han var redd. Han hadde ikke vært enig da rådet handlet mot Jesus.
Da Jesus var død, gikk Josef til Pilatus. Nå sto han fram. Han ba om å få ta vare på Jesu kropp, og Pilatus ga ham lov.
Nikodemus kom også for å hjelpe. De pakket kroppen inn i tøy av lin med velluktende stoffer. Så la de Jesus i en ny grav i en hage. Graven var hogd ut i fjellet. Josef rullet en stor stein foran åpningen.
Josef kunne ikke gjøre det vonde ugjort. Men han kunne vise omsorg og ta ansvar. Graven han ga Jesus, skulle ikke bli slutten. Påskemorgen sto Jesus opp.
Snakk sammen
Hvordan viste Josef omsorg for Jesus?
Til den voksne
Josef fra Arimatea er ikke Jesu fosterfar Josef fra Nasaret. Evangeliene utfyller portrettet: Lukas omtaler hans uenighet med rådet, Matteus hans rikdom og egen grav, Markus motet til å gå til Pilatus, og Johannes samarbeidet med Nikodemus. Senere fortellinger om Josef, Britannia og den hellige gral er ikke del av evangelieteksten. Omsorg for de døde er en barmhjertighetsgjerning i katolsk tradisjon (KKK 2447). Bildet er kunstnerisk.
Paulus, som også het Saulus, ville stanse dem som fulgte Jesus. Han fikk kristne satt i fengsel. Nå var han på vei til Damaskus for å hente flere.
Plutselig strålte et lys rundt ham. Paulus falt til bakken og hørte Jesus snakke til ham. Etterpå kunne han ikke se. De andre måtte leie ham inn i byen. Gud sendte Ananias til ham. Ananias la hendene på ham. Paulus fikk synet tilbake og ble døpt.
Nå begynte Paulus selv å fortelle om Jesus! Noen var redde for ham og husket det han hadde gjort. Men Barnabas hjalp dem å ta imot ham.
Paulus reiste til mange steder for å fortelle om Jesus. Han arbeidet også med å lage telt. Når han ikke kunne besøke vennene, skrev han brev for å hjelpe dem i troen. Flere av brevene står i Bibelen, så vi kan lese dem også i dag.
Snakk sammen
Hvem hjalp Paulus da livet hans ble forandret?
Til den voksne
Saulus og Paulus er to navn på samme person. Bibelen sier ikke at han fikk navnet Paulus ved omvendelsen, og nevner ingen hest på veien til Damaskus. Paulus er apostel, men ikke en av de tolv.
Lydia solgte stoff med en dyp rødlilla farge. En dag satt hun ved elven sammen med andre kvinner for å be. Da kom Paulus og vennene hans og fortalte om Jesus.
Lydia lyttet. Bibelen sier at Gud åpnet hjertet hennes. Det betyr at han hjalp henne å ta imot det hun hørte. Lydia begynte å tro på Jesus.
Lydia og de andre som bodde hos henne, ble døpt. Så inviterte hun Paulus og vennene hans hjem. De skulle få bo hos henne. Hun ønsket dem velkommen og ville hjelpe dem.
Senere ble Paulus og Silas satt i fengsel. Da de kom ut, gikk de hjem til Lydia. Der møtte de andre som trodde på Jesus. Hjemmet hennes var blitt et sted der vennene kunne samles og oppmuntre hverandre.
Snakk sammen
Hvordan viste Lydia at gjestene var velkomne?
Til den voksne
Apostlenes gjerninger oppgir Lydias hjemsted, handel og gjestfrihet, men ikke alder, ektefelle, barn eller formue. Hvem husholdet besto av, er ikke angitt. Hun framstilles ikke som sikkert den første kristne i Europa. Bildet er kunstnerisk.
I Nasaret bodde Maria da engelen Gabriel kom til henne. Han fortalte at hun skulle få en sønn og gi ham navnet Jesus. Maria forsto ikke alt, men hun sa ja til Gud.
Jesus ble født i Betlehem. Etterpå vokste han opp i Nasaret sammen med Maria og Josef. År for år ble han større og lærte mer.
Da Jesus var blitt voksen, kom han tilbake til hjembyen sin. Han gikk til synagogen, der folk samlet seg for å be og høre Guds ord.
Jesus leste at Gud ville hjelpe de fattige og sette mennesker fri. Han sa at det var dette Gud hadde sendt ham for å gjøre. Noen undret seg over ordene hans. Andre ble sinte. Men Jesus fortsatte med oppgaven Gud hadde gitt ham.
Snakk sammen
Hvordan tror du det var for Maria å få besøk av en engel?
