Kastanjer og en stor bok
Det var blitt sent i september. Vinden strøk over øya Maram og fikk trærne til å svaie. Ute på sjøen kom små, hvite skumtopper til syne, og regnet trommet lett mot kjøkkenvinduet.
Inne var det varmt og fredelig. På bordet sto en kurv med epler som pappa hadde plukket før regnet kom. Rita satt med matematikkboken foran seg, mens Sunniva hjalp Teresa med å legge kastanjene de hadde samlet tidligere på dagen, i rekker.
«Fem, seks, sju …» telte Teresa. Så kom armen hennes borti rekken, og kastanjene trillet utover bordet og ned på gulvet.
«Å nei! Nå må vi begynne på nytt!» sukket hun.
Pappa fanget en kastanje før den falt ned.
«Det gjør ikke noe,» sa han, og klappet henne på skulderen. «Noen ganger må vi begynne på nytt. Slik lærer vi.»
Mamma kom inn fra stua med den store Bibelen med bilder i. Mellom sidene lå fire smale bokmerker med forskjellig bilde på: et menneske med vinger, en løve, en okse og en ørn.
Teresa glemte straks kastanjene og ville se i boken.
«Hvorfor har det mennesket vinger?» spurte hun og pekte på det første bokmerket.
«Det er symbolet til den hellige Matteus,» svarte mamma. «Den 21. september feirer Kirken festdagen hans. Matteus var en av Jesu tolv apostler og en av de fire evangelistene.»
«Hva er en evangelist?» spurte Sunniva.
«Det er en som forkynner det glade budskapet om Jesus. De fire bøkene i Bibelen som forteller om Jesu liv, død og oppstandelse, kalles evangeliene. De er oppkalt etter de fire evangelistene som ifølge Kirkens tradisjon skrev dem: Matteus, Markus, Lukas og Johannes.»
Mamma la Bibelen midt på bordet og pekte på bildet med Matteus.
«Men før Matteus fulgte Jesus, hadde han et arbeid som gjorde at mange mennesker holdt seg unna ham,» forklarte mamma.
Rita skjøv matematikkboken til side og spurte:
«Hva arbeidet han med?»
«Han var toller.»
«Som de som arbeider på en grense?» spurte Rita.
Tolleren i Kapernaum
«Ja, omtrent slik. Matteus satt ved en tollbod i Kapernaum, en travel by ved Genesaretsjøen. Fiskere, kjøpmenn og reisende kom forbi med varer som de blant annet skulle selge på markedet. Da måtte de betale toll, altså penger til dem som styrte. Matteus regnet ut hvor mye de skulle betale, og tok imot pengene.»
«Da må han ha vært flink til å telle og rekne,» påpekte Sunniva.
«Det tror vi,» svarte mamma. «Han måtte kunne holde orden på penger og regnskap. Kanskje kunne han også flere språk, fordi mange forskjellige mennesker reiste gjennom byen. Men vi må være forsiktige: Bibelen forteller ikke hvordan Matteus hadde det som barn, eller hvor han gikk på skole.»
«Vet vi ingenting om da han var liten?» spurte Rita.
«Ikke noe sikkert. Vi tror at han vokste opp i Galilea og var jøde. Som andre jødiske gutter kan han ha lært bønnene og hørt fra de hellige skriftene i synagogen, der jødene samlet seg for å be. I evangeliene etter Markus og Lukas fortelles det om en toller som het Levi, sønn av Alfeus. I Kirkens tradisjon regnes han som den samme som Matteus. Men evangeliene forteller ikke hvorfor han hadde to navn.»
Pappa tok en kastanje mellom fingrene.
«Matteus betyr ‘Guds gave’,» sa han. «Det er et vakkert navn for en mann som skulle få et helt nytt liv.»
Mamma nikket.
«Tollerne var ikke godt likt. Landet lå under Romerrikets makt, og tollerne krevde inn avgifter for herskerne. Noen tollere krevde mer enn de skulle og beholdt resten selv. Derfor trodde mange at alle tollere var uærlige.»
«Var Matteus uærlig?» spurte Rita.
