Jesu liv

Maria og Josef reiste fra Nasaret til Betlehem. Mens de var der, kom tiden da Maria skulle føde. Hun fødte Jesus, svøpte ham og la ham i en krybbe, en beholder som dyr spiser fra. Det var ikke plass til dem i husrommet.

I nærheten passet noen gjetere sauene sine om natten. En engel fortalte at Frelseren var født. De skulle finne et barn som var svøpt og lå i en krybbe. Så lovpriste mange engler Gud.

Gjeterne skyndte seg av sted og fant Maria, Josef og barnet. De fortalte hva de hadde fått høre om barnet. Maria tok vare på ordene i hjertet sitt. Gjeterne dro tilbake og takket Gud for det de hadde hørt og sett.

Da Jesus var et lite barn, tok Maria og Josef ham med til tempelet i Jerusalem. De ville gjøre det som Guds lov sa. De hadde med et offer av fugler, slik loven tillot for en familie som ikke hadde råd til et lam.

I tempelet var Simeon, en mann som ventet på Guds frelse. Den hellige ånd hadde vist ham at han skulle få se Messias. Simeon tok Jesus i armene og takket Gud. Dette barnet skulle bli et lys for folkeslagene.

Anna var også der. Hun var en eldre kvinne som ba og tjente Gud i tempelet. Da hun så barnet, takket hun Gud og fortalte om Jesus til andre som ventet på frelsen. Maria og Josef undret seg over det som ble sagt.

Noen vismenn kom fra Østen til Jerusalem. De hadde sett en stjerne og lette etter jødenes nyfødte konge. Kong Herodes ble urolig da han hørte dette. Vismennene fikk vite at de skulle lete i Betlehem.

De dro videre, og stjernen viste dem veien til stedet der barnet var. Da de så den, ble de svært glade. De gikk inn i huset og fant Jesus sammen med Maria.

Vismennene bøyde seg ned og hyllet barnet. De ga ham gaver: gull, røkelse og myrra. I en drøm ble de advart mot å vende tilbake til Herodes. Derfor tok de en annen vei hjem.

Etter at vismennene hadde reist, fikk Josef et budskap i en drøm. En engel ba ham ta barnet og Maria med til Egypt. Herodes ville finne Jesus og gjøre ham vondt. Familien måtte komme seg i trygghet.

Josef sto opp mens det ennå var natt. Han tok med seg Jesus og Maria og dro til Egypt. Der ble de til Herodes var død. Jesus kjente fra begynnelsen av livet hvordan det var å være et barn på flukt.

Senere fikk Josef igjen et budskap fra en engel. Nå kunne familien reise tilbake. De slo seg ned i Nasaret i Galilea. Der skulle Jesus vokse opp.

Jesus vokste opp i Nasaret sammen med Maria og Josef. Han ble større og sterkere og vokste i visdom. Han levde et menneskeliv i en familie og et lite samfunn, med hverdagens arbeid og bønn.

Maria og Josef tilhørte det jødiske folket, og Jesus vokste opp med folkets tro og skikker. Familien dro til Jerusalem for å feire påske. Jesus lærte og lyttet, og han var lydig mot dem som tok vare på ham.

Evangeliene forteller lite om disse årene. De gir oss ikke en fortelling om hver dag. Men det stille hverdagslivet var også en del av Jesu liv blant oss. Han var Guds Sønn hele tiden, også mens han vokste opp som barn.

Da Jesus var tolv år, dro han med Maria og Josef til påskefesten i Jerusalem. Da festen var over, begynte reisefølget på hjemveien. Maria og Josef trodde at Jesus var sammen med de andre, men fant ham ikke.

De dro tilbake og lette etter ham i Jerusalem. Etter tre dager fant de ham i tempelet. Jesus satt blant lærerne, lyttet og stilte spørsmål. De som hørte ham, undret seg over hvor mye han forsto.

Maria fortalte at hun og Josef hadde lett etter ham med stor uro. Jesus svarte at han måtte være i sin Fars hus. De forsto ikke alt han mente. Jesus ble med dem hjem til Nasaret, og Maria tok vare på det som hadde skjedd i hjertet.