Til den voksne
Evangeliene gir ikke en detaljert beskrivelse av familiens hus, verksted eller dagligliv. Bildet viser en fortolkning av miljøet.
Maria og Josef var på reise til Betlehem. Josef kom fra kong Davids familie, og Betlehem var Davids by. Nå måtte Josef dra dit for å få navnet sitt skrevet på en liste.
Maria ventet barn. Mens de var i Betlehem, ble Jesus født. Hun pakket ham godt inn og la ham i en krybbe. Det var en kasse som dyrene spiste fra. Hun la barnet der, for det var ikke husrom for dem.
Utenfor byen passet noen gjetere sauene sine. Plutselig sto en engel foran dem.
«I dag er Frelseren født!» sa engelen. «Dere skal finne et barn som ligger i en krybbe.» Så fyltes himmelen av engler som priste Gud.
Gjeterne skyndte seg av sted. De fant Maria, Josef og Jesus, akkurat som engelen hadde sagt. Etterpå fortalte de andre om barnet og takket Gud.
Snakk sammen
Hvor ville du ha lett hvis du skulle finne barnet i en krybbe?
Til den voksne
Lukas nevner en krybbe, men beskriver ikke en bestemt stallbygning, en avvisende vert eller hvilke dyr som var til stede. Bildet er en kunstnerisk fortolkning, ikke en rekonstruksjon av det dokumenterte fødestedet.
I Jerusalem sto det store tempelet. Dit reiste folk for å be og feire høytider. Jesus var med Maria og Josef dit da han var barn. Tolv år gammel satt han i tempelet, lyttet til lærerne og stilte spørsmål.
Som voksen kom Jesus tilbake til Jerusalem. En gang red han inn på et esel, mens folk jublet. Mange ville høre ham fortelle om Gud. Men noen av lederne ville stanse ham.
I denne byen spiste Jesus det siste måltidet med vennene sine. Han ga dem brødet som sin kropp og vinen som sitt blod. Senere ble han tatt til fange og dømt til å dø på et kors. Vennene hans var svært lei seg.
Men påskemorgen kom det et budskap som forandret alt: Jesus hadde stått opp! Vennene møtte ham levende igjen. Nå skulle de fortelle om ham til andre.
Snakk sammen
Hvilket budskap gjorde Jesu venner glade igjen?
Til den voksne
Illustrasjonen viser en fortolkning av Jerusalem omkring Jesu offentlige virke. Den kopierer ikke hele Israel Museums modell av år 66 e.Kr.; Agrippa Is senere tredje mur og dagens bygninger er ikke med i bildet. Påskefortellingen må aldri gi et helt folk skyld for Jesu død.
I Jerusalem sto et stort tempel. Rundt det var det gårdsplasser og lange rekker med søyler. Mange mennesker kom dit for å be til Gud.
Maria og Josef tok med Jesus til tempelet da han var en liten baby. Der møtte de Simeon og Anna. De hadde ventet lenge på at Gud skulle sende en frelser. Nå var han her! Simeon holdt Jesus i armene sine, og begge takket Gud.
Da Jesus var tolv år, kom familien til tempelet igjen. Etter festen reiste Maria og Josef hjemover. Men Jesus var ikke med! De lette etter ham i tre dager.
Til slutt fant de ham hos lærerne i tempelet. Han lyttet og stilte spørsmål. De voksne undret seg over hvor mye han forsto.
Også som voksen kom Jesus til tempelet. Der lærte han menneskene om Gud. «Mitt hus skal være et hus for bønn», sa han.
Snakk sammen
Hva har du lyst til å spørre Jesus om?
Til den voksne
Herodes ombygget det andre tempelet; dette er ikke Salomos første tempel. Helligdommen var i bruk lenge før de siste arbeidene på anlegget var ferdige på 60-tallet. Modeller gir kildeinformerte rekonstruksjoner, ikke sikre fasader eller byplaner for ett bestemt år. Bildet viser utsiden, uten å antyde at alle besøkende hadde adgang til helligdommens innerste rom.
Ved Jordanelven sto Johannes og snakket til folket. Han ba dem vende seg til Gud og slutte å gjøre det som var galt. Så døpte han dem i vannet.
«Hva skal vi gjøre?» spurte folk.
«Har du to kapper, kan du dele med en som ikke har noen», svarte Johannes. «Har du mat, kan du dele den også.» De som krevde inn penger, skulle bare ta det de hadde lov til.
En dag kom Jesus til elven. Johannes døpte ham. Da Jesus kom opp av vannet, åpnet himmelen seg. Den hellige ånd kom ned over ham som en due.
Fra himmelen lød Guds stemme: «Du er min elskede Sønn.»
Johannes hadde gjort folk klare til å møte Jesus. Nå var Jesus hos dem. Ved elven får vi høre om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.
