Bli kjent med Jesus, fra budskapet til Maria til himmelfarten. Se hvem han møtte, hør hva han gjorde, og oppdag hvordan han møter oss i Kirkens sju sakramenter. Etter himmelfarten følger en egen fortelling om pinse.
Maria bodde i Nasaret og var trolovet med Josef. En dag kom engelen Gabriel til henne med et budskap fra Gud. Maria skulle få en sønn og gi ham navnet Jesus. Han skulle kalles Guds Sønn.
Maria ble urolig og undret seg over hilsenen. Hun spurte hvordan dette kunne skje. Gabriel fortalte at Den hellige ånd skulle komme over henne. Barnet var Guds gave, og Gud skulle gjøre det som mennesker ikke kunne gjøre selv.
Engelen fortalte også at slektningen Elisabet ventet barn. Maria lyttet. Så svarte hun ja til det Gud ville gjøre. Hun ville tjene Herren og ta imot det han hadde sagt.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er Guds Sønn som blir menneske for vår skyld. Maria tar imot Guds gave med tro. Hun viser oss at vi kan lytte, stille spørsmål og stole på Gud.
Etter budskapet fra Gabriel dro Maria til slektningen Elisabet. Hun bodde i fjellbygdene i Judea. Elisabet ventet også et barn. Sønnen hennes skulle hete Johannes og forberede folket på å møte Jesus.
Da Maria kom inn og hilste, beveget barnet seg i Elisabets mage. Elisabet ble fylt av Den hellige ånd. Hun forsto at Maria bar på et helt særlig barn, og hilste henne som mor til Herren.
Maria lovpriste Gud. Hun takket ham fordi han hadde sett til henne og gjort store ting. Gud glemmer ikke de små og fattige. Maria ble hos Elisabet i omtrent tre måneder før hun dro hjem.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus bringer glede allerede før han blir født. Maria og Elisabet hjelper oss å se at livet er en gave fra Gud. Vi kan takke ham og dele glede med hverandre.
Maria og Josef reiste fra Nasaret til Betlehem. Mens de var der, kom tiden da Maria skulle føde. Hun fødte Jesus, svøpte ham og la ham i en krybbe, en beholder som dyr spiser fra. Det var ikke plass til dem i husrommet.
I nærheten passet noen gjetere sauene sine om natten. En engel fortalte at Frelseren var født. De skulle finne et barn som var svøpt og lå i en krybbe. Så lovpriste mange engler Gud.
Gjeterne skyndte seg av sted og fant Maria, Josef og barnet. De fortalte hva de hadde fått høre om barnet. Maria tok vare på ordene i hjertet sitt. Gjeterne dro tilbake og takket Gud for det de hadde hørt og sett.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Det lille barnet er Jesus, Guds Sønn og vår frelser. Gud kommer nær oss som et lite barn og lar gjeterne få høre den store nyheten. Hos Jesus trenger ingen å være rik eller viktig for å få komme.
Snakk sammen
Hva ville du ha fortalt hvis du hadde vært en av gjeterne?
Da Jesus var et lite barn, tok Maria og Josef ham med til tempelet i Jerusalem. De ville gjøre det som Guds lov sa. De hadde med et offer av fugler, slik loven tillot for en familie som ikke hadde råd til et lam.
I tempelet var Simeon, en mann som ventet på Guds frelse. Den hellige ånd hadde vist ham at han skulle få se Messias. Simeon tok Jesus i armene og takket Gud. Dette barnet skulle bli et lys for folkeslagene.
Anna var også der. Hun var en eldre kvinne som ba og tjente Gud i tempelet. Da hun så barnet, takket hun Gud og fortalte om Jesus til andre som ventet på frelsen. Maria og Josef undret seg over det som ble sagt.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er den Frelseren Gud hadde lovet. Simeon og Anna hadde ventet lenge, og nå fikk de møte ham som et lite barn. Gud holder løftene sine, også når ventetiden er lang.
Snakk sammen
Hvordan kan vi hjelpe hverandre når det er vanskelig å vente?
Noen vismenn kom fra Østen til Jerusalem. De hadde sett en stjerne og lette etter jødenes nyfødte konge. Kong Herodes ble urolig da han hørte dette. Vismennene fikk vite at de skulle lete i Betlehem.
De dro videre, og stjernen viste dem veien til stedet der barnet var. Da de så den, ble de svært glade. De gikk inn i huset og fant Jesus sammen med Maria.
Vismennene bøyde seg ned og hyllet barnet. De ga ham gaver: gull, røkelse og myrra. I en drøm ble de advart mot å vende tilbake til Herodes. Derfor tok de en annen vei hjem.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er kommet for alle folkeslag. Vismennene kom langveisfra, men fikk likevel finne og tilbe ham. Vi kan gi Jesus vår bønn, vår takk og kjærligheten vi viser andre.
Etter at vismennene hadde reist, fikk Josef et budskap i en drøm. En engel ba ham ta barnet og Maria med til Egypt. Herodes ville finne Jesus og gjøre ham vondt. Familien måtte komme seg i trygghet.
Josef sto opp mens det ennå var natt. Han tok med seg Jesus og Maria og dro til Egypt. Der ble de til Herodes var død. Jesus kjente fra begynnelsen av livet hvordan det var å være et barn på flukt.
Senere fikk Josef igjen et budskap fra en engel. Nå kunne familien reise tilbake. De slo seg ned i Nasaret i Galilea. Der skulle Jesus vokse opp.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus kom inn i en verden der mennesker også gjør hverandre vondt. Josef lyttet til Gud og beskyttet familien. Barn som må flykte, trenger trygghet, omsorg og mennesker som tar imot dem.