Døperen Johannes sto ved Jordanelven. Han ba menneskene vende seg til Gud og døpte dem i vannet. Jesus kom også til ham. Johannes undret seg, for han mente at det var han som trengte å bli døpt av Jesus.

Jesus ba Johannes gjøre det Gud ville, og Johannes døpte ham. Da Jesus kom opp av vannet, åpnet himmelen seg. Guds Ånd kom ned over ham som en due.

En røst fra himmelen fortalte at Jesus var Guds elskede Sønn. Nå begynte den delen av livet da Jesus skulle gå rundt og forkynne det gode budskapet. Han kom for å hjelpe mennesker tilbake til Gud.

Etter dåpen ble Jesus ledet av Ånden ut i ørkenen. Der fastet han i førti dager. Til slutt var han sulten. Da kom djevelen og fristet ham til å gjøre steiner om til brød.

Jesus svarte med ord fra Skriften. Et menneske trenger mer enn mat; det trenger også Guds ord. Djevelen prøvde igjen. Han ville få Jesus til å sette Gud på prøve og til å vende seg bort fra Faderen.

Jesus sa nei til fristelsene. Han ville bare tilbe Gud og følge hans vilje. Til slutt forlot djevelen ham, og engler kom og tjente ham. Jesus holdt fast ved det oppdraget Faderen hadde gitt ham.

Ved sjøen i Galilea arbeidet Simon, som også kalles Peter, og broren Andreas. De var fiskere og kastet garn i sjøen. Jesus kom til dem og ba dem følge ham. De skulle få et nytt oppdrag: å samle mennesker hos Gud.

Brødrene forlot garnene og fulgte Jesus. Litt lenger borte satt Jakob og Johannes i en båt sammen med faren sin, Sebedeus. De gjorde garnene i stand. Jesus kalte også på dem, og de ble med ham.

De som fulgte Jesus, ble kalt disipler. Det betyr at de var elever som skulle lære av ham. De fikk høre det han sa og se det han gjorde. De forsto ikke alt med en gang, men de fikk bli kjent med ham underveis.

Det var bryllup i Kana i Galilea. Maria var der, og Jesus og disiplene var også invitert. Under festen tok vinen slutt. Maria la merke til det og fortalte Jesus hva som hadde skjedd.

Maria ba tjenerne gjøre det Jesus sa. Det sto seks store steinkar der. Jesus ba tjenerne fylle dem med vann, helt opp til kanten. Så skulle de øse opp og bære det til ham som hadde ansvar for festen.

Da han smakte, var vannet blitt til vin. Han undret seg over at den gode vinen var spart til nå. Dette var det første tegnet Jesus gjorde i Kana. Disiplene fikk se hans herlighet og trodde på ham.

Jesus hadde valgt tolv apostler blant disiplene sine. En gang kalte han dem sammen og sendte dem ut to og to. De skulle fortelle mennesker at de måtte vende seg til Gud. Jesus ga dem også myndighet over onde ånder.

De skulle reise enkelt og ta imot gjestfriheten de fikk. Når noen åpnet hjemmet sitt for dem, kunne de bli der. De skulle stole på Gud og utføre det oppdraget Jesus hadde gitt dem.

Apostlene gikk ut og forkynte. De drev ut onde ånder og salvet mange syke med olje, og de syke ble helbredet. Jesu omsorg nådde flere mennesker gjennom vennene han hadde sendt.

En gang hadde Jesus vært i bønn. Da han var ferdig, ba en av disiplene ham lære dem å be. De hadde sett at Jesus ba til Faderen. Nå ville de også lære å snakke med Gud.

Jesus lærte dem å kalle Gud Far. De kunne be om at hans navn skulle holdes hellig, og at hans rike skulle komme. De kunne be om mat for dagen og om tilgivelse for det de hadde gjort galt.

Jesus lærte dem også å tilgi andre og be om hjelp i fristelser. De kunne komme til Gud med tillit. En far gir barna sine gode gaver, og Faderen i himmelen vil gi Den hellige ånd til dem som ber ham.