Snakk sammen
Hva har du som du kan dele med noen?
Til den voksne
Døpestedets nøyaktige plassering fastsettes ikke. Betania på den andre siden av Jordan i Joh 1,28 er et annet sted enn søstrenes Betania ved Jerusalem. Johannes' dåp var en omvendelsesdåp. Den er ikke det samme som Kirkens dåpssakrament.
Ved Gennesaretsjøen bodde det mange fiskere. De dro ut i båter og fanget fisk i store garn. Flere av dem skulle bli Jesu venner.
En dag samlet folk seg ved sjøen for å høre Jesus. Han satte seg i Simons båt og ba ham ro litt fra land. Nå kunne alle på stranden høre ham.
Etterpå sa Jesus: «Ro ut på dypet og sett ut garnene.»
«Vi har fisket hele natten uten å få noe», svarte Simon. «Men når du sier det, skal jeg prøve.»
Denne gangen ble garnene fulle! Fiskerne måtte rope på hjelp fra en annen båt. Etterpå ba Jesus dem følge ham. De dro båtene på land og gikk med ham.
En annen gang var vennene ute på sjøen i en storm. De var redde og vekket Jesus. Han stanset vinden og bølgene. Hvordan kunne selv sjøen høre på ham?
Snakk sammen
Hvordan tror du Simon reagerte da garnene plutselig ble fulle?
Til den voksne
Gennesaretsjøen, Galileasjøen og Tiberiassjøen er navn på samme innsjø. Et bestemt sted langs bredden for undervisningen eller fiskefangsten er ikke fastslått. Bildet er et miljømotiv, ikke en nøyaktig rekonstruksjon av en hendelse.
I Kana var det bryllup. Jesus, Maria og Jesu venner var gjester. Men under festen tok vinen slutt.
I huset sto seks store kar av stein. Jesus ba tjenerne fylle dem med vann. Da de øste opp, var vannet blitt til vin! Dette var det første tegnet Jesus gjorde.
Jesus var med på å feire bryllupet. Når to mennesker gifter seg i kirken, ber vi om at han også skal være med dem i livet deres sammen.
Snakk sammen
Hva liker du best når noen inviterer til fest?
Til den voksne
Johannes kaller underet et tegn: Det åpenbarer hvem Jesus er og vekker disiplenes tro. Brudeparets navn og festens hus er ikke kjent fra evangeliet. Kirken ser Jesu nærvær i Kana som en bekreftelse på ekteskapets godhet og et tegn på Kristi nærvær i ekteskapet (KKK 1613). Bibelteksten angir ikke Kana som en nøyaktig datert innstiftelse av ekteskapets sakrament.
Kapernaum var en by ved sjøen. Jesus bodde der en tid. Mange kom for å høre ham fortelle om Gud.
Simon og Andreas hadde også et hus i byen. En dag lå moren til Simons kone syk med feber. Jesus tok henne i hånden og hjalp henne opp. Feberen var borte! Om kvelden kom flere syke til huset, og Jesus hjalp dem.
En annen gang var et hus så fullt av folk at ingen flere kom inn. Utenfor sto fire menn med en venn på en båre. Han kunne ikke gå. Hvordan skulle de få ham fram til Jesus?
De bar ham opp på taket, åpnet det og senket båren ned.
Jesus så at de stolte på ham. Han tilga mannen syndene hans. Så sa han: «Reis deg, ta båren din og gå hjem.» Mannen reiste seg, og alle undret seg og takket Gud.
Snakk sammen
Hvordan hjalp de fire vennene mannen som ikke kunne gå?
Til den voksne
Mark 2 navngir ikke huseieren i fortellingen om mannen som senkes gjennom taket. Den hvite synagogen som står der i dag, er fra en langt senere tid enn Jesu tid.
Jesus var sliten etter en lang gåtur. Han satte seg ved Jakobs brønn mens vennene gikk for å kjøpe mat.
En kvinne kom med en krukke for å hente vann.
«Kan du gi meg noe å drikke?» spurte Jesus.
Kvinnen ble overrasket. Hun kom fra Samaria, og Jesus var jøde. Mange jøder og samaritaner var uvenner. Likevel ville Jesus snakke med henne.
Han fortalte at han kunne gi henne levende vann. Men brønnen var dyp. Hvordan skulle han få opp vann uten en bøtte?
Jesus mente en annen gave: livet med Gud, som aldri tar slutt. Han fortalte også at han var Messias, den Gud hadde lovet å sende.
Kvinnen lot krukken stå og skyndte seg til byen. Hun ville fortelle om Jesus! Mange fulgte med henne til brønnen for å møte ham selv.