Jesus vokste opp i Nasaret sammen med Maria og Josef. Han ble større og sterkere og vokste i visdom. Han levde et menneskeliv i en familie og et lite samfunn, med hverdagens arbeid og bønn.
Maria og Josef tilhørte det jødiske folket, og Jesus vokste opp med folkets tro og skikker. Familien dro til Jerusalem for å feire påske. Jesus lærte og lyttet, og han var lydig mot dem som tok vare på ham.
Evangeliene forteller lite om disse årene. De gir oss ikke en fortelling om hver dag. Men det stille hverdagslivet var også en del av Jesu liv blant oss. Han var Guds Sønn hele tiden, også mens han vokste opp som barn.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er sann Gud og sant menneske. Han kjenner et menneskeliv innenfra. Også en vanlig dag med læring, arbeid, lek og omsorg kan romme kjærlighet til Gud og andre.
Da Jesus var tolv år, dro han med Maria og Josef til påskefesten i Jerusalem. Da festen var over, begynte reisefølget på hjemveien. Maria og Josef trodde at Jesus var sammen med de andre, men fant ham ikke.
De dro tilbake og lette etter ham i Jerusalem. Etter tre dager fant de ham i tempelet. Jesus satt blant lærerne, lyttet og stilte spørsmål. De som hørte ham, undret seg over hvor mye han forsto.
Maria fortalte at hun og Josef hadde lett etter ham med stor uro. Jesus svarte at han måtte være i sin Fars hus. De forsto ikke alt han mente. Jesus ble med dem hjem til Nasaret, og Maria tok vare på det som hadde skjedd i hjertet.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus viser at han hører til hos Faderen i himmelen. Samtidig følger han Maria og Josef hjem og fortsetter å vokse opp. Å lytte og spørre er også en del av å bli kjent med Gud.
Døperen Johannes sto ved Jordanelven. Han ba menneskene vende seg til Gud og døpte dem i vannet. Jesus kom også til ham. Johannes undret seg, for han mente at det var han som trengte å bli døpt av Jesus.
Jesus ba Johannes gjøre det Gud ville, og Johannes døpte ham. Da Jesus kom opp av vannet, åpnet himmelen seg. Guds Ånd kom ned over ham som en due.
En røst fra himmelen fortalte at Jesus var Guds elskede Sønn. Nå begynte den delen av livet da Jesus skulle gå rundt og forkynne det gode budskapet. Han kom for å hjelpe mennesker tilbake til Gud.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er uten synd, men stiller seg sammen med menneskene han er kommet for å frelse. Han blir ikke Guds Sønn denne dagen. Faderen viser oss hvem han allerede er, og Den hellige ånd kommer over ham.
Dette møter vi igjen i Kirken
Dåpen
I dåpen gir Jesus oss nytt liv. Gud frir oss fra synd, gjør oss til sine barn og tar oss inn i Kirken. Vann helles over hodet, eller den som døpes, senkes i vann. Dåpen skjer i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Denne gaven kommer fra Jesu død og oppstandelse.
Etter dåpen ble Jesus ledet av Ånden ut i ørkenen. Der fastet han i førti dager. Til slutt var han sulten. Da kom djevelen og fristet ham til å gjøre steiner om til brød.
Jesus svarte med ord fra Skriften. Et menneske trenger mer enn mat; det trenger også Guds ord. Djevelen prøvde igjen. Han ville få Jesus til å sette Gud på prøve og til å vende seg bort fra Faderen.
Jesus sa nei til fristelsene. Han ville bare tilbe Gud og følge hans vilje. Til slutt forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham. Jesus holdt fast ved det oppdraget Faderen hadde gitt ham.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus vet hva fristelse er, men han velger ikke synden. Han viser oss at Guds kjærlighet er mer verd enn makt og raske løsninger. Når vi fristes til å gjøre noe galt, kan vi be ham om hjelp.
Snakk sammen
Hvem kan hjelpe deg når det er vanskelig å velge det gode?
Ved sjøen i Galilea arbeidet Simon, som også kalles Peter, og broren Andreas. De var fiskere og kastet garn i sjøen. Jesus kom til dem og ba dem følge ham. De skulle få et nytt oppdrag: å samle mennesker hos Gud.
Brødrene forlot garnene og fulgte Jesus. Litt lenger borte satt Jakob og Johannes i en båt sammen med faren sin, Sebedeus. De gjorde garnene i stand. Jesus kalte også på dem, og de ble med ham.
De som fulgte Jesus, ble kalt disipler. Det betyr at de var elever som skulle lære av ham. De fikk høre det han sa og se det han gjorde. De forsto ikke alt med en gang, men de fikk bli kjent med ham underveis.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus kaller vanlige mennesker til å følge seg. Disiplene måtte lytte, lære og øve seg i å elske andre. Vi kan også være Jesu disipler, der vi er, når vi tar imot hans ord og prøver å leve etter dem.
Det var bryllup i Kana i Galilea. Maria var der, og Jesus og disiplene var også invitert. Under festen tok vinen slutt. Maria la merke til det og fortalte Jesus hva som hadde skjedd.
Maria ba tjenerne gjøre det Jesus sa. Det sto seks store steinkar der. Jesus ba tjenerne fylle dem med vann, helt opp til kanten. Så skulle de øse opp og bære det til ham som hadde ansvar for festen.
Da han smakte, var vannet blitt til vin. Han undret seg over at den gode vinen var spart til nå. Dette var det første tegnet Jesus gjorde i Kana. Disiplene fikk se hans herlighet og trodde på ham.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus bryr seg om menneskers liv og glede. Maria viser oss en vei til ham: å lytte til det han sier. Tegnet i Kana hjelper disiplene til å forstå at Jesus er mer enn en vanlig lærer.