«Det vet vi ikke,» svarte mamma. «Bibelen sier ikke at Matteus lurte noen, så det skal vi ikke påstå. Men menneskene så hvilket yrke han hadde og dømte ham raskt. Mange ville ikke spise sammen med tollere eller ha dem som venner. De tenkte kanskje at en mann som Matteus aldri kunne bli en av Guds nærmeste.»
Regnet slo hardere mot kjøkkenvinduet. En stund var det bare lyden av dråpene og vinden som fylte kjøkkenet.
«Matteus må ha vært ensom,» sa Sunniva etter en stund.
«Kanskje,» sa mamma. «Han hadde kanskje mange penger, men savnet noe som penger ikke kunne kjøpe. En dag satt han som vanlig i tollboden. Foran ham lå mynter, regnskap og varer som skulle telles. Da kom Jesus forbi.»
Jesus sier: «Følg meg!»
Mamma åpnet Bibelen og fant fortellingen om hvordan Jesus kalte Matteus.
«Jesus så Matteus sitte i tollboden og sa til ham: ‘Følg meg!’»
«Bare det?» spurte Teresa.
«Bare det,» svarte mamma. «To korte ord.»
«Men hvorfor valgte Jesus akkurat ham?» spurte Rita. «Det var sikkert mange andre som folk syntes var bedre.»
«Ja, det kan du si,» sa pappa. «Evangeliet forteller ikke hvorfor Jesus valgte akkurat Matteus. Men det viser oss noe viktig om Jesus: Han så ikke bare en toller som andre holdt seg unna. Han så hele Matteus. Han så hvem Matteus virkelig var, og hvem han kunne bli dersom han tok imot kallet.»
«Så Jesus ventet ikke til Matteus var blitt perfekt?» spurte Sunniva.
«Nei,» svarte mamma. «Jesus kalte ham midt i det gamle livet hans til noe nytt. Jesus kaller ikke bare mennesker som allerede har fått alt til. Han kommer for å frelse syndere og gjøre livet deres nytt.»
«Hva svarte Matteus da?» spurte Rita. «Svarte han ja?»
Mamma smilte.
«Han holdt ingen lang tale. Evangeliet sier at han reiste seg og fulgte Jesus.»
Teresa reiste seg så fort fra stolen at den skrapte mot gulvet.
«Slik?» spurte hun.
Alle lo.
«Kanskje omtrent slik,» sa pappa. «Matteus lot tollboden stå. Han kunne ikke vite alt som ventet. Likevel stolte han på Jesus og gikk med ham.»
Rita så på regnet utenfor.
«Det var modig. Hvis han forlot arbeidet, kunne han vel ikke bare komme tilbake dagen etter?»
«Det vet vi ikke,» svarte mamma. «Men Matteus var villig til å forlate arbeidet og det trygge livet han kjente for noe større: et liv sammen med Jesus. Hos Ham lærte han å leve hellig, og Jesus viste ham veien til det evige livet hos Gud.»
Et måltid med Jesus
«Og han lot ikke det nye livet være en hemmelighet,» la pappa til.
«Hva gjorde han?» spurte Rita.
«Han holdt et stort måltid hjemme hos seg. Jesus og disiplene kom, sammen med mange tollere og andre gjester. Blant gjestene var det mange som folk kalte syndere.»
«Hvorfor fikk de lov til å komme da?» spurte Teresa.
«Fordi Jesus ikke avviste dem,» svarte mamma. «Men noen mente at Han ikke burde spise sammen med slike mennesker. Derfor spurte de disiplene hvorfor Han gjorde det. Jesus hørte dem og svarte: ‘Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.’ Så la Han til: ‘Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.’»
Teresa så undrende på mamma.
«Men var de syke?»
Mamma smilte. «Jesus mente at de trengte hjelp til å vende seg bort fra synden og komme nær Gud,» svarte hun. «Akkurat som en lege hjelper den som er syk, kom Jesus for å tilgi synderne og hjelpe dem til å leve på en ny måte. Han sa tydelig fra om det som var galt, men sluttet aldri å elske dem.»