Snakk sammen
Hva gjorde kvinnen etter at hun hadde snakket med Jesus?
Til den voksne
Kvinnen er ikke navngitt i evangeliet. Det står heller ikke at hun var utstøtt. Det levende vannet er Guds gave til evig liv, ikke et løfte om å slippe å drikke. Brønnens utseende i bildet er en kunstnerisk fortolkning. I Bibel 2011 heter den Jakobskilden (Joh 4,6).
I Betania bodde tre søsken: Marta, Maria og Lasarus. Jesus var glad i dem og kom på besøk.
En dag ble Lasarus svært syk. Søstrene sendte bud til Jesus. Men da Jesus kom fram, hadde Lasarus vært død i fire dager.
Marta gikk for å møte Jesus. Hun var lei seg, men stolte fortsatt på ham. Da Jesus møtte Maria og så alle som gråt, gråt han også.
Så gikk han til graven. Han ba til Gud og ropte: «Lasarus, kom ut!»
Lasarus kom ut. Han levde! Jesus ba de andre hjelpe ham med å ta av tøystykkene som var surret rundt kroppen hans.
Senere spiste Jesus sammen med vennene i Betania igjen. Marta serverte, og Lasarus satt ved bordet. Maria helte kostbar, velluktende salve over Jesu føtter. Hele huset ble fylt av den gode duften.
Snakk sammen
Hva liker du å gjøre når du får besøk av en venn?
Til den voksne
Dette er Betania ved Jerusalem, ikke døpestedet kalt Betania på den andre siden av Jordan. Maria fra Betania holdes adskilt fra Maria Magdalena. Bildet er ikke en rekonstruksjon av søskenfamiliens dokumenterte hus. Lasarus fikk livet tilbake, men skulle senere dø. Jesus sto opp til et nytt liv som aldri tar slutt (KKK 646).
I Jeriko bodde Sakkeus. Han var liten av vekst og klarte ikke å se Jesus gjennom folkemengden. Da løp han foran de andre og klatret opp i et tre.
Jesus stanset under treet og så opp. «Sakkeus, skynd deg ned! I dag vil jeg besøke deg.»
Sakkeus ble glad. Han tok imot Jesus og lovet å dele med de fattige. Hadde han tatt for mye penger fra noen, skulle de få mer tilbake.
Ved Jeriko møtte Jesus også Bartimeus. Han var blind og satt ved veien. Da han hørte at Jesus var der, ropte han om hjelp.
Noen ba ham være stille. Men Jesus stanset og kalte ham til seg.
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» spurte Jesus.
«La meg få se!» svarte Bartimeus.
Jesus hjalp ham, og han kunne se. Så fulgte han Jesus videre på veien.
Snakk sammen
Hva gjorde Jesus da de andre ville at Bartimeus skulle være stille?
Til den voksne
Bildet viser Jeriko på Jesu tid, ikke byen i fortellingen om Josva og murene. Et bestemt nåværende tre er ikke identifisert som Sakkeus' tre. Markus legger Bartimeus-møtet til Jesu vei ut av byen.
I et hus i Jerusalem lå det et stort rom ovenpå. Der gjorde Peter og Johannes klart til et måltid. Jesus skulle spise sammen med vennene sine.
Dette ble det siste måltidet før Jesus døde. Han ga dem brødet som sin kropp og vinen som sitt blod. Han ba dem gjøre dette til minne om ham.
Denne gaven får vi fortsatt i messen. Vi kaller den eukaristien eller nattverden. Jesus samler oss hos seg og gir oss seg selv.
Snakk sammen
Hvem skulle Peter og Johannes gjøre klart til?
Til den voksne
Lukas beskriver et stort rom ovenpå og navngir Peter og Johannes som dem som forberedte måltidet. Evangeliene gir ingen detaljert plantegning eller sikker adresse. De sier heller ikke uttrykkelig at dette var det samme rommet som ved pinse. Fotvaskingen er hentet fra Johannes. Den siste nattverd er innstiftelsen av eukaristien; Jesu oppdrag til apostlene hører også sammen med prestedømmet (KKK 1337–1341). Messen gjør hans ene offer nærværende, og er mer enn et måltid der vi tenker tilbake.
Utenfor Jerusalem lå Getsemane. Der var det en hage som Jesus og vennene hans pleide å gå til.
Natten før Jesus døde, gikk han dit for å be. Han var svært redd og lei seg. Han fortalte sin Far i himmelen om det som var vanskelig, og la alt i Guds hender.
Du kan også fortelle Gud hvordan du har det. Han hører deg når du er glad, når du er redd, og når du ikke vet hva du skal si.
Snakk sammen
Hva kan vi si til Gud når vi er redde?
