I begynnelsen

Gud hadde skapt himmelen og jorden, planter og dyr. Så skapte han menneskene i sitt bilde. Han velsignet dem og ga dem en oppgave: De skulle ta vare på livet på jorden.

Adam fikk bo i en hage som het Eden. Der ga han dyrene navn og stelte hagen. Men han manglet noen å være sammen med. Gud ville ikke at Adam skulle være alene. Han skapte Eva. Nå hadde de hverandre.

I hagen var det mange frukttrær. Gud hadde sagt at de kunne spise av dem, bortsett fra ett. Men slangen lurte Eva. Hun tok av frukten og spiste. Så ga hun til Adam, og han spiste også.

Etterpå gjemte de seg. Da Gud ropte på dem, var de redde. Adam skyldte på Eva, og Eva skyldte på slangen. De måtte forlate hagen. Livet utenfor ble vanskeligere. Men Gud tok fortsatt vare på dem. Før de gikk, laget han klær til dem.

Noah skulle bygge en kjempestor båt. Gud hadde bedt ham om det. Det skulle komme en stor flom, og båten skulle ha plass til familien hans, dyrene og maten de trengte. Denne båten kaller vi arken.

Rundt Noah gjorde menneskene hverandre mye vondt. Noah ville høre på Gud. Han bygde arken slik Gud hadde sagt. Da alt var klart, gikk familien om bord. Dyrene kom også inn. Så steg vannet. Arken løftet seg fra bakken og fløt!

Lenge var det vann overalt. Noah sendte ut fugler for å finne ut om det var blitt tørt. Først kom duen tilbake uten å ha funnet et sted å hvile. Senere kom den med et friskt blad fra et oliventre. Nå vokste noe over vannet igjen!

Til slutt kunne alle gå ut. Noah takket Gud. Gud lovet at en slik flom aldri mer skulle ødelegge alt liv på jorden. Regnbuen ble tegnet på løftet. Det gjaldt menneskene og alle dyrene også.