Jesus lærte også store folkemengder om Guds rike. I Bergprekenen sa han at de som sørger, skal bli trøstet, og at de som skaper fred, skal kalles Guds barn. Disse løftene kaller vi saligprisningene. De viser at Gud er nær dem som trenger ham.

Jesus var i et hus i Kapernaum. Så mange mennesker hadde samlet seg at det ikke var plass ved døren. Fire menn kom bærende med en mann som ikke kunne gå. De ønsket å få ham fram til Jesus.

Da de ikke kom inn, åpnet de taket og senket båren ned foran Jesus. Han så troen deres og sa at mannens synder var tilgitt. Noen skriftlærde undret seg over dette. Det er jo Gud som kan tilgi synder.

Jesus ville vise at han hadde myndighet til å tilgi. Han ba mannen reise seg, ta båren sin og gå hjem. Mannen gjorde det, rett foran alle. Folk ble forundret og priste Gud.

En kveld ba Jesus disiplene dra over sjøen med ham. De satte ut i båten. Mens de var på vannet, blåste det opp til en voldsom storm. Bølgene slo inn, og båten begynte å fylles med vann.

Jesus lå akter i båten og sov på en pute. Disiplene vekket ham. De var redde for å drukne og ropte om hjelp. Jesus reiste seg og ba vinden og sjøen være stille.

Vinden la seg, og det ble helt rolig. Jesus spurte disiplene hvorfor de var så redde, og om de ennå ikke hadde tro. De undret seg over hvem han var. Til og med vinden og sjøen adlød ham.

Mange mennesker fulgte Jesus fordi de hadde sett hvordan han hjalp syke. Jesus gikk opp på et fjell og satte seg med disiplene. Da han så folkemengden, spurte han Filip hvor de skulle kjøpe brød til alle.

Andreas fortalte om en gutt som hadde fem byggbrød og to fisker. Det virket som altfor lite til så mange. Jesus ba folket sette seg i gresset. Så tok han brødene og takket Gud.

Jesus delte ut brød og fisk, og alle fikk spise så mye de ønsket. Etterpå ba han disiplene samle restene, så ingenting skulle gå til spille. De fylte tolv kurver. Det som så lite ut, hadde blitt mer enn nok i Jesu hender.

Jesus spurte disiplene hvem folk sa at han var. De fortalte at noen tenkte på døperen Johannes, og andre på en av profetene. Så spurte Jesus dem selv: Hvem mente de at han var?

Simon Peter svarte at Jesus var Messias, den levende Guds Sønn. Jesus sa at Peter hadde fått dette åpenbart fra Faderen i himmelen. Han ga Peter et særlig ansvar. På denne klippen ville Jesus bygge sin kirke.

Jesus talte også om nøklene til himmelriket. Peter skulle få tjene fellesskapet og hjelpe det å holde fast ved Jesus. Han var fortsatt et menneske som måtte lære og ta imot hjelp, men Jesus hadde gitt ham et oppdrag.

Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell. Der skjedde noe som vennene aldri hadde sett før. Jesu ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lys.

Moses og Elia viste seg og snakket med Jesus. Peter ville gjerne bli der og foreslo å sette opp tre telt. Mens han snakket, kom en lysende sky over dem. En røst sa at Jesus var Guds elskede Sønn, og ba dem lytte til ham.

Disiplene ble redde og falt ned. Jesus kom bort, rørte ved dem og ba dem reise seg uten å være redde. Da de så opp, var bare Jesus der. De gikk ned fra fjellet sammen med ham.

Noen mennesker kom til Jesus med barn. De ville at han skulle røre ved dem og velsigne dem. Disiplene prøvde å stanse dem. Men Jesus ville at barna skulle få komme.

Da Jesus så det, reagerte han tydelig. Han ba disiplene la barna komme og ikke hindre dem. Guds rike hører slike til. Den som vil ta imot Guds rike, må ta imot det som et barn.

Jesus tok barna inn til seg. Han la hendene på dem og velsignet dem. De trengte ikke først bli voksne eller vise at de var flinke. Jesus tok imot dem der og da.