Dette møter vi igjen i Kirken
Ekteskapet
Jesus viser at kjærligheten mellom en mann og en kvinne er en god gave fra Gud. Når to døpte gifter seg, er ekteskapet et sakrament. De lover hverandre troskap for hele livet. Jesus gir dem nåde til å elske, tilgi og ta vare på familien sin.
Jesus hadde valgt tolv apostler blant disiplene sine. En gang kalte han dem sammen og sendte dem ut to og to. De skulle fortelle mennesker at de måtte vende seg til Gud. Jesus ga dem også myndighet over onde ånder.
De skulle reise enkelt og ta imot gjestfriheten de fikk. Når noen åpnet hjemmet sitt for dem, kunne de bli der. De skulle stole på Gud og utføre det oppdraget Jesus hadde gitt dem.
Apostlene gikk ut og forkynte. De drev ut onde ånder og salvet mange syke med olje, og de syke ble helbredet. Jesu omsorg nådde flere mennesker gjennom vennene han hadde sendt.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus lar vennene få del i sitt arbeid. De skal både fortelle om Gud og ta vare på mennesker som lider. Kirken fortsetter å be for syke og hjelpe dem med omsorg og behandling.
Dette møter vi igjen i Kirken
Sykesalvingen
I sykesalvingen ber presten for den syke. Han salver den syke med hellig olje. Jesus gir styrke, fred og hjelp til den som er alvorlig syk eller svært svekket av alder. Kirken ber også om helbredelse. Selv når sykdommen ikke går over, er den syke elsket av Gud og skal få omsorg.
En gang hadde Jesus vært i bønn. Da han var ferdig, ba en av disiplene ham lære dem å be. De hadde sett at Jesus ba til Faderen. Nå ville de også lære å snakke med Gud.
Jesus lærte dem å kalle Gud Far. De kunne be om at hans navn skulle holdes hellig, og at hans rike skulle komme. De kunne be om mat for dagen og om tilgivelse for det de hadde gjort galt.
Jesus lærte dem også å tilgi andre og be om hjelp i fristelser. De kunne komme til Gud med tillit. En far gir barna sine gode gaver, og Faderen i himmelen vil gi Den hellige ånd til dem som ber ham.
Jesus lærte også store folkemengder om Guds rike. I Bergprekenen sa han at de som sørger, skal bli trøstet, og at de som skaper fred, skal kalles Guds barn. Disse løftene kaller vi saligprisningene. De viser at Gud er nær dem som trenger ham.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Bønn er å vende seg til Gud. Vi kan takke, be om hjelp, fortelle at vi er lei oss og være stille hos ham. Jesus lærer oss at vi får komme til Faderen med tillit, også når vi ikke finner mange ord.
Jesus var i et hus i Kapernaum. Så mange mennesker hadde samlet seg at det ikke var plass ved døren. Fire menn kom bærende med en mann som ikke kunne gå. De ønsket å få ham fram til Jesus.
Da de ikke kom inn, åpnet de taket og senket båren ned foran Jesus. Han så troen deres og sa at mannens synder var tilgitt. Noen skriftlærde undret seg over dette. Det er jo Gud som kan tilgi synder.
Jesus ville vise at han hadde myndighet til å tilgi. Han ba mannen reise seg, ta båren sin og gå hjem. Mannen gjorde det, rett foran alle. Folk ble forundret og priste Gud.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus hjelper hele mennesket. Han kan både tilgi synder og helbrede. Mennene som bar vennen sin, viser oss hvordan vi kan hjelpe hverandre til Jesus. Sykdom betyr ikke at et menneske er dårlig eller mindre elsket av Gud.
En kveld ba Jesus disiplene dra over sjøen med ham. De satte ut i båten. Mens de var på vannet, blåste det opp til en voldsom storm. Bølgene slo inn, og båten begynte å fylles med vann.
Jesus lå akter i båten og sov på en pute. Disiplene vekket ham. De var redde for å drukne og ropte om hjelp. Jesus reiste seg og ba vinden og sjøen være stille.
Vinden la seg, og det ble helt rolig. Jesus spurte disiplene hvorfor de var så redde, og om de ennå ikke hadde tro. De undret seg over hvem han var. Til og med vinden og sjøen adlød ham.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus har makt over skaperverket. Disiplene fikk komme til ham med redselen sin. Vi kan også be når vi er redde. Tro betyr ikke at vi aldri møter fare, men at vi får stole på Gud og søke hjelp.
Mange mennesker fulgte Jesus fordi de hadde sett hvordan han hjalp syke. Jesus gikk opp på et fjell og satte seg med disiplene. Da han så folkemengden, spurte han Filip hvor de skulle kjøpe brød til alle.
Andreas fortalte om en gutt som hadde fem byggbrød og to fisker. Det virket som altfor lite til så mange. Jesus ba folket sette seg i gresset. Så tok han brødene og takket Gud.
Jesus delte ut brød og fisk, og alle fikk spise så mye de ønsket. Etterpå ba han disiplene samle restene, så ingenting skulle gå til spille. De fylte tolv kurver. Det som så lite ut, hadde blitt mer enn nok i Jesu hender.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus ser at menneskene trenger mat, og han gir dem å spise. Dette er et under som peker mot en enda større gave: Jesus gir seg selv til oss. Vi kan takke for maten og dele med dem som trenger den.
Jesus spurte disiplene hvem folk sa at han var. De fortalte at noen tenkte på døperen Johannes, og andre på en av profetene. Så spurte Jesus dem selv: Hvem mente de at han var?