Til den voksne
Getsemane knyttes i evangeliene til Jesu bønn og arrestasjon ved Oljeberget. Johannes omtaler en hage på den andre siden av Kedron-bekken, der Jesus pleide å møte disiplene. Jesu sorg viser at han er virkelig menneske; hans bønn uttrykker samtidig fri tillit til Faderen (KKK 612). Jesu tillit til Faderen betyr ikke at barn skal bli værende i vold eller overgrep. Barn trenger trygghet og hjelp. Påskefortellingen må aldri gi et helt folk skyld for Jesu død.
Golgata lå like utenfor Jerusalem. Der døde Jesus på et kors. I nærheten var det en hage med en grav.
På langfredag minnes vi at Jesus døde. Han ga livet sitt for å redde oss fra synd og død. Derfor minner korset oss om hvor høyt Jesus elsker oss.
Men fortellingen slutter ikke ved korset. Påskemorgen sto Jesus opp fra de døde. Han lever!
Snakk sammen
Hva kan korset minne oss om?
Til den voksne
Golgata betyr Hodeskallestedet. Evangeliene forteller om Jesu virkelige død og hans frie selvhengivelse for vår frelse. Påskefortellingen må aldri gi et helt folk skyld for Jesu død. Jesus, Maria og apostlene var selv jøder; KKK 597 avviser kollektiv skyld. Kjærligheten på korset betyr heller ikke at barn skal tåle vold eller la være å søke hjelp. Bildet er en kunstnerisk fremstilling, ikke en nøyaktig rekonstruksjon av landskapet.
Jesu grav lå i en hage. Den var laget som et rom inne i fjellet. Foran åpningen lå det en stor stein. Der la vennene Jesus etter at han var død.
Men påskemorgen var steinen flyttet, og graven var tom. Jesus hadde stått opp! Vennene hans møtte ham levende igjen.
Derfor kaller vi dette den tomme graven. Jesus ble ikke værende der. Når vi feirer påske, gleder vi oss over at han lever og har vunnet over døden.
Snakk sammen
Hvorfor var Jesu grav tom påskemorgen?
Til den voksne
Møtet mellom Jesus og Maria Magdalena er fortalt i Johannesevangeliet. De andre evangeliene forteller om andre møter ved graven. Den tomme graven er et viktig tegn; møtene med den oppstandne viser at Jesus lever. Oppstandelsen er verken et minne om Jesus eller en tilbakevending til et vanlig liv som ender i døden (KKK 638–646). Evangeliene beskriver ikke selve oppstandelsesøyeblikket. Bildet viser møtet i hagen og er en kunstnerisk fremstilling.
To av Jesu venner gikk mot landsbyen Emmaus. Jesus var død, og de var lei seg. Noen kvinner hadde funnet graven hans tom, men de to visste ikke hva de skulle tro.
Da kom Jesus og gikk sammen med dem. De kjente ham ikke igjen. De fortalte ham om alt som hadde skjedd. Jesus lyttet og forklarte hva Guds ord sa om ham.
Snart var det kveld. Da de kom fram, sa de: «Bli hos oss!»
Jesus satte seg ved bordet sammen med dem. Han tok brødet, takket Gud, brøt det og ga det til dem.
Da så de hvem han var. Det var Jesus!
Så kunne de ikke se ham lenger. Men nå visste de at han levde. Med en gang dro de tilbake til Jerusalem. De måtte fortelle de andre at de hadde møtt ham!
Snakk sammen
Når forsto de to vennene hvem de hadde gått sammen med?
Til den voksne
Den nøyaktige plasseringen av Emmaus er omstridt. Lukas har seksti stadier i hovedteksten, mens enkelte håndskrifter har 160. Bildet viser ikke en bestemt moderne identifikasjon eller sikker rute. Den andre disippelens navn og kjønn er ikke oppgitt.
Saulus, som også het Paulus, var på vei til Damaskus. Han ville fange mennesker som trodde på Jesus. Men på veien strålte et sterkt lys rundt ham. Han falt til bakken og hørte Jesus snakke til seg.
Da Saulus reiste seg, kunne han ikke se. De som var med, måtte leie ham inn i byen. Der ba han til Gud og ventet i tre dager.
I Damaskus bodde Ananias, en av Jesu venner. Jesus ba ham gå til Saulus. Ananias ble urolig. Han visste hvor mye vondt Saulus hadde gjort.
Likevel gikk han. «Saulus, min bror», sa han og la hendene på ham.
Saulus fikk synet tilbake og ble døpt. Nå ville han følge Jesus! Før hadde han prøvd å stanse dem som trodde på Jesus. Nå trodde han også. Snart begynte han selv å fortelle andre at Jesus er Guds Sønn.