Lasarus bodde i Betania sammen med søstrene Marta og Maria. Han ble alvorlig syk, og søstrene sendte bud til Jesus. Da Jesus kom fram, hadde Lasarus ligget i graven i fire dager. Mange var kommet for å trøste søstrene.

Marta gikk Jesus i møte. Hun fortalte ham om sorgen sin og troen på Gud. Jesus sa at han er oppstandelsen og livet. Da Maria kom, falt hun ned ved føttene hans og gråt. Jesus ble dypt berørt, og han gråt også.

Jesus gikk til graven og ba dem ta steinen bort. Han takket Faderen og ropte på Lasarus. Da kom Lasarus ut, med gravklærne fortsatt rundt seg. Jesus ba dem løse ham og la ham gå.

Jesus nærmet seg Jerusalem sammen med disiplene. Han sendte to av dem for å hente et eselføll. De fant det slik han hadde sagt, la kappene sine på det, og Jesus satte seg opp.

Mange mennesker bredte kappene sine på veien. Andre la ut grønne grener. De ropte lovsanger og hyllet ham som kom i Herrens navn. Jesus red inn i byen der påskefesten skulle feires.

Veien til Jerusalem var også veien mot lidelsen. Jesus kom uten en hær. Han ville gi livet sitt for menneskene han elsket. I Kirken minnes vi inntoget på palmesøndag, ved begynnelsen av den stille uke.

Før Jesus skulle lide og dø, spiste han et siste måltid med apostlene i Jerusalem. Han elsket dem helt til det siste. Under måltidet vasket han føttene deres og viste at de skulle tjene hverandre.

Jesus tok brød, takket Gud, brøt det og ga det til dem. Han sa at dette var hans legeme, som ble gitt for dem. Så ga han dem begeret og sa at det var den nye pakt i hans blod, som ble utøst for dem.

Jesus ba apostlene gjøre dette til minne om ham. Han ga dem en gave som Kirken skulle ta vare på. Hver gang Kirken feirer messen, følger den Jesu oppdrag fra dette måltidet.

Etter måltidet gikk Jesus med disiplene til Getsemane. Han tok Peter, Jakob og Johannes med et stykke videre. Jesus var fylt av sorg og uro. Han ba vennene bli der og våke sammen med ham.

Jesus gikk litt lenger bort og ba til Faderen. Han ønsket at den lidelsen som ventet, kunne gå fra ham. Samtidig overlot han seg til Faderens vilje. Da han kom tilbake til vennene, sov de.

Jesus ba igjen. Snart kom Judas sammen med dem som skulle ta ham til fange. Jesus ble grepet, og disiplene flyktet. Han fortsatte den vanskelige veien som skulle føre til korset.

Jesus ble ført fram for den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus. Til slutt overga Pilatus ham til å bli korsfestet. Soldater førte Jesus til Golgata. Der ble han hengt på et kors mellom to andre dødsdømte.

Jesus ba om tilgivelse for dem som gjorde ham vondt. Ved korset sto Maria og disippelen Jesus elsket. Jesus ba dem ta vare på hverandre. Selv midt i lidelsen viste han kjærlighet.

Jesus overga livet sitt til Faderen og døde. Det var virkelig død, og vennene hans sørget. Kirken minnes denne dagen på langfredag. Jesus ga livet sitt for oss, men døden skulle ikke få det siste ordet.

Da Jesus var død, gikk Josef fra Arimatea til Pilatus og ba om å få ta hånd om kroppen hans. Josef var en god mann som ventet på Guds rike. Han tok Jesus ned fra korset og svøpte ham i et linklede.

Josef la Jesus i en grav som var hogd ut i berget. Ingen hadde vært gravlagt der før. Kvinnene som hadde fulgt Jesus fra Galilea, så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.

Kvinnene gikk hjem og gjorde i stand velluktende oljer. Så hvilte de på sabbaten, slik Guds bud sa. Alt var stille. De hadde mistet Jesus og visste ennå ikke hva den nye dagen skulle bringe.