Simon Peter svarte at Jesus var Messias, den levende Guds Sønn. Jesus sa at Peter hadde fått dette åpenbart fra Faderen i himmelen. Han ga Peter et særlig ansvar. På denne klippen ville Jesus bygge sin kirke.
Jesus talte også om nøklene til himmelriket. Peter skulle få tjene fellesskapet og hjelpe det å holde fast ved Jesus. Han var fortsatt et menneske som måtte lære og ta imot hjelp, men Jesus hadde gitt ham et oppdrag.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er Messias, Frelseren Gud hadde lovet. Kirken tilhører ham. Peter får et særlig ansvar for å tjene den, og i Den katolske kirke fortsetter dette oppdraget hos paven, Peters etterfølger.
Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Der skjedde noe som vennene aldri hadde sett før. Jesu ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lys.
Moses og Elia viste seg og snakket med Jesus. Peter ville gjerne bli der og foreslo å sette opp tre telt. Mens han snakket, kom en lysende sky over dem. En røst sa at Jesus var Guds elskede Sønn, og ba dem lytte til ham.
Disiplene ble redde og falt ned. Jesus kom bort, rørte ved dem og ba dem reise seg uten å være redde. Da de så opp, var bare Jesus der. De gikk ned fra fjellet sammen med ham.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Dette kalles Jesu forklarelse. Vennene fikk et glimt av hans herlighet før den vanskelige veien til korset. Faderen ber også oss lytte til Jesus. Han er den som loven og profetene peker fram mot.
Noen mennesker kom til Jesus med barn. De ville at han skulle røre ved dem og velsigne dem. Disiplene prøvde å stanse dem. Men Jesus ville at barna skulle få komme.
Da Jesus så det, reagerte han tydelig. Han ba disiplene la barna komme og ikke hindre dem. Guds rike hører slike til. Den som vil ta imot Guds rike, må ta imot det som et barn.
Jesus tok barna inn til seg. Han la hendene på dem og velsignet dem. De trengte ikke først bli voksne eller vise at de var flinke. Jesus tok imot dem der og da.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus vil ha barna nær. Guds kjærlighet er en gave vi får ta imot. Alle barn har verdi, og voksne har ansvar for å lytte til dem, beskytte dem og hjelpe dem å bli kjent med Jesus.
Lasarus bodde i Betania sammen med søstrene Marta og Maria. Han ble alvorlig syk, og søstrene sendte bud til Jesus. Da Jesus kom fram, hadde Lasarus ligget i graven i fire dager. Mange var kommet for å trøste søstrene.
Marta gikk Jesus i møte. Hun fortalte ham om sorgen sin og troen på Gud. Jesus sa at han er oppstandelsen og livet. Da Maria kom, falt hun ned ved føttene hans og gråt. Jesus ble dypt berørt, og han gråt også.
Jesus gikk til graven og ba dem ta steinen bort. Han takket Faderen og ropte på Lasarus. Da kom Lasarus ut, med gravklærne fortsatt rundt seg. Jesus ba dem løse ham og la ham gå.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er nær mennesker som sørger. Han gråter sammen med vennene og viser at han har makt over døden. Lasarus fikk sitt jordiske liv tilbake. Jesu egen oppstandelse åpner veien til livet som aldri tar slutt.
Jesus nærmet seg Jerusalem sammen med disiplene. Han sendte to av dem for å hente et eselføll. De fant det slik han hadde sagt, la kappene sine på det, og Jesus satte seg opp.
Mange mennesker bredte kappene sine på veien. Andre la ut grønne grener. De ropte lovsanger og hyllet ham som kom i Herrens navn. Jesus red inn i byen der påskefesten skulle feires.
Veien til Jerusalem var også veien mot lidelsen. Jesus kom uten en hær. Han ville gi livet sitt for menneskene han elsket. I Kirken minnes vi inntoget på palmesøndag, ved begynnelsen av den stille uke.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er konge, men han viser sin makt ved å elske og tjene. Han kommer med Guds fred. Når vi bærer palmer eller grener på palmesøndag, hilser vi ham velkommen og følger ham inn i påskens fortelling.
Snakk sammen
Hva slags konge ser vi når Jesus rir på et eselføll?
Før Jesus skulle lide og dø, spiste han et siste måltid med apostlene i Jerusalem. Han elsket dem helt til det siste. Under måltidet vasket han føttene deres og viste at de skulle tjene hverandre.
Jesus tok brød, takket Gud, brøt det og ga det til dem. Han sa at dette var hans legeme, som ble gitt for dem. Så ga han dem begeret og sa at det var den nye pakt i hans blod, som ble utøst for dem.
Jesus ba apostlene gjøre dette til minne om ham. Han ga dem en gave som Kirken skulle ta vare på. Hver gang Kirken feirer messen, følger den Jesu oppdrag fra dette måltidet.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus gir mer enn mat og gode minner. Han gir seg selv. Den siste nattverd hører sammen med hans død og oppstandelse. I eukaristien får vi møte den levende Jesus og ta imot hans kjærlighet.
Dette møter vi igjen i Kirken
Eukaristien
I messen blir brød og vin til Jesu Kristi legeme og blod. De ser fortsatt ut som brød og vin, men Jesus er virkelig til stede. Når vi mottar den hellige kommunion, tar vi imot ham. Han forener oss med seg og med hverandre.
Ved det siste måltidet ga Jesus apostlene oppdraget å feire eukaristien. Kirken fører apostlenes tjeneste videre. I ordinasjonen legger biskopen hendene på den som vies, og ber. Gjennom dette sakramentet får Kirken biskoper, prester og diakoner, med ulike oppgaver i tjenesten for Gud og menneskene.