Snakk sammen
Hvorfor tror du Ananias var urolig før han gikk til Saulus?
Til den voksne
Apostlenes gjerninger nevner både Den rette gaten og disippelen Ananias. Fortellingen sier ikke at Saulus falt av en hest. Paulus er ikke et nytt navn han fikk ved dåpen: Apg 13,9 omtaler Saulus som også kalt Paulus. Ananias her er disippelen i Damaskus, ikke mannen med samme navn i Apg 5. Illustrasjonen er et bymiljø fra fortellingens tid, ikke en sikker rekonstruksjon av gaten eller huset.
Jesus fortalte om to menn som bygde hvert sitt hus. Den ene bygde på fast fjell. Den andre bygde på sand.
Så kom uværet. Regnet øste ned. Vannet steg, og vinden slo mot husene.
Huset på fjellet sto støtt. Men sanden ga ikke det andre huset noe fast å stå på. Det raste sammen.
Jesus sa: «Den som hører mine ord og gjør det jeg sier, ligner mannen som bygde på fjell.»
Den som hører ordene, men ikke gjør det Jesus sier, ligner mannen som bygde på sand. Jesus ville at de både skulle lytte til ham og gjøre det han lærte dem.
Hva lærer Jesus oss?
Vi kan lytte til Jesus og øve oss på å gjøre det han lærer oss. Vi kan si sannheten, tilgi og hjelpe hverandre. Det kan fortsatt skje ting som er vanskelige. Uværet kom mot begge husene. Men vi kan stole på Jesus og be ham om hjelp, også når livet er vanskelig.
Snakk sammen
Hva har Jesus lært oss som vi kan øve på sammen?
Til den voksne
Fjell viser her til fast berggrunn, ikke nødvendigvis en fjelltopp. Lignelsen gjelder å høre og gjøre Jesu ord. Den forklarer ikke naturkatastrofer som straff eller lover troende beskyttelse mot all lidelse.
Mange sto på stranden og ville høre Jesus. Han satte seg i en båt og fortalte:
En mann gikk ut for å så korn. Han strødde frø på bakken. Noen falt på veien. Da kom fuglene og spiste dem.
Andre frø falt mellom steiner, der det bare var litt jord. Små planter skjøt opp, men røttene kom ikke dypt nok. Da solen ble varm, visnet plantene.
Noen frø falt mellom tornebusker. Buskene vokste og tok plassen plantene trengte.
Men noen frø falt i god jord. Der fikk de vokse! Snart var det mye mer korn enn mannen hadde sådd.
Jesus forklarte at frøene ligner Guds ord. Ordene kan bli glemt eller borte blant alt vi tenker på. Men når vi lytter og tar dem imot, kan de vokse i oss, som korn i god jord.
Hva lærer Jesus oss?
Når vi hører om Jesus, kan vi stoppe opp og lytte. Vi kan be om hjelp til å forstå og gjøre det han sier. Kanskje vi øver på å dele eller trøste noen. Slik kan ordene få vokse i livet vårt. Og glemmer vi å lytte, kan vi alltid prøve igjen. Gud hjelper oss.
Snakk sammen
Hva trenger et frø for å vokse? Hva kan hjelpe oss å lytte til Jesus?
Til den voksne
Jesu forklaring i Matt 13,18–23 styrer tolkningen. Jordtypene beskriver mottakelsen av ordet, ikke barns menneskeverd eller fastlåste personlighet. Dette er en annen lignelse enn den om ugresset i hveten (Matt 13,24–30).
Jesus fortalte om et bitte lite sennepsfrø. En mann tok frøet og sådde det i åkeren sin.
Det lille frøet begynte å vokse. Planten ble større og større. Til slutt hadde den greiner der fuglene kunne bygge rede.
Tenk at så mye kunne vokse fram fra noe så lite!
Jesus sa at Guds rike ligner dette frøet. Guds rike er der Gud er konge, og hans kjærlighet får bestemme. Det kan begynne så lite at vi nesten ikke legger merke til det.
Hva lærer Jesus oss?
Gud kan la noe stort begynne med noe lite. Først var det bare noen få som fulgte Jesus. Etter hvert fikk mange høre om ham. Vi ser ikke alltid hva Gud gjør, men vi kan stole på ham. Et lite frø kan vokse til noe mye større enn vi hadde trodd.
Snakk sammen
Har du sett noe lite vokse seg stort?
Til den voksne
Lignelsen bruker kontrasten mellom liten begynnelse og stor vekst om himmelriket. Den er ikke en naturfaglig rangering av verdens frø eller et løfte om personlig suksess. Plantens konkrete form er en kunstnerisk forestilling.
