Septembermorgen på Maram
Det var en deilig septembermorgen på Maram. Solen sto allerede høyt over øya, og fuglene kvitret livlig i trærne rundt huset. På kjøkkenet var stemningen full av forventning – slik den ofte er når noe godt er på gang.
Maram-jentene hadde tatt på seg sine fineste forklær, og i håret hadde de fletter og sløyfer. De hvisket og smilte mens mamma satte frem mel, sukker og egg på kjøkkenbenken. I vinduskarmen stod en liten bukett med hvite blomster. Et lyseblått bånd var knyttet rundt vasen, og ved siden av stod et lite bilde av Jomfru Maria.
Det var nemlig ingen vanlig dag.
Bursdag og baking
«Er det noen som vet hvem som har bursdag i dag?» spurte mamma med et smil mens hun satte frem resten av ingrediensene.
«Den hellige Maria!» svarte Sunniva ivrig og strakte hånden i været, som i klasserommet.
«Riktig,» sa mamma. «Den 8. september feirer Kirken at Guds mor, Jomfru Maria, ble født. Maria er også vår mor i himmelen.»
Mamma hadde bestemt at de skulle bake en bursdagskake for å feire henne – en enkel, men vakker kake med krem og blåbær. De brukte blåbær fordi blått er en farge som ofte forbindes med Maria. På mange bilder har hun en blå kappe eller et blått belte. I kirken er den liturgiske fargen på denne festen hvit – gledens og festens farge.
«Det er fint å lage noe med egne hender når vi feirer Marias fødsel,» sa mamma. «Maria brukte hendene sine til å hjelpe og vise omsorg. Ja, hun ga hele livet sitt til Gud.»
Mens de pisket egg og målte opp mel, begynte mamma å fortelle:
Snakk sammen
Hvorfor bruker jentene blåbær i kaken til Maria?
Joakim og Anna
«Vi vet ikke nøyaktig hvor Maria ble født, eller hvordan fødselen hennes var. Bibelen forteller heller ikke hva foreldrene hennes het. Men en svært gammel kristen fortelling sier at de het Joakim og Anna. Den skal dere få høre nå.»
«Ifølge den gamle fortellingen var Joakim og Anna glade i Gud og ba mye. De hadde vært gift i mange år uten å få barn, og det var tungt for dem.»
Rita så opp fra kakeformen hun smurte med smør.
«Var de veldig lei seg?» spurte hun.
«Ja,» svarte mamma. «Fortellingen sier at Joakim en gang dro ut i ørkenen for å faste og be i førti dager. Anna ble hjemme og ba under et laurbærtre. Da viste en engel seg for dem begge og fortalte at de skulle få en datter. Hun skulle hete Maria.»
Navnet Maria og gleden i Jerusalem
«Hvorfor heter hun egentlig Maria?» spurte Rita. «Hva betyr navnet hennes?»
Mamma nikket.
«På hebraisk er Maria det samme navnet som Mirjam. Det var også navnet til søsteren til Moses i Det gamle testamentet.»
«Så Maria og Mirjam er det samme navnet?» spurte Sunniva overrasket.
«Ja,» svarte mamma. «Vi vet ikke sikkert hva navnet opprinnelig betyr. Men for kristne har navnet Maria blitt et navn som minner oss om tro, kjærlighet, tillit og lydighet til Gud.»
«Det er et vakkert navn,» sa Teresa stille.
«Ja,» sa mamma. «Og svært mange kvinner og jenter har fått dette navnet. Slik har navnet hennes blitt gitt videre gjennom mange generasjoner.»
Da Joakim og Anna hadde fått engelens budskap, ble de fylt av stor glede. De skyndte seg for å møte hverandre ved en av byportene i Jerusalem. I senere kristen tradisjon ble denne porten kalt Den gylne port.
«Oi, så glade de må ha blitt!» utbrøt Sunniva.
«Ja,» sa mamma. «Ifølge den gamle fortellingen hadde Gud hørt bønnene deres. Og den lille jenta som ble født, skulle en dag bli Jesu mor.»