«Så de andre fikk også møte Jesus hjemme hos Matteus?» spurte Rita.
«Ja. Noe av det første Matteus gjorde etter at han begynte å følge Jesus, var å invitere Ham hjem til et stort måltid. Han hadde selv møtt Jesu kjærlighet og tilgivelse, og nå åpnet han hjemmet sitt slik at andre også fikk møte Ham.»
Apostelen og evangelisten
Mamma bladde videre i Bibelen.
«Fra den dagen gikk Matteus sammen med Jesus. Han ble valgt til en av de tolv apostlene. Apostel betyr en som er sendt. Matteus lyttet til Jesus, lærte av Ham og så Ham helbrede syke. Han fulgte Jesus på veiene og gjennom landsbyene, og de spiste sammen.»
«Var han med under det siste måltidet også?» spurte Rita.
«Ja, som en av de tolv var han der da Jesus ga disiplene sitt legeme og blod. Da Jesus ble arrestert, ble disiplene redde og flyktet. Men etter oppstandelsen møtte den levende Jesus dem igjen.»
«Matteus også?»
«Ja. Matteus var blant apostlene som fikk se at Jesus virkelig hadde stått opp fra de døde. Før Jesus fór opp til himmelen, sendte Han dem ut for å gjøre alle folkeslag til disipler og lovet dem: ‘Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.’ Etter Jesu himmelferd ventet Matteus og de andre i bønn. Den hellige ånd ga dem kraft til å forkynne.»
Pappa pekte på navnet øverst på siden.
«Derfor kaller vi ham både apostel og evangelist. Helt fra Kirkens første tid har kristne knyttet dette evangeliet til Matteus. En gammel tradisjon forteller at han samlet Jesu ord. Evangeliet vi leser, er bevart på gresk, og gjennom det blir vi kjent med det Jesus sa og gjorde.»
Sunniva strøk fingeren forsiktig over siden.
«Hva er spesielt med Matteusevangeliet?»
«Det viser ofte hvordan løftene i Det gamle testamentet blir oppfylt i Jesus,» svarte pappa. «Det forteller at Jesus er Immanuel, som betyr ‘Gud med oss’. Der finner vi også mye av det Jesus lærte disiplene, blant annet Fadervår, lignelsene om himmelriket og ordene om å elske Gud og vår neste.»
«Og evangeliet ender med løftet om at Jesus alltid er med oss,» sa mamma. «Det er som en ramme rundt hele fortellingen: Gud kom for å være sammen med menneskene, og den oppstandne Jesus forlater ikke Kirken sin.»
Rita tenkte seg om.
«Kanskje Matteus var flink til å huske og skrive ned ting fordi han hadde arbeidet med regnskap?»
«Hvem vet,» svarte mamma. «Det er i alle fall en fin tanke at Jesus kan bruke evnene våre på en ny måte. Matteus hadde vært vant til tall, penger og til å skrive ned det som var viktig. Kirken husker ham som evangelisten som hjalp mennesker med å ta vare på Jesu ord. Det han kunne, behøvde ikke kastes bort. Det kunne bli en gave når det ble gitt til Jesus.»
«Så Jesus tok ikke bare bort det gamle,» sa Rita. «Han gjorde noe nytt med hele Matteus.»
«Nettopp.»
«Hva skjedde med ham senere?» spurte Sunniva.
Det Kirken husker om Matteus
Mamma lukket Bibelen halvveis, men lot hånden ligge mellom sidene.
«Der må vi igjen skille mellom det vi vet sikkert, og det tradisjonen forteller. Det nye testamentet nevner Matteus sammen med apostlene etter Jesu oppstandelse. Gamle kristne forfattere forteller at han først forkynte for sitt eget folk. Senere tradisjoner sier at han reiste til andre land, men de er ikke enige om hvor.»
«Ble han drept fordi han fortalte om Jesus?» spurte Rita.
«Kirken ærer ham som martyr, det vil si et vitne som ga livet sitt for troen. Men de gamle fortellingene sier forskjellige ting om hvor og hvordan han døde. Derfor kan vi ikke fortelle detaljene som om vi var helt sikre på dem. Kirken husker Matteus som en apostel som var trofast mot oppdraget Jesus hadde gitt ham.»