Jesus fortalte om en mann som fant en skatt i en åker. Skatten lå gjemt i jorden.
Mannen ble så glad! Han dekket skatten til igjen og gikk for å selge alt han eide. Så kjøpte han åkeren.
Nå var skatten hans. Den var mer verdt for ham enn alt han hadde solgt.
Jesus sa at himmelriket ligner denne skatten. Slik fortalte han hvor godt og verdifullt det er å få leve sammen med Gud.
Hva lærer Jesus oss?
Noe av det beste i livet kan vi ikke kjøpe. Slik er det også med Guds kjærlighet. Den er en gave. Jesus vil at vi skal ta imot den og følge ham. Mannen ble glad da han fant skatten. Jesus vil dele en enda større glede med oss: livet med Gud.
Snakk sammen
Hva er du glad i som ikke kan kjøpes i en butikk?
Til den voksne
Lignelsen handler om rikets uovertrufne verdi og et helhjertet valg. Den gir ingen praktisk veiledning om skjulte eiendomskjøp. Skattens beholder og innhold i illustrasjonen er frie valg, ikke detaljer oppgitt i teksten.
«Hvem er min neste?» spurte en mann Jesus. Han ville vite hvem han skulle vise kjærlighet. Da fortalte Jesus:
En mann var på vei fra Jerusalem til Jeriko. Røvere tok det han hadde og slo ham. De lot ham ligge skadet ved veien.
En prest kom forbi. Han så mannen, men gikk videre. En mann som arbeidet ved tempelet, gjorde det samme.
Så kom en mann fra Samaria. Han stanset. Han syntes synd på den skadde og ville hjelpe.
Han stelte sårene og la på bandasjer. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et sted der han kunne få hvile og pleie.
Neste morgen ga han penger til verten. «Pass på ham», sa han. «Koster det mer, skal jeg betale når jeg kommer tilbake.»
«Hvem var en neste for mannen som var skadet?» spurte Jesus.
«Han som hjalp ham», svarte mannen.
«Gå du og gjør det samme», sa Jesus.
Hva lærer Jesus oss?
Barmhjertighet betyr å bry seg om den som har det vondt, og hjelpe. Vi kan vise omsorg også for noen vi ikke kjenner. Du kan trøste en venn eller hente en voksen du stoler på når noen er skadet. Du trenger ikke klare alt selv.
Snakk sammen
Hvem kan du hente hvis noen trenger hjelp?
Til den voksne
Lignelsen kaller til konkret nestekjærlighet på tvers av gruppeskiller. Den forklarer ikke hvorfor presten og levitten gikk forbi, og gir ikke grunnlag for å dømme jøder eller religiøse ledere som gruppe. Ansikter, klær og landskap er kunstneriske valg.
Jesus fortalte om en gjeter som hadde hundre sauer. En dag manglet det en sau. Hvor var den blitt av?
Gjeteren lot de nittini andre være igjen og gikk for å lete. Han lette helt til han fant sauen.
Da løftet han den opp og la den over skuldrene sine. Nå kunne han bære den hjem!
Han ropte på vennene og naboene: «Gled dere sammen med meg! Jeg har funnet sauen min!»
Jesus sa at det blir slik glede i himmelen når et menneske vender tilbake til Gud.
Hva lærer Jesus oss?
Gud glemmer ingen av oss. Når vi har gjort noe galt, kan vi komme til ham og be om hjelp. Han blir glad når vi vender oss til ham. Gjeteren var glad i sauen han fant. Han var glad i de andre også. Slik elsker Gud hver og en av oss.
Snakk sammen
Har du noen gang funnet igjen noe du var redd for å miste?
Til den voksne
Lukas-versjonen er hovedkilde. Gleden over at en synder vender om, er lignelsens uttrykkelige poeng. Sauen får ingen oppdiktet skyld, straff eller dramatisk redningshistorie. Gjeteren er en anonym lignelsesfigur.
Jesus fortalte om en kvinne som hadde ti sølvmynter. En dag telte hun dem. Det var bare ni! Hvor var den siste?
Hun tente en lampe og feide gulvet. Hun lette nøye i huset og ga seg ikke.
Endelig fant hun mynten! Da kalte hun på venninnene og nabokonene sine.
«Gled dere sammen med meg!» sa hun. «Jeg har funnet mynten jeg mistet!»
Jesus fortalte at Guds engler også gleder seg. Slik blir det glede når et menneske vender tilbake til Gud.
Hva lærer Jesus oss?
Du er dyrebar for Gud. Han elsker deg og gir deg ikke opp. Har du gjort noe galt, kan du fortelle ham om det og be om tilgivelse. Han hjelper deg å begynne på nytt. Kvinnen ville dele gleden sin med andre. Hos Gud er det også stor glede når noen kommer tilbake til ham.