Etter måltidet gikk Jesus med disiplene til Getsemane. Han tok Peter, Jakob og Johannes med et stykke videre. Jesus var fylt av sorg og uro. Han ba vennene bli der og våke sammen med ham.
Jesus gikk litt lenger bort og ba til Faderen. Han ønsket at den lidelsen som ventet, kunne gå fra ham. Samtidig overlot han seg til Faderens vilje. Da han kom tilbake til vennene, sov de.
Jesus ba igjen. Snart kom Judas sammen med dem som skulle ta ham til fange. Jesus ble grepet, og disiplene flyktet. Han fortsatte den vanskelige veien som skulle føre til korset.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er virkelig menneske og kjenner sorg og frykt. Han skjuler ikke det vanskelige for Faderen, men ber og stoler på ham. Vi kan også fortelle Gud akkurat hvordan vi har det og be andre være hos oss.
Snakk sammen
Hvem kan du be om å være sammen med deg når noe er vanskelig?
Jesus ble ført fram for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Til slutt overga Pilatus ham til å bli korsfestet. Soldater førte Jesus til Golgata. Der ble han hengt på et kors mellom to andre dødsdømte.
Jesus ba om tilgivelse for dem som gjorde ham vondt. Ved korset sto Maria og disippelen Jesus elsket. Jesus ba dem ta vare på hverandre. Selv midt i lidelsen viste han kjærlighet.
Jesus overga livet sitt til Faderen og døde. Det var virkelig død, og vennene hans sørget. Kirken minnes denne dagen på langfredag. Jesus ga livet sitt for oss, men døden skulle ikke få det siste ordet.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus elsker oss og gir seg selv for å frelse oss fra synd og død. Korset viser hvor langt denne kjærligheten går. Når vi gjør korsets tegn, husker vi at vi hører til hos ham som ga livet sitt og sto opp igjen.
Snakk sammen
Hvor ser du tegn på Jesu kjærlighet i fortellingen?
Da Jesus var død, gikk Josef fra Arimatea til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen hans. Josef var en god mann som ventet på Guds rike. Han tok Jesus ned fra korset og svøpte ham i et linklede.
Josef la Jesus i en grav som var hogd ut i berget. Ingen hadde vært gravlagt der før. Kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea, så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.
Kvinnene gikk hjem og gjorde i stand velluktende oljer. Så hvilte de på sabbaten, slik Guds bud sa. Alt var stille. De hadde mistet Jesus og visste ennå ikke hva den nye dagen skulle bringe.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesu venner viser kjærlighet ved å ta vare på kroppen hans. Vi behandler også mennesker som er døde, med respekt. Midt i sorgen holder Kirken fast ved håpet som Jesu oppstandelse gir.
Snakk sammen
Hvordan kan vi vise omsorg for noen som har mistet en de er glad i?
Tidlig den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven. Det var ennå mørkt. Hun så at steinen var tatt bort, og løp for å fortelle Peter og den andre disippelen det. De kom og fant gravklærne, men Jesus var ikke der.
Maria ble stående utenfor og gråte. Hun fikk se engler i graven. Da hun snudde seg, sto Jesus der, men hun kjente ham ikke igjen. Hun trodde først at han var gartneren.
Så sa Jesus navnet hennes: Maria. Da kjente hun ham igjen. Han var levende! Jesus sendte henne til disiplene, og hun gikk og fortalte at hun hadde sett Herren. Sorgen fikk møte en glede hun ikke hadde ventet.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus er stått opp fra de døde. Han lever virkelig, og døden har ikke lenger makt over ham. Påskegleden er mer enn at vennene husker ham: De møter ham levende, og han gir dem et budskap å dele.
Snakk sammen
Hva ville du ha fortalt vennene dine etter et slikt møte?
Samme dag som graven ble funnet tom, gikk to disipler mot landsbyen Emmaus. En av dem het Kleopas. De snakket om det som hadde skjedd med Jesus. De var triste og klarte ikke å forstå alt de hadde hørt.
Jesus kom og gikk sammen med dem, men de kjente ham ikke igjen. Han lyttet til det de fortalte. Så forklarte han Skriftene for dem, fra Moses og profetene, og viste hvordan de handlet om ham.
Da de kom fram, ba de ham bli hos dem. Ved bordet tok Jesus brødet og takket Gud. Så brøt han brødet og ga det til dem. Da kjente de ham igjen, og han ble borte for øynene deres. De skyndte seg tilbake til Jerusalem for å dele det som hadde skjedd.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus forlater ikke vennene når de er forvirret og lei seg. Han hjelper dem å forstå Guds ord og lar dem kjenne ham igjen når brødet brytes. I messen lytter vi til Skriften og møter Jesus i eukaristien.
Snakk sammen
Hvem kan du snakke med når du ikke forstår noe i troen?
Om kvelden den første påskedagen var disiplene samlet bak låste dører. De var redde. Da kom Jesus og sto midt iblant dem. Han hilste dem med fred og viste dem hendene og siden sin.
Disiplene ble glade da de så Herren. Jesus ga dem et oppdrag: Slik Faderen hadde sendt ham, sendte han nå dem. Han pustet på dem og ba dem ta imot Den hellige ånd.
Jesus betrodde dem myndighet til å tilgi synder i hans navn. Vennene som hadde vært redde, skulle få bringe hans fred og tilgivelse videre. Det nye livet etter påske var også en ny begynnelse for dem.