Morgenlyset før solen
«Da var hun virkelig spesiell,» sa Sunniva, som lyttet nøye.
«Det stemmer,» svarte mamma. Hun stanset litt og så ut av vinduet. Solen glitret i sjøen utenfor Maram.
«Vet dere hvorfor Kirken gleder seg så mye over at Maria ble født?» spurte hun.
Jentene ristet på hodet.
«Fordi fødselen hennes var som det første morgenlyset før solen står opp. Da Maria kom til verden, nærmet tiden seg da Jesus skulle bli født. Han var Messias – den frelseren Gud hadde lovet, og som Guds folk hadde ventet på gjennom mange generasjoner. Jesus kom for å frelse oss og føre oss nærmere Gud. Han er verdens lys, og Maria skulle bli moren hans.»
«Så hun var litt som den lyse himmelen før solen kommer?» spurte Rita.
«Ja,» svarte mamma. «Marias fødsel var et tegn på at noe stort og vakkert var på vei.»
Mamma rørte videre i deigen.
«Og vet dere?» fortsatte hun. «I kirkeåret feirer vi tre helt spesielle fødselsdager. Vi feirer Jesu fødsel i julen, Johannes Døperens fødsel og Marias fødsel. Vanligvis minnes vi helgenene på dagen da de døde og kom hjem til Gud. Men Maria og Johannes fikk helt spesielle oppgaver i Guds plan.»
Snakk sammen
Hva tror du mamma mener når hun sammenligner Marias fødsel med morgenlyset før solen kommer?
Festene i kirkeåret
«Hvorfor feirer vi henne akkurat den 8. september?» spurte Rita. Hun likte å vite slike detaljer.
«Det vet vi ikke helt sikkert,» svarte mamma. «Festen har blitt feiret på denne datoen i mange hundre år. Noen mener at datoen ble valgt fordi en kirke til ære for Maria ble innviet i Jerusalem denne dagen, på et sted der man mente at Maria kunne ha blitt født.»
«Den 8. desember feirer vi også en viktig fest for Maria,» fortsatte mamma. «Det er ni måneder før fødselsdagen hennes.»
«Er det da Jesus begynte å vokse i magen hennes?» spurte Sunniva.
«Nei,» svarte mamma. «Den festen handler om Maria selv. Den kaller vi Marias uplettede unnfangelse. Unnfangelse betyr det aller første øyeblikket et nytt menneske begynner å leve. Da Maria begynte å leve i magen til Anna, moren hennes, fylte Gud henne med en helt spesiell nåde og bevarte henne fra arvesynden.»
Rita tenkte seg om.
«Og ni måneder senere feirer vi at hun ble født!»
«Nettopp,» svarte mamma. «Feiringen begynte blant kristne i den østlige delen av Kirken. Senere spredte den seg til Roma og videre til resten av Kirken. I Roma ble festen markert med prosesjoner der de troende sang og ba.»
«Feiret folk i Norge også denne dagen?» spurte Rita.
«Ja,» svarte mamma. «Allerede i middelalderen var festen med i den gamle messeboken som ble brukt i Nidaros, byen som nå heter Trondheim. Norske kristne har altså feiret Marias fødsel i mange hundre år.»
Kaken blir ferdig
«Jeg vil også synge for henne!» sa Sunniva, og de begynte å nynne en enkel Maria-sang mens mamma satte kaken i ovnen.
Da kaken var ferdig, pyntet de den med krem og skrev «Gratulerer med dagen, Maria» med smeltet sjokolade.
De plasserte kaken midt på bordet, tente et lys og ba med stille glede:
Bønn og avslutning
«Hellige Maria, Guds mor, vi takker Gud for at du ble født. Takk for at du sa ja til Gud og ble Jesu mor. Be for oss, så også vi kan lytte til Gud og følge Jesus med tro og kjærlighet. Amen.»
Og kanskje steg jentenes glade sang og bønn helt opp til himmelen, der englene gledet seg sammen med dem over Maria.
Gratulerer med dagen, Maria, vår mor i himmelen!
Snakk sammen
Hvordan kan vi bruke hendene våre til å hjelpe andre, slik Maria gjorde?