Snakk sammen
Hvem får du lyst til å fortelle det til når du blir veldig glad?
Til den voksne
Lukas oppgir ti sølvmynter, lampe, feiing og leting. Han sier ikke at myntene var en medgift eller en hodepynt, eller at kvinnen var fattig. Jesu forklaring gjelder gleden over omvendelse.
Jesus fortalte om en far som hadde to sønner. Den yngste ba om å få pengene han en dag skulle arve. Faren ga ham det han ba om, og sønnen reiste langt av sted.
Snart hadde han brukt opp alt. Så ble det lite mat i landet. Sønnen fikk passe griser, men var så sulten at han ønsket å spise maten deres.
«Hjemme hos far har selv arbeiderne nok mat», tenkte han. «Jeg vil dra hjem, si at jeg har gjort galt og spørre om jeg kan få arbeide der.»
Faren fikk øye på ham mens han ennå var langt borte. Han løp mot sønnen og klemte ham.
«Far, jeg har gjort galt mot Gud og mot deg», sa sønnen.
Men faren ropte på tjenerne: «Hent fine klær, en ring og sandaler! Nå skal vi ha fest. Sønnen min har kommet hjem!»
Storebroren ble sint og ville ikke gå inn. Faren gikk ut til ham også. «Du er alltid hos meg», sa han. «Alt mitt er ditt. Nå må vi glede oss over at broren din er tilbake.»
Hva lærer Jesus oss?
Gud er som den gode faren. Vi kan komme til ham også når vi har gjort noe galt. Han hjelper oss å si unnskyld og begynne på nytt. Vi trenger ikke få til alt først. Faren gikk ut til begge sønnene. Han var glad i dem begge.
Snakk sammen
Hvordan kan vi ta godt imot noen som har vært borte?
Til den voksne
Katekismen 1439 framhever farens barmhjertighet og sønnens omvendelse. Fortellingen lar storebrorens svar stå åpent. Faren er en lignelsesfigur som viser noe om Guds kjærlighet, ikke et fysisk portrett av Gud Fader.
Har du sett begeret som presten bruker i messen? Det kalles en kalk. På alteret står det brød og vin.
Ved det siste måltidet ga Jesus vennene sine brødet som sin kropp og vinen som sitt blod. Han ba dem gjøre dette til minne om ham.
I messen blir brødet og vinen Jesu kropp og blod, ved Jesu ord og Den hellige ånds kraft. De ser ut og smaker som før. Likevel er Jesus virkelig til stede.
Når vi tar imot den hellige kommunion, tar vi imot Jesus selv. Derfor viser vi denne gaven stor respekt.
Snakk sammen
Hvem tar vi imot i den hellige kommunion?
Til den voksne
Kristus er virkelig og helt til stede i eukaristien. Ved konsekrasjonen forvandles brødets og vinens hele substans til Kristi legeme og blod, mens brødets og vinens skikkelser består (KKK 1374–1377). Det er ikke bare symboler eller vanlig mat. Hele Kristus mottas også når kommunionen gis bare under brødets skikkelse (KKK 1390). Kalkens form i illustrasjonen er et kunstnerisk valg; evangeliene gir ingen beskrivelse som identifiserer en bestemt bevart gjenstand.
Tekstene er egne gjenfortellinger med utgangspunkt i evangeliene og Apostlenes gjerninger. De er tilpasset barn omtrent 4–8 år, gjerne lest og utforsket sammen med en voksen. De erstatter ikke selve bibelteksten. Henvisningene i kortene gjør det mulig å lese videre sammen.
Lignelsene er fortellinger Jesus fortalte. Personene i dem presenteres derfor som fortellingsfigurer. Hver lignelse har en egen del, «Hva lærer Jesus oss?», med en enkel forklaring i katolsk tro. Forklaringene følger med i opplesningen. De peker på Guds kjærlighet, nåde, tilgivelse og kall til å følge Jesus.
Bildene er kunstneriske fremstillinger. Ansikter, synlig alder og klesfarger er valg for Maram, ikke dokumentasjon av hvordan menneskene så ut. Stedsbildene viser forestilte miljøer fra bibelsk tid. Tempelet er en fremstilling av det andre tempelet på Jesu tid; det er en annen bygning enn Salomos tempel på siden om Det gamle testamentet.
Jesus og de første disiplene var jøder. Tekster om uenighet eller vanskelige møter skal ikke brukes til å gi et helt folk skylden. Fortellingene om helbredelse og nytt liv er heller ikke løfter om at troende aldri vil oppleve sykdom, sorg eller fare.