Åtte dager senere var Thomas også der. Han hadde ikke vært med første gang og hadde vanskelig for å tro det de andre fortalte. Nå møtte han Jesus selv og kalte ham sin Herre og sin Gud. Jesus sa at de som tror uten å ha sett, er salige.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Den oppstandne Jesus kommer med fred. Han samler vennene og gir dem del i sitt oppdrag. Tilgivelsen er Guds gave, og Jesus lar Kirken formidle den til mennesker som vender seg til ham.
Dette møter vi igjen i Kirken
Skriftemålet
I skriftemålet kan vi fortelle en prest om syndene våre, angre og be om tilgivelse. Det er Gud som tilgir. Presten gir oss syndsforlatelse i Jesu navn. Vi får hjelp til å begynne på nytt, gjøre godt igjen der vi kan, og leve nær Gud og hverandre.
Etter oppstandelsen møtte Jesus noen av disiplene ved sjøen. De hadde fisket, og Jesus ba dem komme og spise. Han ga dem brød og fisk. Vennene fikk være sammen med ham igjen.
Etter måltidet spurte Jesus Peter om han elsket ham. Tre ganger fikk Peter svare. Tidligere hadde Peter tre ganger sagt at han ikke kjente Jesus. Nå svarte han at Jesus visste at han hadde ham kjær.
Jesus ba Peter ta vare på lammene og sauene hans. Han snakket om menneskene som skulle høre til hos ham. Til slutt ba Jesus Peter følge ham. Peter fikk et oppdrag som skulle formes av kjærlighet til Jesus og omsorg for andre.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus lar ikke Peters svik være slutten på fortellingen. Peter får ta imot tilgivelse og ansvar. Den som skal lede i Kirken, er kalt til å tjene og ta vare på dem Jesus elsker.
Snakk sammen
Hvordan kan vi hjelpe noen som ønsker å begynne på nytt?
De elleve disiplene dro til et fjell i Galilea, slik Jesus hadde bedt dem om. Da de så ham, tilba de ham. Noen tvilte. Jesus kom nær og fortalte at han hadde fått all makt i himmelen og på jorden.
Jesus ba dem gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. De skulle døpe i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. De skulle også lære menneskene å holde alt han hadde befalt.
Vennene fikk et stort oppdrag, men de skulle ikke være alene. Jesus lovet å være med dem alle dager. Budskapet om ham skulle nå mennesker langt borte og dem som bodde like ved.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus inviterer alle folkeslag inn i fellesskapet med seg. Kirken deler troen ved å fortelle, døpe, undervise og vise kjærlighet. Vi kan også la noen bli kjent med Jesus gjennom ordene og handlingene våre.
Etter oppstandelsen viste Jesus seg levende for vennene sine. Apostlenes gjerninger forteller at han møtte dem gjennom førti dager og snakket med dem om Guds rike. Han ba dem vente i Jerusalem på Den hellige ånd.
Jesus lovet at de skulle få kraft til å være hans vitner. Så ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for blikket deres. Han gikk til Faderen i himmelen.
Mens de sto og så opp, kom to menn i hvite klær med et budskap: Jesus skulle komme igjen. Disiplene dro tilbake til Jerusalem. Der holdt de sammen i bønn, sammen med Maria og andre som fulgte Jesus.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Himmelfarten betyr at den oppstandne Jesus går inn i Faderens herlighet. Han slutter ikke å elske oss eller være nær oss. Vi ser ham ikke slik disiplene gjorde, men han er med Kirken og ber for oss hos Faderen.
Snakk sammen
Hvordan kan vi holde sammen og be, slik Jesu venner gjorde?
Etter at Jesus var faret opp til himmelen, ventet vennene hans i Jerusalem. Da pinsedagen kom, var de samlet. Plutselig hørte de en lyd fra himmelen som av en kraftig vind. Den fylte huset der de satt.
De fikk se tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt. Alle ble fylt av Den hellige ånd. De begynte å tale på andre språk, slik Ånden ga dem å tale.
Mennesker fra mange land var i Jerusalem. De ble overrasket over å høre om Guds store gjerninger på sine egne språk. Peter sto fram og fortalte om Jesus, som var død og stått opp. Mange tok imot budskapet og ble døpt.
Hva forteller dette oss om Jesus?
Jesus holder løftet om å sende Den hellige ånd. Ånden gir Kirken kraft til å vitne om Jesus og leve i hans kjærlighet. Den hellige ånd er Gud, ikke bare en følelse eller en usynlig kraft. Han er vår hjelper.
Dette møter vi igjen i Kirken
Fermingen
I fermingen styrker Den hellige ånd gaven vi fikk i dåpen. Den som fermes, salves med hellig krisma, en velduftende olje. Vi får styrke til å leve som Jesu venner og vitne om ham. Denne gaven knytter oss nærmere til Kirken og lar pinsens nåde fortsette blant oss.
Til den voksne: bibelsteder, forklaringer og bilder
Tekstene er egne gjenfortellinger for barn omtrent 4–8 år, gjerne lest sammen med en voksen. Fortellingene og de katolske forklaringene følger med i opplesningen. Bibelhenvisningene gjør det mulig å lese videre sammen.
Fortellingene følger hovedtrekkene i Jesu liv. Evangeliene forteller ikke alt i samme rekkefølge, og noen hendelser kan ikke tidfestes nøyaktig. Kortene om barndommen samler fortellinger fra Matteus og Lukas uten å gi dem datoer Bibelen ikke oppgir. Pinse står for seg selv, etter himmelfarten.
De to første kortene er en innledning før fødselen. Hovedreisen går fra fødselen til himmelfarten. Pinse står som en egen epilog. Sakramentsboksene viser forbindelser til Kirkens liv; ikke alle sakramenter har én datert innstiftelsesscene i evangeliene.