Tidlig den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven. Det var ennå mørkt. Hun så at steinen var tatt bort, og løp for å fortelle Peter og den andre disippelen det. De kom og fant gravklærne, men Jesus var ikke der.

Maria ble stående utenfor og gråte. Hun fikk se engler i graven. Da hun snudde seg, sto Jesus der, men hun kjente ham ikke igjen. Hun trodde først at han var gartneren.

Så sa Jesus navnet hennes: Maria. Da kjente hun ham igjen. Han var levende! Jesus sendte henne til disiplene, og hun gikk og fortalte at hun hadde sett Herren. Sorgen fikk møte en glede hun ikke hadde ventet.

Samme dag som graven ble funnet tom, gikk to disipler mot landsbyen Emmaus. En av dem het Kleopas. De snakket om det som hadde skjedd med Jesus. De var triste og klarte ikke å forstå alt de hadde hørt.

Jesus kom og gikk sammen med dem, men de kjente ham ikke igjen. Han lyttet til det de fortalte. Så forklarte han Skriftene for dem, fra Moses og profetene, og viste hvordan de handlet om ham.

Da de kom fram, ba de ham bli hos dem. Ved bordet tok Jesus brødet og takket Gud. Så brøt han brødet og ga det til dem. Da kjente de ham igjen, og han ble borte for øynene deres. De skyndte seg tilbake til Jerusalem for å dele det som hadde skjedd.

Om kvelden den første påskedagen var disiplene samlet bak låste dører. De var redde. Da kom Jesus og sto midt iblant dem. Han hilste dem med fred og viste dem hendene og siden sin.

Disiplene ble glade da de så Herren. Jesus ga dem et oppdrag: Slik Faderen hadde sendt ham, sendte han nå dem. Han pustet på dem og ba dem ta imot Den hellige ånd.

Jesus betrodde dem myndighet til å tilgi synder i hans navn. Vennene som hadde vært redde, skulle få bringe hans fred og tilgivelse videre. Det nye livet etter påske var også en ny begynnelse for dem.

Åtte dager senere var Thomas også der. Han hadde ikke vært med første gang og hadde vanskelig for å tro det de andre fortalte. Nå møtte han Jesus selv og kalte ham sin Herre og sin Gud. Jesus sa at de som tror uten å ha sett, er salige.

Etter oppstandelsen møtte Jesus noen av disiplene ved sjøen. De hadde fisket, og Jesus ba dem komme og spise. Han ga dem brød og fisk. Vennene fikk være sammen med ham igjen.

Etter måltidet spurte Jesus Peter om han elsket ham. Tre ganger fikk Peter svare. Tidligere hadde Peter tre ganger sagt at han ikke kjente Jesus. Nå svarte han at Jesus visste at han hadde ham kjær.

Jesus ba Peter ta vare på lammene og sauene hans. Han snakket om menneskene som skulle høre til hos ham. Til slutt ba Jesus Peter følge ham. Peter fikk et oppdrag som skulle formes av kjærlighet til Jesus og omsorg for andre.

De elleve disiplene dro til et fjell i Galilea, slik Jesus hadde bedt dem om. Da de så ham, tilba de ham. Noen tvilte. Jesus kom nær og fortalte at han hadde fått all makt i himmelen og på jorden.

Jesus ba dem gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler. De skulle døpe i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. De skulle også lære menneskene å holde alt han hadde befalt.

Vennene fikk et stort oppdrag, men de skulle ikke være alene. Jesus lovet å være med dem alle dager. Budskapet om ham skulle nå mennesker langt borte og dem som bodde like ved.

Etter oppstandelsen viste Jesus seg levende for vennene sine. Apostlenes gjerninger forteller at han møtte dem gjennom førti dager og snakket med dem om Guds rike. Han ba dem vente i Jerusalem på Den hellige ånd.

Jesus lovet at de skulle få kraft til å være hans vitner. Så ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for blikket deres. Han gikk til Faderen i himmelen.

Mens de sto og så opp, kom to menn i hvite klær med et budskap: Jesus skulle komme igjen. Disiplene dro tilbake til Jerusalem. Der holdt de sammen i bønn, sammen med Maria og andre som fulgte Jesus.