Maria på malebordet
«En ettermiddag i oktober satt tre ivrige jenter rundt spisebordet i huset på Maram, med hver sitt ark og malesakene foran seg. Mamma ryddet på kjøkkenet da Teresa plutselig så opp.»
«Mamma, har jeg fått blå maling på nesen?»
Mamma kom bort til henne, bøyde seg ned og tørket bort en liten flekk med en fuktig klut.
«Bare litt,» sa hun smilende.
Rita, Sunniva og Teresa holdt på med å male Jesu mor, Maria. Utenfor vinduet rusket vinden i trærne, og regnet drev inn over øya. Nå var det blitt ordentlig høst, og det var godt å kjenne varmen fra peisen. På slike kalde høstdager pleide pappa å fyre i peisen før jentene sto opp, så stuen og kjøkkenet var lune og gode når dagen begynte. Også denne ettermiddagen danset flammene bak glasset i peisen, og varmen bredte seg bort til bordet der jentene satt.
Mamma hadde hengt opp en stor plakat som jentene kunne se på mens de malte. På bildet holdt Maria Jesusbarnet i armene. Hun hadde et mørkeblått slør med gullkanter og et mildt blikk. Jesusbarnet løftet den ene hånden til velsignelse.
Rita hadde malt Maria i en blå kjole, med et lite rødt hjerte på brystet. Sunniva prøvde å få gullkanten rundt bildet sitt jevn. Teresa hadde malt store, gule, glitrende soler rundt Maria. Strålene strakte seg utover arket, så det så ut som Maria og Jesusbarnet var omgitt av varmt, glitrende solskinn.
«Vet vi hvordan Maria så ut på ekte?» spurte Rita og så opp på plakaten.
Mamma satte seg ved bordet.
«Vi vet ikke akkurat hvordan hun så ut da hun levde på jorden,» svarte hun. «Men en gammel tradisjon forteller at evangelisten Lukas malte flere bilder av Maria. Bilder som blir knyttet til ham, finnes i Roma, i Polen og på øya Kypros, selv om vi ikke vet sikkert om han malte dem.»
Hun pekte på plakaten.
«Dette bildet heter Salus Populi Romani. Navnet minner om at menneskene i Roma ber Maria om vern og hjelp.»
«Maria har også vist seg for mennesker senere,» fortsatte mamma. «Den hellige Bernadette fikk se henne i Lourdes, tre barn i Fátima og den hellige Juan Diego i Mexico. De beskrev henne på forskjellige måter, men det var den samme Maria – Jesu mor – som kom for å hjelpe dem og vise dem veien til Jesus.»
Mamma så på jentene.
Lukas forteller om Jesus
«Lukas kjenner vi først og fremst som evangelist.»
«Hva er en evangelist egentlig?» spurte Teresa.
«Det er en som skrev et av de fire evangeliene i Bibelen,» forklarte mamma. «Evangeliene forteller om Jesus og det han sa og gjorde. Lukas skrev Lukasevangeliet. Den 18. oktober feirer Kirken festdagen hans.»
Teresa la penselen fra seg.
«Malte han soler også?»
«Det sier ikke fortellingen noe om,» svarte mamma smilende. «Men vi vet at Lukas var lege. Han hjalp syke mennesker. Og han trodde på Jesus.»
«Fortalte han også om da Jesus var baby?» spurte Rita.
«Ja,» sa mamma. «Det er hos Lukas vi leser om engelen Gabriel som kom til Maria og fortalte at hun skulle bli mor til Jesus. Han skrev også om besøket hennes hos slektningen Elisabet, og om da Jesus ble født. Husker dere noe fra juleevangeliet?»
Sunniva løftet hånden slik hun pleide å gjøre i klasserommet.
«Jeg husker at Jesus lå i matskålen til kuene!» sa hun stolt.
«Ja, i en krybbe,» svarte mamma. «Det er et sted der dyrene får mat.»
«Og jetene!» sa Teresa.
«Ja, gjeterne!» Mamma smilte. «De skyndte seg til Betlehem for å se barnet. Lukas forteller også at Maria tok vare på det som skjedde, og grunnet på det i hjertet sitt.»
«Hva betyr grunnet?» spurte Sunniva.
«At hun tenkte over det,» svarte mamma. «Maria forsto ikke alt som skjedde med en gang. Men hun husket det hun hadde sett og hørt, og tenkte mye på det. Det er det vi mener når vi sier at hun tok vare på det i hjertet sitt.»
Han undersøkte nøye
Rita la penselen på kanten av arket.
«Men var Lukas der? Kjente han Jesus?»
«Vi vet ikke sikkert om Lukas møtte Jesus mens Jesus levde her på jorden,» svarte mamma. «Lukas lærte om ham gjennom det andre fortalte.»
«Men hvordan kunne han vite hva som hadde skjedd?» spurte Rita.
«Lukas forteller selv at han undersøkte alt nøye før han skrev. Han bygde på det mennesker som hadde sett og hørt Jesus, hadde fortalt videre. Kanskje han også fikk høre Maria fortelle.
Mamma så på jentene.
«Hvis noen vil vite hva som skjedde da dere ble født, kan de spørre pappa og meg. Vi var der. Slik kunne også mennesker som hadde vært sammen med Jesus, fortelle om det de hadde opplevd.»