Bildene er kunstneriske fremstillinger. Ansikter, klær og synlig alder er valg for Maram, ikke historisk dokumentasjon. Jesus og de første disiplene var jøder. Lidelseshistorien må aldri brukes til å legge skyld på et helt folk. Jesu helbredelser er ikke løfter om at troende aldri blir syke eller opplever sorg.
Gabriel kommer til Maria
Inkarnasjonen begynner ved unnfangelsen, ikke først ved fødselen eller dåpen. Jesu unnfangelse skjer ved Den hellige ånd. Marias alder oppgis ikke. Hennes spørsmål fremstilles ikke som vantro. Teksten gjengir samtalen med egne ord.
Barnets bevegelse og Elisabets fylde av Ånden kommer fra Lukas. Johannes omtales som ufødt barn. Marias lovsang gjenfortelles, ikke som en ny oversettelse av Magnificat.
Betlehem, krybben, gjeterne og Marias ettertanke følger Lukas. Stallmotivet støttes av KKK 525, men rommets utforming er kunstnerisk. Ingen fødselsdato, reisedyr, vert eller alder for Maria oppgis. Josef er Jesu jordiske omsorgsperson, ikke hans biologiske far.
Dette er fremstillingen av spedbarnet Jesus, ikke fortellingen om tolvåringen. Fugleofferets sammenheng med økonomi står i 3 Mos 12,8. Hendelsens nøyaktige forhold til vismennenes besøk er ikke fastlagt her.
Matteus oppgir verken antall vismenn, navn eller nøyaktig dato for besøket. Tre skikkelser i en illustrasjon følger tradisjonen om de tre gavene. Huset i Matt 2,11 beholdes; besøket plasseres ikke på fødselsnatten. Gull, røkelse og myrra gis uten å finne på mottakernes reaksjoner.
Herodes’ fare omtales uten skildring av drapene i Betlehem. Reisevei, varighet og oppholdssted i Egypt oppgis ikke. Eventuelt pakkdyr er et kunstnerisk valg, ikke en detalj fra Matteus. Hjemkomsten går via Guds veiledning til Nasaret.
Det legges ikke til oppdiktede barndomshistorier, venner eller mirakler. Håndverksarbeid og jødisk familieliv omtales generelt etter KKK 531–533. Barnets virkelige vekst i visdom opphever ikke Jesu guddom. Maria og Josefs konkrete aldre er ukjente.
Jesu alder tolv år er uttrykkelig oppgitt. Han lytter, spør og svarer; teksten sier ikke at han holdt en formell preken. Fortellingen skal ikke brukes som oppfordring til barn om å forlate foresatte uten å si fra.
Johannes’ omvendelsesdåp skilles fra Kirkens sakramentale dåp. Jesu dåp innleder hans offentlige virke; den kristne dåpen har sin kilde i påskemysteriet og Kristi oppdrag til apostlene. Faderen, Sønnen og Ånden skal ikke fremstilles som tre former av én person.
Matteus er hovedkilde; rekkefølgen på fristelsene harmoniseres ikke med Lukas. Djevelen fremstilles ikke skremmende i illustrasjonen. Fastefortellingen er ikke en oppfordring til små barn om å avstå fra nødvendig mat.
Kallet ved sjøen følger Matteus. Kortet påstår ikke at dette var Jesu aller første møte med hver av disiplene; Johannes 1 forteller om tidligere møter. Kallet til å forlate arbeid og familie skal ikke overføres bokstavelig til små barns forhold til foresatte.
Seks steinkar og tjenernes handlinger følger Johannes. Brudeparets navn er ukjente. KKK 1613 omtaler Kana som bekreftelse av ekteskapets godhet og et tegn på Kristi nærvær, ikke som en sikkert datert innstiftelsesscene. Ingen moraliserende oppfordring om alkoholbruk rettes til barn.
Markus omtaler salving og helbredelse under apostlenes utsendelse. KKK 1511 ser dette som en antydning av sykesalvingen, som er innstiftet av Kristus og uttrykkelig omtalt i Jakobs brev. Sakramentet erstatter ikke behandling og innebærer ikke et løfte om fysisk helbredelse.
Fader vår omtales med indirekte tale. Dette er ikke en ny liturgisk ordlyd av bønnen. Løftet om gode gaver skal ikke forstås som at ethvert konkret ønske blir oppfylt. Farsbildet uttrykker Guds fullkomne godhet, ikke at alle jordiske fedre handler godt. Det siste avsnittet omtaler en annen undervisningssituasjon, Bergprekenen i Matteus. Lukas 11 plasseres ikke der. Saligprisningene er løfter om Guds rike, ikke en oppfordring til å oppsøke eller tåle urett uten hjelp.
Fortellingen sier ikke at lammelsen skyldtes mannens personlige synd. Jesu tilgivelsesmyndighet begrunnes i hans guddom; skriftlærdes spørsmål gjøres ikke til karikatur av jødisk tro. Den sakramentale fullmakten knyttes videre til Joh 20, ikke alene til denne helbredelsen.
Jesus sover på en pute akter i båten, slik Markus forteller. Fortellingen er ikke et løfte om at bønn alltid stanser uvær eller ulykker. Praktisk trygghet og hjelp fra voksne må aldri erstattes av å prøve Gud.
Gutt, byggbrød, fisker og tolv kurver følger Johannes. Underet reduseres ikke til at folket bare delte medbrakt mat. Brødunderet forbereder forståelsen av eukaristien; det omtales ikke som selve innstiftelsen.