«Hvor er han begravet?» spurte Sunniva.
«Ifølge en gammel tradisjon finnes relikviene hans i katedralen i Salerno i Sør-Italia. Relikvier er jordiske rester eller ting som minner oss om en helgen. De hjelper Kirken til å huske at de hellige var virkelige mennesker som levde med Gud.»
Teresa pekte igjen på bokmerket.
«Hvorfor har Matteus akkurat det bildet på bokmerket sitt?»
«Hver av de fire evangelistene har fått sitt eget symbol i kunsten,» svarte pappa. «Matteus’ symbol er et menneske, ofte fremstilt med vinger. Det passer fordi evangeliet hans begynner med Jesu slekt og forteller at Guds Sønn virkelig ble menneske. Fordi han er evangelist, blir han også ofte malt med en bok eller en penn. Noen ganger står en engel ved siden av ham.»
Å følge Jesus i hverdagen
Ute hadde regnet begynt å stilne. Mellom skyene kom en stripe med gyllent kveldslys til syne. Den traff de våte rutene og fikk dråpene til å glitre.
«Hva kan vi gjøre for å ligne Matteus?» spurte Rita.
Mamma så på de tre jentene sine.
«Først kan vi huske at Jesus ser hele mennesket. Da skal heller ikke vi bestemme at noen er håpløse på grunn av noe de har gjort, et rykte de har fått eller en gruppe de tilhører.»
Rita tenkte på en jente i skolegården som ofte sto alene.
«Da kan det å følge Jesus være å gå bort til den ingen andre vil leke med,» foreslo hun.
«Ja,» sa mamma. «Jesus møtte Matteus da andre holdt avstand. Vi kan følge Jesus ved å se den som andre overser.»
«Og vi kan få tilgivelse og reise oss når vi har gjort noe galt,» sa pappa. «Vi behøver ikke bli sittende fast i skammen og tenke at vi aldri kan forandre oss. Når vi ber om unnskyldning, gjør vi opp så godt vi kan og kan begynne på nytt med Jesus.»
Sunniva så på kastanjene som fremdeles lå spredt utover bordet.
«Akkurat som når rekken blir ødelagt og vi må begynne igjen?»
«Ja,» sa pappa. «Bare mye viktigere.»
«Og så kan vi fortelle andre om Jesus,» fortsatte mamma. «Vi kan fortelle at Han elsker oss og kaller oss til å følge Ham. Vi kan også vise andre den kjærligheten, tilgivelsen og hjelpen vi selv har fått. Matteus inviterte mennesker hjem til seg, der de fikk møte Jesus. Vi kan gi andre plass ved bordet vårt eller la dem være med i leken.»
Teresa samlet kastanjene med begge hendene.
«Og når Jesus sier ‘Følg meg’, skal vi reise oss!»
«Det skal vi øve på hele livet,» sa pappa.
Mamma åpnet Bibelen igjen og fant fortellingen om hvordan Jesus kalte Matteus. Så gjentok hun de to korte ordene:
«Følg meg!»
Denne gangen var det ingen som svarte med en gang. Ordene ble liggende i stillheten, som om Jesus ikke bare hadde sagt dem til en toller i Kapernaum for lenge siden, men også til hver og en av dem der i stua.
Vi ber sammen
Så foldet mamma hendene, og de ba.
«Herre Jesus, Du så Matteus og kalte ham til et nytt liv. Hjelp oss å høre når Du kaller. Gi oss mot til å reise oss, følge Deg og se med kjærlighet på dem som andre går forbi. Lær oss å bruke det vi kan til glede for Deg og for andre. Den hellige evangelisten Matteus, be for oss. Amen.»
Vinden hadde løyet. Rita lukket matteboken, Sunniva la kastanjene tilbake i rekker, og Teresa telte fra begynnelsen igjen.
Den gangen sa Jesus til Matteus: «Følg meg.» De samme ordene sier Han også til deg. Matteus reiste seg og fulgte Ham. Hva vil du svare?