«Og Den hellige ånd hjalp Lukas da han skrev,» fortsatte hun. «Lukas brukte ordene og evnene sine til å fortelle sannheten om Jesus, slik at også vi kan lese om ham i dag.»
Sunniva dyppet penselen forsiktig i gullfargen igjen.
«Hvor bodde Lukas?» spurte hun.
«Ifølge gammel tradisjon kom han fra en by som het Antiokia, i det som i dag er Tyrkia. Han var ikke jøde, slik Jesus var. Men han ble kristen, og etter hvert ble han en venn og medarbeider av apostelen Paulus.»
«Reiste de sammen?» spurte Rita.
«Ja,» svarte mamma. «Lukas var med Paulus på flere reiser der de fortalte folk om Jesus. Han var også hos Paulus da Paulus satt i fengsel i Roma. Lukas ble hos vennen sin i en vanskelig tid.»
«Da var han en god venn,» sa Sunniva.
Mamma nikket.
«Lukas skrev også en annen bok i Bibelen. Den heter Apostlenes gjerninger. Der forteller han om pinsen, da Den hellige ånd kom til disiplene, og om hvordan de reiste ut og fortalte om Jesus.»
«Var Lukas der da Den hellige ånd kom?» spurte Sunniva.
«Det vet vi ikke,» svarte mamma. «Lukas skrev også om ting han ikke hadde sett selv. Da bygde han på det mennesker som hadde vært der, hadde fortalt videre.»
Bilder, ord og barmhjertighet
Teresa løftet arket sitt litt, men mamma la en hånd forsiktig på kanten.
«La det ligge til malingen har tørket.»
Sunniva så opp på plakaten.
«Hvor er dette maleriet av Maria nå?»
«Det finnes i kirken Santa Maria Maggiore i Roma,» svarte mamma. «Det betyr ‘den store Mariakirken’. Dit kommer mange for å be. Jeg har også besøkt kirken en gang og sett bildet med egne øyne. Det så gammelt ut.»fortalte mamma og smilte.
Hun så på jentenes bilder.
«Den gamle tradisjonen om at Lukas malte Maria, har gjort ham til skytshelgen for malere og andre kunstnere.»
«Hva betyr skytshelgen?» spurte Teresa.
«En helgen som er en særlig beskytter for en gruppe mennesker og ber for dem,» forklarte mamma. «Det kan være mennesker som har samme yrke som helgenen hadde. Lukas var også lege, så han er skytshelgen for leger også. Han er som en god venn i himmelen som ber for dem.»
Rita så ned på det lille hjertet hun hadde malt.
«Skrev Lukas om den barmhjertige samaritanen som vi har hørt om?»
«Ja, det gjorde han,» svarte mamma. «Jesus fortalte om en mann som ble overfalt og lå skadet ved veien. Jøder og samaritaner var ofte uvenner. Likevel var det en samaritan som stanset og hjalp mannen. Lukas skrev ned denne fortellingen, som lærer oss å hjelpe dem som trenger oss.»
«Selv om vi er uvenner?» spurte Sunniva.
«Ja,» svarte mamma. «Jesus lærer oss å vise kjærlighet både til dem vi er uvenner med, og til mennesker vi ikke kjenner.»
Mamma drakk en slurk av teen sin mens hun fortsatte. «Lukas hjalp syke som lege. Gjennom evangeliet sitt forteller han også om Jesus, som helbreder, tilgir synder og tar imot mennesker som andre ikke vil være sammen med. Når vi leser det Lukas skrev, kan vi nesten se Maria og Jesus foran oss – som om han malte dem med ordene sine også.»
«Uten pensel?» spurte Teresa.
«Ja, uten pensel – bare med ord,» svarte mamma.
Rita smilte og la sin egen pensel fra seg.
Små ting med kjærlighet
Før de ryddet, foldet mamma hendene. Jentene gjorde det samme.
«Kjære Gud,
takk for den hellige Lukas,
som fortalte oss om Jesus og Maria.
Hjelp oss å bruke hendene våre til å gjøre godt
og hjertene våre til å elske slik Jesus elsker oss.
Hellige Lukas, be for oss.
Amen.»
Så bar de penslene til vasken. Sunniva holdt glasset mens Rita skylte dem, og Teresa fikk tørke bordet med kluten.
Akkurat denne ettermiddagen gikk ryddingen ganske rolig for seg. Andre dager kunne jentene krangle om den samme penselen, og mamma måtte flere ganger be dem rydde. Men de kunne alltid si unnskyld og prøve igjen.
Da bildene var tørre, hjalp mamma dem med å henge dem opp rundt Maria-plakaten.
Teresa tok et skritt tilbake og så nøye på bildet sitt.
«Se, mamma! Maria har masse sol rundt seg!» sa hun fornøyd.
«Ja, da har hun solskinn, selv om det regner ute,» svarte mamma med et smil.
«Med pensel og farger hadde Teresa skapt noe som gledet de andre. Lukas brukte evnene sine til å hjelpe syke som lege og fortelle om Jesus som evangelist. Du kan også glede og hjelpe andre med det du kan. Selv små ting betyr mye når de gjøres med kjærlighet.»