Peter identifiseres som klippen uten å skille hans bekjennelse fra Kristus. Nøklene er et tegn på myndighet og ansvar, ikke en fysisk nøkkeloverlevering som teksten beskriver. Paven forstås som Peters etterfølger, ikke som en ny frelser.
Matteus nevner ikke fjellets navn; identifikasjonen med Tabor er tradisjon. Vi bruker derfor et høyt fjell uten sikker geografisk påstand. Peter, Jakob og Johannes er de tre vitnene. Moses og Elia må beholde sine etablerte GT-identiteter i bildet.
Disiplenes konkrete motiv for å avvise barna er ukjent; usikkerheten skal ikke gjøres til biografisk fakta. Velsignelsen kalles ikke en dåp eller et eget åttende sakrament. Barnas verdi knyttes ikke til prestasjon eller lydighet.
Maria er Maria fra Betania, ikke Maria Magdalena. Jesu forsinkelse og fire dager i graven beholdes uten spekulasjon om motiv utover evangeliet. Lasarus’ tilbakevending til jordisk liv skilles fra Jesu oppstandelse til herliggjort liv. Ingen garanti gis om at en bestemt avdød vil vekkes nå.
Markus gir eselføllet og grenene; Johannes nevner palmegrener. Folkemengdene på palmesøndag og under rettergangen identifiseres ikke automatisk som de samme menneskene. Ingen kollektiv skyld tillegges det jødiske folket.
Fotvaskingen fra Johannes og innstiftelsesordene fra Lukas samles uten en påstått detaljert rekkefølge mellom alle ledd. Teksten er indirekte gjenfortelling, ikke en endret messeformel. Eukaristien er Kristi virkelige nærvær og gjør hans ene offer nærværende; den er ikke bare et symbolsk minnemåltid. KKK 1337 knytter apostlenes prestetjeneste til oppdraget ved nattverden. Dagens fulle ordinasjonsritual legges ikke inn i scenen.
Jesu menneskelige frykt og lydighet holdes sammen. Fortellingen må ikke brukes til å lære barn at de skal bli i vold eller overgrep; de skal søke trygghet og hjelp. Judas’ handling knyttes til ham, ikke til et folk. Ingen grafisk vold i tekst eller bilde.
Pilatus’ romerske dom og soldatenes handlinger omtales konkret. Jødene tillegges ingen kollektiv skyld; Jesus, Maria og apostlene var selv jøder (KKK 597). Jesu frivillige selvhengivelse og reelle død beholdes uten blodige detaljer. Disippelen ved korset navngis ikke som sikkert historisk faktum i Johannes. Jesu offer skal aldri brukes til å legitimere overgrep mot barn.
Josef fra Arimatea må ikke forveksles med Josef fra Nasaret. Kvinnene observerer gravleggingen og hviler på sabbaten. Teksten sier ikke at Jesus sov; han var død. Påskelørdagens stillhet skal ikke forstås som at hans frelsesverk opphørte. Nikodemus hjelper til i illustrasjonen etter Joh 19,39–42; hans tilstedeværelse utledes ikke av Lukas alene.
Johannes er hovedkilde, slik at kvinnenes ulike antall og englescenene i evangeliene ikke blandes tilfeldig. Jesus gjenkjennes ved navnet; en omfavnelse gis ikke som sikker detalj. Oppstandelsen er ikke bare minne, trøst eller en tilbakevending til vanlig dødelig liv.
Den andre disippelen navngis ikke og gis ikke sikkert kjønn eller familieforhold. Jesu forklaring av Skriftene gjenfortelles uten oppdiktede bibelsitater. KKK 1347 knytter Emmaus til ordets liturgi og eukaristiens liturgi. Den nøyaktige plasseringen av Emmaus er omdiskutert.
Scenen er på påskedagens kveld, før himmelfarten. Den hellige ånds gave her må ikke flyttes til eller forveksles med pinsedagen. Thomas var ikke til stede i denne første scenen (Joh 20,24), og skal ikke vises blant dem i bildet. Tilgivelsesmyndigheten gis av Kristus og gjelder også å holde synder fast; barneforklaringen konsentrerer seg om gaven ved forsoningen. Det fjerde avsnittet forteller om et nytt møte åtte dager senere, da Thomas var til stede. Johannes sier ikke uttrykkelig at Thomas rørte ved sårene; teksten legger ikke til denne handlingen.
De tre spørsmålene settes i sammenheng med de tre fornektelsene, slik katolsk tradisjon leser scenen. Hyrdeoppdraget er kirkelig ansvar, ikke et bokstavelig gårdsoppdrag. Dette er ikke Peters første kall eller en ny dåp.
Dette møtet er på et fjell i Galilea. Det slås ikke sammen geografisk med himmelfarten ved Jerusalem i Lukas og Apostlenes gjerninger. Elleve, ikke tolv, følger Matteus. Dåpsordene gjengis med Kirkens treenige formel. Oppdraget gir ikke rom for tvang eller forakt for andre folkeslag.
Førti dager følger Apg 1,3. Scenen ligger ved Jerusalem, ikke på Galilea-fjellet i Matt 28. Skyen er et bibelsk tegn på Guds herlighet. Himmelen er ikke en adresse bak skyene. De to hvitkledde sendebudene navngis ikke som bestemte erkeengler. Pinse kommer senere.
Kortet er en epilog etter himmelfarten. Lyd som av vind og tunger som av ild gjengir tekstens sammenligninger; Ånden er en guddommelig person. Maria er uttrykkelig med i bønn i Apg 1,14, mens Apg 2,1 sier at alle var samlet uten ny navneliste. Hennes nærvær i pinsebildet følger kirkelig tradisjon. Dåp og ferming skilles uten å skille Ånden fra dåpens nåde.